– Nå har jeg større frihet

– Hva betyr det for deg å jobbe?

– Oi, det er stort spørsmål. Det betyr å kunne være selvstendig. Jeg har større frihet til å gjøre hva jeg vil, fordi jeg tjener penger og betaler skatt. Det føles veldig godt, og jeg har veldig hyggelige sjefer som jeg er veldig fornøyd med, sier Asmelash Medhanie.

Asmelash Medhanie fra Eritrea og Ahmad Rashid fra Syria møter byråden for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl på Dr. Crunchy på Nydalen i Oslo, Rashids nye arbeidsplass. De er begge deltakere i jobb Oslo kommunes introduksjonsprogram, og har begge fått jobb.

I programmet fikk de norskundervisning, og veiledning til å søke praksisplass som senere skulle lede til fast arbeid. Rashid fikk den gangen jobb hos McDonalds, og Medhaniet hos Radisson Blue.

(saken fortsetter under bildet)

Asmelash Medhanie fra Eritrea jobber på hotell. Foto: Hennika Lillo-Stenberg 

Rekordhøye nivåer i byen

To bydeler i Oslo har fått flest flyktninger i arbeid og utdanning:

* Bydel Grünerløkka har en måloppnåelse på 93 prosent, og bydel Gamle Oslo har 88 prosent.

* Gjennomsnittlig ligger hele Oslo på 64 prosent, som er en økning på 47 prosentpoeng fra i fjor.

* Selv om mange bydeler har løftet seg, ligger noen fortsatt nede på førtitallet, og versting-bydelene ligger på vestkanten.

For å få alle bydelene til over Oslosnittet, har byrådet samlet erfaringer fra de suksessfulle bydelene, og utviklet Oslostandaren. Tone Tellevik Dahl er veldig fornøyd med at Oslo er best i landet, men er bekymret for ulikheten i bydelene.

– Vi er én by. Uavhengig av hvilken bydel du bor i, ønsker jeg at det skal være lik mulighet for å komme ut i jobb eller utdanning, sier hun.

Fra Syria til Rognan

Ahmad Rashid snakker godt norsk, og er snart ferdig med det toårige programmet. Da han kom til Norge i 2015, ble han plassert på Rognan asylmottak i Nordland. Overgangen fra storbyen Homs i Syria til lille Rognan var overveldende, men der traff han syriske Hussam Bakkar og den norske nyutdannede legen Mathias Hygen.

De tre skulle senere samarbeide om gatekjøkkenet Dr. Crunchy i Oslo. Den første sjappa startet de opp på Aleksander Kiellands plass og den andre i Nydalen. Snart åpner de i en tredje avdeling i sentrum.

Les også: – Vi kommer hit til Norge og starter på null – da kan vi ikke si at vi ikke vil ha den og den jobben (+)

Selvstendig

Asmelash Medhanie forteller at han var skeptisk til å motta veiledning fra Nav i begynnelsen, fordi han mye heller ville jobbe.

– Det er et godt tilbud, men jeg vil klare meg selv.

På Radisson Blue jobber han både som servitør, i oppvasken og steller i stand til konferanser.

Høyere utdanning

Medhaniet hadde allerede erfaring som resepsjonist og hotellmanager fra Eritrea.

– Jeg har jo egentlig mer kompetanse og utdanning. Jeg har jobbet i hotellbransjen i hjemlandet mitt, og jeg har en bachelor i natur- og miljøvern, men det har vært veldig vanskelig å finne en relevant jobb, sier Medhaniet.

Rashid er utdannet byggingeniør fra Russland, og ønsker å komme tilbake til byggebransjen om noen år.

– Jeg kunne jo assistert en ingeniør vil jeg tro, men de fleste arbeidsplasser krever B2 nivå i norsk, mens i opplæringen får vi bare B1.

Tellevik Dahl peker på at de har mulighet til å videreutdanne seg om noen år.

– Det å komme seg inn i arbeidslivet, betyr jo at du egentlig har alle muligheter. Med en inntekt kan dere ta nye valg knyttet til arbeid eller utdanning framover.

Bydel for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (AP). Foto: Hennika Lillo-Stenberg 

Bydelsjobber

Bydelene som har fått flest i arbeid har etablert egne arbeidsplasser for dem som ikke snakker så godt norsk.

Rashid hadde kommet langt med språket da han fikk sin første jobb i McDonalds, og tror det hadde stor betydning. Selv om han hadde kommet langt med språket, var det ikke alltid så lett.

– Det var absolutt vanskelig til tider, fordi jeg forsto ikke alltid hva kundene sa.

Medhaniet er enig, og i og med at han jobber på hotell har han flere engelsktalende kollegaer og gjester.

– Men mange nordmenn foretrekker å snakke engelsk med meg, selv om jeg snakker en del norsk. Det er jo dumt.

Les også: «Norge har plass og råd til å ta imot flere innvandrere»

Terpe språket

Ahmad Rashid lærte seg flytende russisk i løpet av de seks årene han bodde der. Det var lettere å lære russisk fordi han fikk praktisert språket ute blant folk.

– Nå har jeg gått på introduksjonsprogrammet i ett år, men jeg syns bare de første seks månedene av språkopplæringen var effektive. Etter det synes jeg ikke jeg kom noe lenger med språket av å sitte inne i et klasserom, vi trenger å være ute blant folk og bruke språket. Jeg har lært så mye mer på språkkafeen til OsloMet og på jobb, sier Medhaniet.

– Har dere begynt å se på noen måter å gjøre språkopplæringen mer praksisrettet?

– I voksenopplæringen har de fått i oppdrag å se på mer praksisrettede språkopplæringer både for dem som jobber i Oslo kommune som ikke har godt nok språknivå, men også for nyankomne flyktninger Introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen må jobbe tettere sammen så vi kan få en bedre språkopplæring, sier Tone Tellevik Dahl.

– Det at bydelene skaper arbeidsplasser er vel ikke nok, hvordan kan eksisterende bedrifter bli flinkere til å ansette?

– Bydelene må trygge arbeidsgiverne på at dette er gode kandidater, og det trenger ikke nødvendigvis eksistere en ferdig stilling til disse. De må tenke litt mer kreativt rundt arbeidsoppgaver som kan gjøres selv om man kanskje ikke kan språket eller har riktig utdanning. I Gamle Oslo har de jobbet mye med arbeidsgivere for å prøve å definere arbeidsoppgaver fordelt på mange ulike stillinger, og så har de klart å samle arbeidsoppgavene slik at en kandidat fra introduksjonsprogrammet faktisk får en full praksisplass ved å da hente ut arbeidsoppgaver fra ulike stillinger. Vi skal gi god veiledning til studentene våre, men arbeidsgiverne trenger også god oppfølgning og veiledning fra kommunen, sier Tellevik Dahl.