Nyheter

Mener oppklaring av dyrekrim kan redde voldsutsatte mennesker

Om det stemmer at vold mot dyr fører til vold mot mennesker er det krise dersom ikke dyrekrimsaker blir etterforsket, sa Lan Marie Berg (MDG) til Dagsavisen nylig. Nå får hun støtte fra fagfolk.

Nylig etterlyste MDGs Lan Marie Berg at det haster med å få på plass et eget dyrepoliti i Oslo.

Grove overgrep mot dyra blir ikke etterforsket. Etterforskningen av denne typen kriminalitet har altfor lenge vært nedprioritert, og det opprører meg at regjeringen har gjort så lite for disse dyra, uttalte Lan Marie Berg til Dagsavisen nylig. Dersom det stemmer at det er en sammenheng mellom vold mot kjæledyr og vold mot mennesker er det krise at ikke flere dyrekrimsaker blir etterforsket og oppklart, mener hun.

Les også: – Hunder forlates i veikanten eller dumpes i vannet med med kjetting rundt halsen

Klar sammenheng

Både forskere og krisesenterpersonell ser en sammenheng mellom vold mot dyr og mennesker.
–  Ja, en rekke utenlandske studier har etablert at det er sammenhenger mellom mishandling av dyr og mennesker. Blant annet kan dyremishandling være en del av annen familievold, altså at det også forekommer barnemishandling, partnervold eller mishandling av eldre eller uføre i de hjemmene der dyr mishandles, sier forsker Karianne Muri, fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) - Veterinærhøgskolen.

Makt og kontroll

Hun viser til utenlandske studier der de har funnet en høyere forekomst av dyremishandling i hjem med familiedyr der det var dokumentert omsorgssvikt eller mishandling av barn.
– Ofre for vold i nære relasjoner kan også bli truet med at familiens dyr vil skades eller drepes dersom de forteller noen om hva de utsettes for eller forlater voldsutøveren. Dette er en viktig grunn til at noen voldsofre ikke tør å forlate en voldelig partner, og det er noe krisesentrene i Norge også erfarer.

Les også: Opprett Dyrepoliti

Tegn på at noe er galt

På NMBU veterinærhøgskolen jobber de med å gjøre veterinærene oppmerksomme på sammenhengene, ettersom de i noen tilfeller kan være de første som får mistanke om familievold i forbindelse med at de avdekker vold mot dyr.
– På grunn av sammenhengene kan veterinærer noen ganger være de første som mistenker mishandling av barn eller annen vold i nære relasjoner. De kan i sitt virke møte voldsofre på tomannshånd, noe som kan være en faktor som gjør det lettere for offeret å åpne seg om volden dersom veterinæren har kompetanse om tematikken og hvordan de kan håndtere situasjonen.

Dyrs egenverdi

Karianne Muri legger til at hun mener mishandling av dyr i seg selv bør være grunn nok til at politiet tar slike saker på alvor.
– Men det at det også kan forekomme annen vold i de samme hjemmene betyr at det er behov for at både politiet og andre yrkesgrupper som jobber med voldsutsatte og voldsutøvere har kunnskap om sammenhengene, og vet hvem som skal varsles om hva, sier Karianne Muri og legger til at dette krever mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Sammen med Krisesentersekretariatet og Dyrebeskyttelsen Norge har NMBU Veterinærhøgskolen et prosjekt som heter "Se sammenhengen", der de jobber med å spre kompetanse om sammenhengene og stimulere til mer samarbeid mellom de ulike etatene og yrkesgruppene som dette angår.

Les også: – Sørg for kattepass i ferien

Krisesentrene kjenner problemet

Selv om det ikke finnes egne studier på sammenhengen mellom vold mot mennesker og dyr i Norge er norske krisesentre er velkjent med problemet.

I fjor skrev Tove Hægg Versland fra Vest-Agder Krisesenter på Stormberg-bloggen om hvor viktig det er at folk som søker beskyttelse på krisesentrene kan ta med kjæledyrene sine. For mange var redselen for hva som kunne skje dersom dyret ble overlatt til voldsutøveren større enn redselen for hva de selv utsatte seg for ved å bli værende i hjemmet.

Slike erfaringer bekreftes av Tove Smaadahl, daglig leder for Krisesentersekretariatet i Oslo. De tar sammenhengen på største alvor og jobber i disse dager med å sette temaet på dagsorden.
– Mye tyder på at dyremishandling er en del av en familievoldskonstellasjon. Mishandlingen kan være fysisk eller psykisk, inkludert tvang eller utnyttelse av seksuell karakter. Studier fra andre land, som USA, Storbritannia og Sverige har vist at det er en helt klar sammenheng mellom vold og overgrep mot dyr og vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, skriver hun i en epost til Dagsavisen.

Les også: Dyrenes vokter

Traumatisk når kjæledyret trues

Det er ikke uvanlig at barn som lever i voldelige hjem og som opplever dyremishandling kan forsøke å beskytte dyr som de er glade i ved å gå mellom dyret og voldsutøveren, og dermed utsette seg selv for ytterligere risiko for vold.
– Det er uansett veldig traumatiserende og skadelig for et barn å være vitne til at et kjært familiedyr utsettes for mishandling, sier Karianne Muri og presiserer at nettopp derfor er kunnskap om sammenhengene mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner svært viktig for både politi, Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven, dyrehelsepersonell i privat praksis, helsepersonell og ansatte i barnevernet.

Tverrfaglig

Ifølge Tove Smaadahl er det problematisk at det ikke finnes formelle varslingsrutiner mellom Mattilsynet og barnevernstjenesten eller helsevesen.
– Dermed blir det opp til hver enkelt ansatt å se og reagere på eventuelle velferdsproblemer hos individer som ikke faller under deres forvaltningsområde, og å vite når de har plikt eller rett til å varsle den relevante etaten eller politiet. Det er derfor behov for at disse yrkesgruppene har kunnskap om hva de skal se etter og hvordan de skal håndtere mistanke, og ha god kjennskap til juridiske aspekter som taushetsplikt og varslingsplikt, samt avvergeplikten, sier Smaadahl.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Mer fra Dagsavisen