Mellom vekkelse og veldedighet

Av Johanne Bergkvist

Jula 1890 ble det monumentale forsamlingshuset i nygotisk stil i Calmeyers gate 1 innviet. Bak det enorme bedehuset i kvartalet mellom Ankertorget og Youngstorget sto «Treider-vennene», kretsen rundt handelsskolelærer og frikirkelig predikant Otto Treider. Bygget ble finansiert av frivillige gaver, men pengene tok slutt. Både sirkus og bryggeri var foreslått før Kristiania Indremisjon kjøpte bygget i 1898. I Calmeyers gate drev Indremisjonen både vekkelse og veldedighet med bibeltimer og fester som «Sanitetsoberst Korens i Julen for Hundreder af fattige Gamle» og «en av Byens Sagføreres i Julen for Hundreder af fattige Børn».

Les også: Historien om et bilde fra 1905

Salen ble også leid ut til avholdsmøter og musikkfester, og i 1905 var det fullt hus for å høre statsminister Christian Michelsen tale fedrelandets sak. Samme år brøt en stor kristen vekkelse ut i Norge som fikk navn etter misjonshuset i Calmeyers gate. Møtesalen var fullsatt kveld etter kveld til året etter, og Indremisjonens blad Bymissionæren skrev: «I Calmeyergadens Missionshus er der slig Trængsel, at alle Døre staar aabne helt du til Gaden, og hvis man ikke er ude i lang Tid i Forveien, faar man ikke Siddeplads».

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

En av hovedstadsavisene meldte «Folk hører op at drikke, forbrydere har endog meldt sig selv, tjenestepiger som har nasket gaar og tilbyr sin husmor erstatning, folk betaler gammel gjeld» (Lundby, 1980, Mellom vekkelse og velferd). Vekkelsen var inspirert fra USA, slik som den samtidige pinsebevegelsen. Men mens pinsebevegelsen samlet folk fra fattige kår, var middelklassen godt representert på møtene i Calmeyergatens Misjonshus.

Under første verdenskrig gjorde dyrtida nøden i mange hjem stor, og i 1917 hadde 8.000 «gamle, syke, ulykkelige, fattige» fått husbesøk av Indremisjonen med hjelp til mat, klær og brensel. Opp til 15.000 liter mat ble delt ut hver måned, og juleutdelingen trakk mange til mat og gaveutdeling: «Vor juleutdeling iaar omfattet 1.200. De fleste av dem samlet vi til en stor fest i Calmeyergadens missionshus søndag 23. december. Matposene der som sædvanlig indeholdt kaffe, sukker, havregryn, flesk, pølse og salt kjøt, blev iaar mottat med end større glæde end sædvanlig. Til jul deltes likeledes ut ca. 2.000 plagg, væsentlig nyt tøi og skotøi».

I årene fram mot første verdenskrig ble Misjonshuset brukt til å huse husville. I 1921 opprettet Indremisjonen en grøtstasjon i samarbeid med kommunen hvor enslige menn kunne få gratis middag. Kommunekjøkkenet skulle levere gratis grøt, mens Kristiania Indremisjon stilte med gratis lokaler og sto for driften av grøtstasjonen. I 1923 ble det delt ut 40.092 grøtporsjoner i Misjonshuset bare i vintermånedene.

Les også: Hverdagen i gamle Oslo

I 1920 ble fronten mot liberal teologi i den norske kirke ført fra Calmeyergaten Misjonshus da det ble avholdt landsmøte til «kamp mot den liberale teologi» her. Misjonslokalet var på grunn av sin størrelse også i mange år byens konserthus, der Jussi Björling og Kirsten Flagstad trollbandt publikum. Det siste stormøtet her var da Kristent samråd samlet seg 28. oktober 1940 til den norske kirkemotstanden mot de nazistiske makthaverne. Senere ble forsamlingshuset rekvirert av tyskerne til lager. I 1950 ble den siste juleutdelingen holdt her, og året etter ble lokalet stengt for godt. Vekkelsens høyborg ble de siste årene brukt som lagerlokale, inntil det ble revet i 1972. Indremisjonen er i dag videreført i Kirkens bymisjon.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv