Med film som nål og tråd

– Det er viktig for oss at alt skal være positivt. Vi vil ikke at publikum skal gå hjem og føle seg maktesløse og frustrerte, men inspirerte, forteller Ida Theresa Myklebost.

Hun sitter i badstuen på Salt i Oslo, hvor nedtellingen har begynt for debuten til filmfestivalen OsLove. Sammen med partneren John Gamache har Myklebost brukt det siste året på å planlegge det de håper blir,

– En skikkelig kul folkefest som blir en årlig begivenhet for folket, sier hun begeistret.

Tar filmene til folket

Planleggingen har vært i gang i ett år. Men selve ideen går lenger tilbake. Ved siden av jobben som journalist, er Myklebost utdannet filmregissør fra New York Film Acadamy. I 2016 gjorde hun braksuksess med kortfilmen «Unwelcome», hvor seerne følger flyktningkrisen gjennom øynene til seks år gamle Menwar fra Syria. Den ble vist på tretti filmfestivaler verden rundt. På Woods Hole Film Festival i USA møtte hun partneren John. Ideen til å lage festival ble sådd da de sammen tok til landeveien og reiste fra filmfestival til filmfestival. Fra Amerika til Sverige plukket de opp og biter og inspirasjon til å sette sammen sitt eget opplegg i Oslo.

– Da jeg viste filmen min, fikk jeg alltid spørsmålet: hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Nå håper Myklebost å hjelpe publikum med å finne svar på spørsmålet.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Verden i 360

– Med verden vi lever i i dag, skader det ikke om vi alle blir bedre kjent med hverandre, og det er kjernen av det vi vil gjøre, legger Gamache til.

I løpet av tida i USA, så paret fra første rad hvor viktig det er å bringe folk sammen og diskutere. Da de pakket koffertene og reiste tilbake til Oslo fra New York i desember, forlot Myklebost et helt annet land et det hun kom til for fire år siden.

– Folk fikk korte lunter, ble aggressive og polariserte. De klarte ikke å snakke. Hvis du var uenig var du uenig og aksepterte det. Men da snakket ikke, du skrek. Så snakket du ikke lenger. De ble et veldig kaldt klima, forteller hun. Hva er det beste vi kan gjøre for å fikse dette, spurte Myklebost og Gamache seg selv. Svaret? Å få folk til å møtes.

Mer enn en festival

For å få til det har de planlagt fire dager med nøye gjennomtenkte filmer. Men i motsetningen til store filmfestivaler er ikke programmet tettpakket med visninger fra morgen til kveld. Hver dag er dedikert til en film, med skreddersydd opplegg.

– Av og til lurer jeg på om det er riktig å kalle det en filmfestival, funderer Myklebost.

– Det er så mye mer enn det! Selv om alt sentrer rundt filmen.

På torsdag startet kalaset med skandinaviske kortfilmer vevd inn i årets siste bad, matservering og konsert. På fredag setter oppmøtte, Røde Kors, lokale flyktninger og filmskapere seg ned rundt samme bor for å spise syrisk mat. På lørdag møter publikum Mike fra Iowa, som fant en historisk kronjuvel på gården sin da han åpnet en kiste med hundre år gamle filmruller. På søndag runder festivalen av med gründer-barn som dedikere livet til å finne løsninger på klimautfordringer.

– Vi vil bruke film til å samle mennesker og få dem til å forstå hverandre bedre, forklarer Gamache.

Ved å gjøre det ønsker paret å bringe byen sammen. Det gjør de ved bokstavelig talt å få flyktninger, bistandsarbeidere, politikere og filmentusiaster til å bryte brød.

Et høyere mål

I en tid hvor filmer omgir mennesker som aldri før ønsker Myklebost og Gamache å gi publikum rom til å ta grep om følelsene og inntrykkene de sitter igjen med idet rulleteksten starter.

– Du ser en film om flyktninger og tenker at du også vil hjelpe. Og her sitter de rett ved siden av deg. Røde Kors er her klare for å snakke om aktiviteter de gjør i ditt nabolag. Det er ikke lenger i Libya eller Libanon eller Syria eller Somalia. Det er i Oslo, forklarer Myklebost, og legger til:

– Vi håper det blir en arena for aktuelle debatter.

Inspirasjon over håpløshet

Til tross for at flere av filmene tar for seg tunge virkeligheter som i lang tid har preget et dystopisk nyhetsbilde, håper paret publikum rusler fra Salt med en følelse av inspirasjon heller enn håpløshet. Selv sitter Myklebost ofte sitter igjen med et brennende engasjement og ønske om å hjelpe, etter å ha sett filmer.

– Men innen jeg er hjemme er jeg mer bekymret for hva jeg skal spise til middag, sukker hun.

– Det er vanskelig å bli engasjert i samfunnet. Det er vanskelig å vite hvor du skal begynne.

Med OsLove håper hun publikum kan bruke øyeblikket idet de er inspirert og hjertene deres er åpne, til å fortsette dialogen som filmen starter.

– Hvis verden er håpløs, så vet vi ikke hvor vi skal starte. Men hvis du ser andre som får til ting, da er det lettere og mer morsomt å bli involvert, avslutter hun.