Bent Høie la i går fram den første nasjonale helse – og sykehusplanen. Ambisjon er at en slik plan legges fram hvert fjerde år. FOTO: Ole Gunnar Onsøien/NTB scanpix

Mener Høie er ivrig med skalpellen

Mens KrF, SV og Sp mener helseminister Bent Høie (H) ribber distriktene for akuttkirurgi, mener Ap statsråden har stått for en vellykket snuoperasjon.

Det er sykehusene i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord som kan miste akuttkirurgisk beredskap, hvis det blir som foreslått i regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan.

– Her må det kjempes! Vi håper flere enn Senterpartiet på Stortinget vil gjøre sitt for at akuttkirurgien beholdes på alle landets sykehus, sier leder for aksjonsgruppa til Narvik sykehus Dagny Pettersen opprørt.

KrF: Pasientene taper

I planen foreslås det nemlig å sette en grense på pasientgrunnlag på 60.000 til 80.000 for at sykehusene skal beholde akuttkirurgi. Regjeringens støtteparti KrF, er blant dem som reagerer sterkt på forslaget.

– Flyttes hele akuttkirurgien til større sykehus kan det få en selvforsterkende effekt på små fagmiljøene på de mindre sykehusene, som dermed kan svekkes over tid som følge av denne sentraliseringen. De som taper på dette er først og fremst pasientene, sier helsepolitisk talsperson i KrF, Olaug Bollestad, til Dagsavisen.

Hun mener akuttkirurgien vi her snakker om er helt nødvendig ved uavklarte tilstander, eller når det oppstår komplikasjoner underveis, som for eksempel under en fødsel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Går utover de eldre

Helseminister Bent Høie (H) mener et krav om at alle sykehus skal ha akuttkirurgi vil det gå utover det akuttmedisinske tilbudet hos ti av våre minste sykehus.

– I dag er det slik at én av 11 pasienter på disse sykehusene trenger akuttkirurgi. De andre ti har behov for akuttmedisinsk behandling, sier helseministeren til Dagsavisen.

Ifølge Høie vil disse sykehusene ikke klare å rekruttere nok kirurger til å klare å opprettholde en døgnåpen vaktberedskap.

– Det krever seks til åtte kirurger, og i dag er det også sånn at flere og flere kirurger spesialiserer seg på et felt. Dermed vil en gjerne trenge tre ganger så mange kirurger for å dekke opp en slik vaktberedskap. Det er det ikke grunnlag for på de minste sykehusene, og det vil gå ut over de 10 andre pasientene, som gjerne er de eldre pasientene.

LES OGSÅ: Nå starter slaget om Sykehus-Norge

– Falsk!

Aksjonisten Pettersen mener argumentasjonen til Høie ikke henger på greip.

– Jeg mener han er ubeskrivelig falsk. Han snakker om de gamle, men også de eldre trenger akuttkirurgi når de brekker lårhalsen, sier Pettersen.

– Det er en merkelig påstand med tanke på at vi hele tida har vært åpen om utfordringene og klare på løsningene, svarer Høie.

Men han møter også motstand fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som mener forslaget legger opp til en storstilt sentralisering.

– Jeg mener også det er feil av regjeringen å sette ut denne beslutningen til byråkratene i helseforetakene. Dette burde regjeringspartiene tatt ansvar for, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han mener regjeringens sykehusplan betyr lengre vei til akutthjelp for mange mennesker der befolkningen er tynn.

LES OGSÅ: Vil sikre lokalsykehus

Ap: Snuoperasjon

Det tredje rødgrønne partiet mener imidlertid Høie er på rett vei.

– Jeg mener dette er en helt nødvendig snuoperasjon fra Bent Høie. I vinter snakket han om at halvparten av landets sykehus vil miste sitt akuttkirurgiske tilbud. Nå er det snakk om å fremme noen prinsipper og scenarioer som vil ha betydning for fem steder, mener Aps Torgeir Michalsen.

Arbeiderpartiet er i utgangspunktet positivt innstilt på å samarbeide om helse- og sykehusplanen, når den nå skal behandles i Stortinget. Men mener det fortsatt er en del sentrale ubesvarte spørsmål i meldingen.

Hvert fjerde år

– For eksempel vil det være av stor betydning hva som skjer med ambulansetjenesten. Vi i Ap vil også kreve at flere sykehusledere er til stede på sykehuset og kveldsåpne poliklinikker, sier Micaelsen.

Den første nasjonale helse – og sykehusplanen skal nå behandles i Stortinget. Regjeringens ambisjon er at en slik sykehusplan skal legges fram hvert fjerde år.