Melkebutikk og syndens buler

I 1898 var det over tusen melkeutsalg i Kristiania. Melka var frivare, men lett å jukse med. Noen utsalg var også skalkeskjul for andre virksomheter.

Av Johanne Bergkvist

Derfor gikk det rykter om usømmelig aktivitet bak de uskyldige butikkfasadene. Forfatteren Per Arneberg vandret i 1949 oppover Maridalsveien fra Aleksander Kiellands plass til Sagene. Her støtte han på melkebutikk etter melkebutikk: «Og så er det en melkebutikk igjen. Rett som det er sier det klingeling … Jeg sier ikke noe om at konene ikke ville av med melkebutikkene sine. De er på mangt slags vis små avlastningssituasjoner for alle dagliglivets småbekymringer. En går bare over i melkebutikken og letter litt på ventilen. Jo da, vi må ha dem.»

Befolkningsvekst skapte stor etterspørsel etter melk, men alle som har glemt en melkekartong på benken vet at melk er ferskvare som trenger nedkjøling. Kristiania Meieribolag ble stiftet i 1871 for å sikre trygg frakt. Bønder og byfolk kjøpte aksjer. Lokalene i Revierstredet 2 ble moderne innredet med islager, melkeutsalg, ysteri, vaskeri, smørrom, elterom, ostelager, maskinrom, kontor og bolig. Men Meieribolaget hadde konkurranse fra andre engrosforretninger, slik som Slottsgatens Meieri og C. Tuft på Sagene.

Saken fortsetter under bildet.

En eldre kvinne på vei ut fra Meieribolagets utsalg i Marselis' gate 26 på Grünerløkka.
Foto: Oslo Byarkiv

En eldre kvinne på vei ut fra Meieribolagets utsalg i Marselis' gate 26 på Grünerløkka. Foto: Oslo byarkiv

Les også: Levende mennesker og dyr fra Afrika var blant attraksjonene som ble vist fram

I tillegg kom småbutikker og utenbys meierier med utsalg i Kristiania, slik som Stange Meieribolag på hjørnet av Pilestredet. Her vokste Borghild Helland-Hansen opp rundt 1890: «Jomfru Olsen hadde melkebutikk i gården vår. Der inne luktet det rent og liksom litt syrlig. Det stod store melkespann der og butikk-klokken lød ustanselig når folk kom og skulle ha et mål fløte for 3 øre og en liter melk for 8 øre, var det visst. Jomfru Olsen var den snilleste av alle mennesker og jeg elsket å være i butikken».

I 1898 var det i Kristiania to meierier, atten melkelagre og omtrent 1050 melkeutsalg. Over hundre melkeutsalg lå i kjellere og 144 var i forbindelse med rom det bodde folk i. Førti utsalg manglet ventilasjon og 21 av utsalgene hadde råtne gulv.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Mange måtte derfor stenge døra da Helserådet innførte helseforskrifter i 1899. I tillegg var det få næringsmidler som ble mer utsatt for forfalskning enn melk. Gammel melk ble skummet opp så den så nysilt ut og skummet melk ble tilsatt potetmel for å virke tjukkere. Kritt eller gips ga fin hvitfarge og sur melk ble nøytralisert av natron. Forfalskningene var direkte farlige, men moralen ble også voktet.

Saken fortsetter under bildet.

Strenge helseforskrifter fremmet hygiene, slik som hos melkelageret hos Ullevål Samvirkelag på Dam­plassen i slutten av 1920-årene.
Foto: Ingimundur Eyolfson/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Strenge helseforskrifter fremmet hygiene, slik som hos melkelageret hos Ullevål Samvirkelag på Dam­plassen i slutten av 1920-årene. Foto: Ingimundur Eyolfson/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Forfatteren av smusslitteratur, Rudolf Muus, koblet melkebutikken til den hemmelige prostitusjonen i Kristiania etter at bordellene ble lukket i 1888: «Minst skulle dog vel en melke- eller delikatessehandel utsettes for mistenksomhetens skjerpede blikk, derfor var det gledespiker som spekulerte i denne forretningens skalkeskjul». Muus skrev i 1906 hvordan en mann hadde fått oppgitt adressen på en melkebutikk nær sentrum der diskedamen drev med prostitusjon på bakrommet.

Les også: Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Mannen glemte adressen og gikk på måfå inn i første og beste melkebutikk: «Det var riktig nok ikke den opgivne Butik, han gik ind i, men her fant han allikevel en dame, som oppfylte betingelsene. Betegnende nok!» skrev Muus moralsk forarget, og satte et prostitusjonsstempel på alle byens melkejomfruer!

I 1911 ble Kristiania Melkeforsyning stiftet. Forretningene til Stange Meieribolag, Kløften Meierisamlag og Slottsgatens Meieri ble løst inn, og et av Skandinavias største meierianlegg ble bygget for behandling av femti millioner liter melk i året. Moderne vaskeinnretninger, frysemaskiner og kjøleapparater skulle sikre trygg melk. Spann ble byttet ut med plomberte flasker.

I laboratoriet ble kvaliteten nøye målt. Da Meieribolaget fikk nytt anlegg i Dælenenggaten i 1935 og Meieriforsyningen utvidet i 1939, hadde Oslo to moderne melkeforsyningsanlegg. En sammenslutning mellom Meieribolaget og Meieriforsyningen ble gjennomført i 1946 og Fellesmeieriet var en realitet.

Les også: Den norske brennevinskampen

Kilder: Arneberg, «Oslostreif», 1949, Byminner 1/1966, St. Hallvard 3/2000, Wekre, «Hundre års meieridrift i Oslo», 1971

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.