Nyheter

Mer skjerm og mindre pasienttid for legene

Sykehuslegene bruker i dag åtte timer mindre i uken på pasientene enn hva de gjorde for 15 år siden. Mye av årsaken ligger i utdaterte datasystemer.

IKT skal hjelpe leger i arbeidet og frigjøre tid til pasientene. Men hverdagen for dagens leger er gjerne ikke slik.

– Problemet er at vi ikke har noen måte å kommunisere raskt og effektivt på når det haster, sier Kristin Utne, som er lege i spesialisering i hematologi og leder av Yngre Legers Forening.

Sykehuslegene bruker åtte timer mindre i uken på pasientrettet arbeid i dag enn for 15 år siden, ifølge en undersøkelse publisert i 2018 av LEFO (Legeforskningsinstituttet/Legeforeningen).

Skal spesialistene dokumentere arbeid må de jobbe i ulike systemer. Legen må logge seg inn, plotte inn personnummer på pasienten og fylle inn de samme dataene i opptil seks ulike systemer. Dette er tidkrevende.

Les også: Frykter jordmorflukt fra Ahus

Kamp mot datasystemer

Dagsavisen møter Utne og fastlege og leder av Akademikerne, Kari Sollien på Ahus (Akershus Universitetssykehus).

Ahus har ansvar for innbyggerne i Follo og Romerike samt Kongsvinger, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog i Innlandet, og de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner.

I vandrehallen på sykehuset er det satte opp en rekke internetterminaler til bruk for pasienter. Ironisk nok står det «midlertidig ute av drift» på flere av dem. Noe det har stått i lang tid.

Les også: Mindre hus på sykehusene

Utne beskriver en vanlig arbeidsdag som sykehuslege som en kamp mot forskjellige datasystemer, og gir oss dette eksempelet:

– Når jeg tar imot en pasient som kommer til oss i ambulanse, med brystsmerter, kan jeg slå opp i våre journaler for å se om pasienten har vært hos oss. Journalsystemet er dårlig strukturert, og jeg må lete for å finne ut om pasienten tidligere har hatt hjerteproblemer. Men viser det seg at pasienten har vært på sykehus andre steder, som for eksempel Kongsvinger eller Drammen, må jeg ringe dit for å høre om de har dokumentasjon på pasienten. Har de det, må de fakse over relevant info, sier Kristin Utne, og fortsetter:

– Har pasienten et alvorlig hjerteinfarkt, og kanskje må overføres til Rikshospitalet eller Ullevål må jeg ringe «hjertetelefonen» og si at vi vil ha en pasient raskt overført. Jeg må da sende over informasjon, men må stryke over navnet på grunn av personvern, og lage en kode på pasienten, som gjerne består av initialene og fødselsår. Dette må så fakses over. Så må jeg ringe og høre om de har mottatt faksen, før jeg kan ringe legen på Ullevål eller Rikshospitalet for å høre om de er enig med meg, sier hun oppgitt.

Bruker faks

Mens faksmaskinene for lengst har gått ut på dato i de fleste bedrifter, er de fortsatt et daglig hjelpemiddel på sykehusene.

Etter at pasienten er ferdig behandlet, må Utne bruke masse tid på journalføring.

– De som lager datasystemene kan mye om IT, men ingenting om hjerteinfarkt, sier hun oppgitt.

Les også: Nytt storsykehus splitter regjeringen

Ta med personellet

En ny medlemsundersøkelse om teknologi fra Akademikerne (juni 2019) viser at ledere ved norske sykehus er for lite interesserte i å ta i bruk ny teknologi, og at implementering av ny teknologi hemmes av redsel for å gjøre feil, mangel på tid og kompetanse.

– Helsepersonell må i langt større grad inkluderes i utvikling og implementering av ny teknologi på sykehusene. Det er de som skal bruke de nye løsningene, og de kjenner forbedringsbehovene ved systemene de har i dag. Å ta med helsepersonell i disse prosessene øker sjansen for et vellykket resultat, sier fastlege og leder av Akademikerne, Kari Sollien til Dagsavisen.

Les også: Sykepleiere og leger reagerer på Frp-utspill

Både Utne og Sollien er oppgitt over at de ikke har de støtteverktøyene som gjør hverdagen deres effektiv.

– Dersom legene kan bruke mindre tid foran dataskjermene får de mer tid til kontakt med pasientene. Bedre bruk av IKT kan gi bedre og tryggere medisinsk behandling og riktigere bruk av sykehusansatte tid og helsetjenestens ressurser. Skal nye systemer og ny teknologi fungere godt, må fagfolkene involveres langt mer slik at systemene blir brukervennlige og tilpasset legenes arbeid, sier Sollien.

Funn

Undersøkelsen underbygger det de egentlig visste fra før.

–  Det er stor enighet om problemstillingen, og ingen er overrasket over funnene, sier Utne og Sollien.

  • 44 prosent av de sykehusansatte mener manglende interesse fra ledelsen er en barriere mot å ta i bruk ny teknologi. Dette er høyere enn for alle andre sektorer. Til sammenligning er tallet 31 prosent i staten.
  • 39 prosent av de sykehusansatte mener redsel for å gjøre feil er en av de største barrierene mot å ta i bruk ny teknologi. Også dette er høyere enn alle andre sektorer. I privat sektor er tallet 28 prosent.
  • 66 prosent av de sykehusansatte mener mangel på tid er en barriere når det gjelder å få på plass ny teknologi.
  • 67 prosent av de sykehusansatte mener implementering av ny teknologi hemmes av manglende kompetanse.

– Det blir brukt mye penger på store utviklingsprosjekter, men de møter i liten grad klinikernes behov, sier Kari Sollien.

– Det lages store prosjekter som skal løse mye på en gang. Og de ender ofte opp med å løse de enkle tingene, som å sende klær fra A til B, et godt rørpostsystem eller selvinnsjekk for pasienter. Dette kan være fint, men det løser ikke problemene til klinikerne, sier Utne.

Effektiv hverdag

Hun ønsker en hverdag med effektiv behandling av pasientene.

– Slik det er nå går produktiviteten ned. Nå må jeg bruke mye tid på administrasjon, i stedet for å kunne gå videre til neste pasient som har vondt, sier hun.

De to mener at det er styringen fra myndighetsnivå, og ikke de enkelte sykehusene som er problemet.

–  Det lages store prosjekter med lange og tunge anbudsrunder. Så når systemet er på plass, har det kostet så mye penger at de ikke har råd til å bytte om det ikke fungerer, sier Kristin Utne.

De mener at måten teknologivirksomheten i helseforetakene drives på må endres grunnleggende.

Begge er klar over at systemet er tungrodd og at det ikke endres på kort tid.

– Den jevne sykehusdirektør har ikke mulighetene til å gjøre de store endringene. Det er Helsedirektoratet og staten som styrer de store prosjektene. Og der er det tunge linjer. Men vi ønsker med dette å synliggjøre de utfordringene vi står ovenfor i vår arbeidshverdag, og pushe på det vi kan overfor beslutningstakerne, avslutter Utne og Sollien.

Mer fra Dagsavisen