Bjølsen mølle til venstre, Sandaker mølle til høyre, cirka 1863-1870. Ved Bjølsenfossen og Sandakerfossen har det vært mølledrift sida middelalderen.

Med Akerselva-vann på mølla

De første som forsto å utnytte Akerselvas fossekraft industrielt, var møllerne.

Oslo

 

Gårdene Foss, Aker, Vøyen, Sandaker og Brekke drev, ifølge Tallak Molands «Historien om Akerselva», kornmøller i middelalderen. Kvernene på landsbygda malte mel først og fremst for egen gård, noen også for hele grenda.

Møllebruk som hadde kapasitet, malte også for lokale kjøpmenn, bakere og importører mot betaling. Denne «leieformalinga» var mest vanlig i og omkring de store byene.

Nedre Foss Mølle var den eldste og største leieformalingsmølla langs Akerselva. Der var det antakelig kvern allerede før 1200. Mølla tilhørte opprinnelig Hovedøya kloster, men tilfalt kronen etter reformasjonen, derav navnet Kongens Mølle. Forpakteren her hadde enerett på kornmaling i en kvart mils omkrets fra Christiania.

I 1811 var lekpredikanten Hans Nielsen Hauge ferdig med å sone sju år i fengsel for sin ulovlige forkynningsvirksomhet. På besøk hos broren Mikkel Hauge på Nedre Bakke gård i Nydalen, fikk han øya opp for potensialet i Akerselvas stryk og starta ei kornmølle, Bakke mølle.

Ifølge industrimuseum.no mente hans samtidige at han var gal som tok sjansen, for elvefallet der omkring var ikke mye å skryte av. Men Hauge fikk bygd en demning som løste problemet.

Bakke mølle ble raskt en suksess, ikke minst fordi Hauge i 1812 fikk for malinga for garnisonen i Christiania. Profitten brukte han blant annet til å dele ut gratis brød til byens fattige.

Etter hvert som det ble fart i sagbruksvirksomheten langs Akerselva, dabba mølledrifta av, med bare fire bruk rundt 1800, men den tok seg opp igjen på midten av århundret.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

På landsbasis var det 20–30 000 gårdskverner i 1830. Ifølge et kart fra 1856 var det åtte kornmøller langs Akerselva: Nydals, Sandager, Myren og Nedre Foss på østsida av elva, Bakke, Bjølsen, Bentsebakken (også kalt Øvre Vøyen og Bentse mølle) og Nedre Vøyen på vestsida.

På Nedre Vøyen jobba det 24 mann, på Bentsebakken 20, på Sandager 19 og på Myren åtte.

Utover på 1800-tallet økte importen av korn og prisene sank. Med det vokste også behovet for møller, og flere av møllebrukene tok mer form av handelsmøller.

Bjølsen mølle lå ved Bjølsenfossen, på vestbredden av elva, nedafor det som nå er Treschows bru. Her skal det ha vært et yrende liv på midten av 1800-tallet. Arbeidere og transportfolk pilte fram og tilbake med tunge korn- og melsekker som de løfta og heiste på plass. Mølla sysselsatte 16–18 mann og hadde 30 hester på stallen.

Når kornskipene ankom, måtte et tilsvarende antall hester leies inn for å få brakt alt kornet til mølla så fort som mulig. Rundt 2000 sekker ble transportert per dag. Litt nedafor på østsida av elva lå Sandaker mølle. (Egil Werner Erichsen: Møllene ved Akerselven).

Like nedafor denne på elvas vestside lå Christiania Mek. Væveri. Disse to virksomhetene skulle sammen med Bjølsen mølle danne grunnlag for Bjølsen Valsemølle.