– Nå må det gjøres noe med klasseskillene i Oslo-idretten

– Det har vært snakk om sosiale forskjeller i Oslo-idretten i mange år, men det gjøres for lite. På alle andre områder fordeler vi midler til barn og unge ut ifra at det skal jevnes ut levekår, og gi folk like muligheter. Men det gjøres ikke innen idretten. I første omgang foreslår vi i Grorud IL at dette gjøres i Oslo, og forhåpentlig vil det utløse en synergieffekt, slik at dette skjer i hele landet. Nok er nok nå, sier en engasjert Jan Bøhler til Dagsavisen.

11. juni er det kretsting i Oslo Idrettskrets. Dit har Grorud IL sendt inn et forslag om utjevning av forskjeller, som de håper idrettslag i hele byen kan samle seg om.

– Alle som er opptatt av gode forebyggende idrettstilbud til barn og unge, bør støtte utjevning av forskjeller. Vi mobiliserer til et møte i Groruddalstinget om forskjeller i idretten. Det avholdes 9. mai på Furuset. Vi har allerede vært i kontakt med flere av klubbene i området, og vil forhåpentlig ha bred støtte på kretstinget i juni. Målet er at alle klubbene i Oslo vil stille seg bak. Også vestkantklubbene, sier Jan Bøhler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lysene av øst i byen

I en tid hvor det avdekkes stadig hardere oppvekstmiljøer nord, sør og øst i Oslo, med gjengdannelser og omfattende salg og bruk av narkotika, og hvor aktørene blir stadig yngre, opplever vi at det vinterstid er full aktivitet på fotballbaner vest i byen, mens det i store deler av byen ellers er stengte idrettsanlegg fordi klubbene ikke har råd til å drifte dem.

– I Oslo bystyre er det bred politisk enighet om å bruke sosiale kriterier for å utjevne forskjeller. Dette gjøres når midler til bydeler og til barn og unge fordeles. Men idretten henger etter. Det bor nå cirka 140.000 mennesker i Groruddalen. Tar vi så med Oslo indre øst, samt Oslo sør, så snakker vi om en befolkning på rundt 350.000 mennesker. Det bør være åpenbart for alle at det å satse på idrett vil lønne seg kolossalt i disse områdene.

– Hvilke kostnader snakker vi om?

– Mye kommer innunder dette, men vi kan for eksempel si at i Grorud IL, koster det 3600 kroner i treningsavgift for unger fra 13 år og oppover. I tillegg kommer kontingenten på 350 kroner, og en ekstra avgift for vintertrening på 1.100 kroner. Totalt 5.050 kroner. For de under 13 år, er summen 1950 kroner. I vårt nedslagsfelt, er det mange sosialt vanskeligstilte foreldre, så vi gjør alt vi kan for å holde kostnadene lavest mulig. Likevel blir dette svært mye penger for familier i vår del av byen. For å unngå at de med dårligst råd blir ekskludert har vi som klubb heldigvis mulighet for å søke bydelen om støtte til å la disse ungene få fortsette med idrett, sier Bøhler.

Les også: Daniel Fredheim Holm blir VIF-kaptein i 2018 (DA+)

Akademier i vest

– Det kan bli dyrere også?

– Ja. Vi vet at det i flere klubber vest i byen, hvor foreldrene har helt andre muligheter til å stille opp, fort kan koste 10.000 til 20.000 per barn eller ungdom for å være med for fullt. Da snakker vi om deltakelse på fotballakademier, i cuper, samt reiser og treningsopphold.

– Unge går fra idrett til belastede miljøer ellers i byen?

– Det er en åpenbar fare for det, ja. Vi vet veldig godt at mange unge holder seg unna rusmidler og gjenger hvis de får meningsfulle tilværelser i idrettslag. Der vil de oppleve mestring gjennom systematisk trening og sosial omgang med andre. Ved å stå sammen og jobbe mot felles mål. Slikt smitter over på skolearbeid også. Idretten lærer ungene å få struktur, og å oppføre seg i samspill med andre. Vi ser flere eksempler på at såkalte viltre og urolige unge gutter som sliter med konsentrasjon og skolearbeid, hevder seg på idrettsbanen, og får den nødvendige blomstringen der.

Les også: Vil bli Vålerengas mann i fotball-VM (DA+)

Verst på vinteren

«I Groruddalen møtes ungdommen av vinterstengte baner. På vestkanten tilbys barna kunstgress med undervarme», skrev journalist Lars Johnsen i fotballmagasinet Josimars andrenummer i år.

Mens Oslo, med til sammen 666.000 innbyggere, har 93 kunstgressbaner, ligger bare 16 av dem i Groruddalen. Det bor 140.000 mennesker her.

Og mens Groruddalen akkurat fikk sin første bane med undervarme, har Oslos nabokommune, som også ligger under Oslo fotballkrets, 33 kunstgressbaner, åtte av dem med undervarme, ifølge Josimar. Bærum har 15.000 færre innbyggere enn Groruddalen.

– Hvordan er forskjellene på øst og vest i Oslo-fotballen?

– Forskjellen er sånn at en klubb som Heming har flere vintervarma fotballbaner enn det er i hele Groruddalen, sier Josimar-redaktør Frode Da Costa-Lia.

– I vinter var det en og en halv bane i hele Groruddalen det gikk an å spille fotball på. Den halve banen har ikke vintervarme. Og på toppen av det hele: Den nekta kommunen å måke.

Da Costa-Lia forteller at forskjellene på øst og vest er store, også på hvor mye det koster å spille fotball der.

– Grunnen til at det er så dyrt å spille fotball på vestkanten er ikke at klubbene er kalde kynikere som tar ut gigantisk utbytte. Grunnen er at kostnadene ved å varme en kunstgressbane er så store. Foreldrene får kostnadene.

– Hvordan kan dette løses?

– Det må komme noe offentlig støtte som kan sikre vinterdrift, særlig i Groruddalen. Jeg tror det ville ha stor samfunnsnyttig effekt.

– Det bygges mye kunstgressbaner for tida?

– Ja, men å bygge dem er ikke det store problemet. Selv om det fortsatt er områder hvor det er altfor få, særlig rundt Oslo nord og sentrum. Men hovedproblemet er jo driftskostnadene på vinterstid.

Les også: Elsker Kjelsås, ikke Skeid (DA+)

Frir til forbundene

Jan Bøhler fortsetter;

– Dette bør ikke bare være en sak for Oslo Idrettskrets, men et anliggende for hele landet. Jeg mener Norges Fotballforbund og Norges idrettsforbund har vært for unnfallende i disse spørsmålene. Det har kommet noen enkelttiltak. Som integrering- og storbymidler, men ingen tiltak som gjelder de grunnleggende støtteordningene.

Hvis de får gjennomslag i Oslo Idrettskrets, satser Grorud IL på å ta kampen mot ulikhetene videre til Norges Fotballforbund og Norges idrettsforbund.

– Vi vil be om at idretten samlet tar ballen for bedre å skape like muligheter for barn og unge i hele landet, uavhengig av familiens lommebok. Idrettsbevegelsen må se hvilket potensial det ligger i dette, sier Bøhler.

– Det bor flere mennesker i de mest berørte områdene nord, øst og sør i Oslo enn i hele Bergen, som er landets nest største by. Vi kan ikke lenger se på at anleggene her ligger nede vinterstid grunnet manglende midler til drift. Det koster mellom 200.000 og 300.000 kroner å drifte en kunstgressbane om vinteren, selv uten undervarme.

– Sistnevnte gir langt bedre treningsforhold, men når klubbene må betale både investeringer, energiutgifter, og fjerning av is og snø, er undervarme langt utenfor rekkevidde for de aller fleste klubbene i de områdene vi her snakker om.

Les også: Mener Skeid er favoritten (DA+)

Øker hele fordelingspotten

– Og da er det åpenbare forskjeller sammenlignet med situasjonen vest i Oslo?

– Ja, barn og unge får ikke like muligheter til å utvikle seg og drive med idretten sin hele året. Jeg vil presisere at det er veldig bra at klubbene på vestkanten får dette til, men jeg håper også klubbene der vil støtte våre forslag på kretstinget i Oslo Idrettskrets.

– Hvorfor skal de det?

– Lykkes vi med dette, vil den totale potten til alle klubbene i Oslo øke, det vil gavne hele oslofotballen. Og får vi ballen til å rulle over hele Oslo vinterstid, vil det utvilsomt gavne hele landet, ikke minst rekruttering til de ulike landslagene, avslutter Jan Bøhler.

Les også: KFUM-kapteinen holder unggutta i øra (DA+)