Nyheter

Markerte misnøye mot regjeringens kutt i Politihøgskolen

Politiets Fellesforbund arrangerte mandag ettermiddag en politisk markering utenfor Stortinget.

Rundt 400 studenter ved Politihøgskolen (PHS), ansatte, tillitsvalgte, politifolk fra politidistriktene på Østlandet, og særorganer som PST, IKT og sikkerhetstjenesten deltok i markeringen.

Også en andre forbund i og utenfor Unio stilte på markeringen utenfor Stortinget.

Kutter 150 plasser

– Det var godt trøkk hele veien, sier leder av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad til Dagsavisen da markeringen var over.

I statsbudsjettet legger regjeringen ned 150 studieplasser ved Politihøgskolen (PHS) fra 550 til 400. Bakgrunnen er at regjeringen mener målet om to politifolk per 1.000 innbyggere er innen rekkevidde. Regjeringen krever at hele kuttet skal tas ved utdanningen i Oslo. Dette vil også føre til at flere av lærerne mister jobben.

Stortinget vedtok sist uke forslaget til statsbudsjett for justissektoren.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sa dette på Debatten på NRK1 i forrige uke:

– Vi er nødt til å tilpasse inntaket ut fra hvor mange politifolk vi vil ha i Norge i for eksempel 2025, sa justisminister Jøran Kallmyr.

Han mener at det uansett vil bli flere politifolk i Norge de neste årene.

Verdens beste

Politiets Fellesforbund mener at Norge har verdens beste politiutdanning, noe regjeringen også hevder.

– De mange tilbakemeldingene vi får fra Politihøgskolens akademia er oppsiktsvekkende. Spesielt ettersom mange også mener at beslutningen vil få store konsekvenser for både den politifaglige kompetansen og utdanningen ved skolen, sier Bolstad.

– For å si det på nordnorsk: Man kødder ikke med framtidens utdannelse av politi.

Bekymret

Politiets Fellesforbund er bekymret for den videre politiutdannelsen, samt at de sterke og robuste fagmiljøene ved Politihøgskolen vil forvitre.

– Den politiske debatten er gått og budsjettet er vedtatt. Det er mye som står på spill, og vi er opptatt av at vi skal ha en god politiskole både i Stavern, Bodø og Oslo, sier Bolstad.

Bare de siste fem årene har hele 25.000 søkt seg til politiutdanningen.

– I flere år er PHS kåret til en av de mest populære utdannelsene i landet.  PHS har høy og god kompetanse, og er gode på etter og videreutdanning for alle, både politi og sivile.  Jeg frykter at mindre og mindre aktivitet vil gå ut over det viktige samfunnsoppdraget norsk politi skal levere på, sier han.

På sikt frykter også Bolstad at PHS vil miste sin akkreditering som høyskole om kuttene utvider seg.

– Politi er et av de viktigste yrkene i landet, og det er feil vei å gå tilbake til å bli en etatsutdanning. Vi mener at regjeringen ikke har fulgt de politifaglige rådene til det autonome og selvstendige styret til Politihøgskolen. Vårt fokus går på høgskolestyret sin autonomi. Vi tar ikke stilling til sted,  sier Sigve Bolstad.

Politiets Fellesforbund mener det blir feil av regjeringen å gå mot de politifaglige rådene i dette konkrete tilfellet.

Appeller

På markeringen var det appeller ved Sigve Bolstad, forbundsleder Politiets Fellesforbund, Ragnhild Lied, leder UNIO,

Kjersti Barsok, leder NTL, Petter Eide, SV og justiskomiteen, samt Lene Vågslid, AP og leder justiskomiteen.

SVs Petter Eide har tidligere uttalt at han frykter at færre med minoritetsbakgrunn nå vil komme inn på PHS.

Politiets Fellesforbund arrangerer en politisk markering foran Stortinget.  Petter Eide, SV og justiskomiteen.

SVs Petter Eide. Foto: Mimsy Møller

– Politihøgskolens statistikk viser at hvis det blir trangere studentopptak så går det utover muligheten å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn, sa Petter Eide, som er justispolitisk talsperson i SV til Dagsavisen i midten av november.

– Sett i lys av høstens debatt om ungdomskriminalitet og et politi som skal bygge tillit til ungdom i Oslo øst og sør er dette et veldig dårlig tegn. Dette er ungdom som ikke har tillit til politiet og som oppfatter politiet som en undertrykkene fiende. Å legge opp til at en stadig større del av politistudentene skal være hvite, norske gutter og jenter er ganske kontraproduktivt, sa Eide.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) avviste frykten til Eide. I en e-post skrev han til Dagsavisen at:
– Jeg har ingen tro på at ungdom med minoritetsbakgrunn har dårligere karakterer eller mindre motivasjon for å gå på Politihøgskolen enn det etniske nordmenn har.

Mer fra Dagsavisen