Mistet kona, fikk lungebetennelse, drypp og infarkt

For ett år siden kunne Hans Rognstad (84) knapt stå på beina.

En bratt trapp fører opp til annen etasje i det hvitmalte gamle gårdshuset på Øvre Kalbakken gård på Rødtvet i Groruddalen. Tidligere prost og sogneprest Hans Rognstad (84) sitter i stua i en lakserosa stol. Der kunne han fort blitt sittende.

For ganske nøyaktig ett år siden var Hans langt nede. Han hadde mistet kona si Kari etter nærmere 60 års ekteskap. De siste to årene var hun pleiepasient hjemme. Dessuten hadde Hans vært igjennom både ett hjerteinfarkt, en lungebetennelse og et drypp de siste årene.

En natt falt han om på baderomsgulvet, og ble liggende til langt utpå formiddagen neste dag.

– Jeg hadde ingen krefter i beina, og ingen teknikk for å komme meg opp.

Etter sykehusopphold og påfølgende rehabiliteringsopphold på Solvang helsehus på Teisen, kom Hans hjem.

– Jeg var veldig redusert, dårlig til å gå og fikk ikke til noe særlig i det hele tatt.

Les også: Gutta som herja på Oslo øst

Treningsteam

Da sto et innsatsteam fra bydel Grorud klar for å møte han.

– Målet er å hjelpe brukeren til å komme tilbake til hverdagen med fokus på hvilken aktiviteter brukeren selv ønsker, forteller fysioterapeut Tove Johansen fra Oslo kommune.

Hverdagsrehabilitering er et tilbud fra kommunen, bestående av et kortvarig opplegg for eldre som bor hjemme. Et tverrfaglig team jobber intensivt med den eldre i fire uker, der målet er å sette dem i stand til å mestre hverdagens små og store utfordringer. I fjor var det 82 personer som gjennomførte hverdagsrehabilitering i bydelen.

– Styrke og balanse er viktig, sånn at de eldre vedlikeholder gangfunksjonen. Det å kunne reise seg fra en stol, og å komme seg på toalettet selv. Hvis man er passiv og ikke kommer seg ut, kan det fort gå nedover fysisk og psykisk, sier Johansen.

Det kjenner Hans Rognstad seg igjen i.

– Jeg følte meg hemmet og begrenset, og ble sittende mye inne.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tre mål

Det var Satu Kohlemainen som ble Hans sin hjemmetrener da de startet opp hverdagsrehabiliteringen i fjor på samme tid.

Sammen satte de seg flere mål. Å gå til T-banen på Kalbakken, å gå til nærbutikken, og ikke minst – å komme seg opp fra gulvet etter et fall.

I fire uker trente de en times tid hver dag. Det var øvelser som knebøy, utfall, ulike balanseøvelser – og hjemmelekser.

– De vet jeg ikke om jeg gjorde, men, ler Hans.

Lekser eller ei, hjemmetrener Satu forteller at Hans var veldig motivert, hadde klare mål og rask fremgang.

Les også: Ranveigs hund bitt til blods

Savner kona

Nå er det gått ett år siden Hans var med på treningsprogrammet. På tross av mer sykdom, som har satt Hans noe tilbake, klarer han seg helt selv i hjemmet. Han har kun hjelp til rengjøring hver tredje uke. Mat lager han selv, selv om han påstår at han er en elendig kokk, og han føler seg sterkere i kroppen enn på lenge.

Han går på en treningsgruppe på Grorudhuset i regi av bydelen en dag i uka, med styrke og balansetrening i fokus. Det er en kilometer hver vei. I vinter har han fått taxi, men nå er planen å begynne å gå igjen, i hvert fall ene veien, forteller Hans.

– En vei er bedre enn ingen vei, supplerer Satu.

Etter at kona Kari døde har det blitt tomt i huset. Selv om sønnen med familie bor i etasjen under, er det er rart å være alene.

– Jeg prøver å komme i gang med dagen fra 08-tida. Da lager jeg frokost, og etterpå setter jeg meg på kontoret og skriver litt.

En erindringsbok skal etter planen være ferdig til høsten. I oktober fyller han 85 år.

– Jeg har fremdeles tunge stunder. Det svinger litt, sier den pensjonerte presten.

– Men jeg hadde det tyngre i fjor.