Nyheter

Marianne Borgen om Tøyenløftet sju år etter: – Jeg skjønner godt frustrasjonen og kritikken

For sju år siden var ordfører Marianne Borgen arkitekten bak Tøyenløftet. Mye positivt har skjedd, men den tomme boligblokka på Tøyen senter, Hagegata 30, står der fortsatt som et symbol på det som har tatt alt for lang tid.

Den siste tida har Dagsavisen omtalt Hagegata 30, boligblokka på Tøyen senter skulle brukes til et pilotprosjekt med mål om å hjelpe flere inn på boligmarkedet. Tre år etter at planen ble vedtatt, og fem år etter at leieboerne ble kastet ut, står blokka fremdeles tom. Kritikken har haglet mot byrådet.

– Jeg skjønner godt frustrasjonen og kritikken som er kommet. Og jeg er frustrert selv, sier ordfører Marianne Borgen (SV) til Dagsavisen.

– Det har tatt altfor lang tid å finne ut av hva blokka skal brukes til, sier hun.

Deichman

Denne våren og sommeren har vært spesiell for ordføreren. På grunn av koronakrisen har hun «styrt» hovedstaden fra et lite kontor hjemme på Abildsø.

–  Hadde noen fortalt meg i januar, hva som ville komme, ville jeg ikke trodd på dem, sier ordføreren.

Langt mer hyggelig har det vært å endelig kunne åpne nye Deichman hovedbibliotek i Bjørvika.

Og dette er et naturlig møtepunkt for en prat om korona, politikk, Tøyen, Munchmuseet og Deichman.

– Biblioteket er et vern mot kunnskapsløsheten, mot «fake news», sier ordføreren, og kikker rundt i det store, åpne bygget.

– Jeg blir rørt og stolt over å se hvordan dette bygget er blitt, og hvordan det brukes av folk, sier Marianne Borgen.

Klokken 11 en formiddag i fellesferien syder det av liv i det fem etasjer store bygget, som rommer over 450.000 bøker.

SV-ordfører Marianne Borgen utenfor Oslos nye bibliotek, Deichman Bjørvika.

Marianne Borgen sto bak den politiske hestehandelen i 2013. Foto: Mina Ræge

Tøyenløftet

Borgens store opplevelse dette året er åpningen av Deichman. Men noen minutter opp fra sjøen, i samme bydel, Gamle Oslo, ligger Tøyen, som har opptatt ordføreren i mange år.

– Tøyen har vært en bydel som har vært forsømt i mange år, og som har fått liten politisk oppmerksomhet, sier Borgen.

– Senteret var nedslitt, og noe som folk unngikk på kveldstid på grunn av narkotikahandel og mye ustabile mennesker som hang rundt der.

Tøyen skole hadde store problemer, og ressurssterke foreldre tok ungene ut av skolen.

–Problemene rundt Tøyen skole var drivkraften bak mange av de politiske grepene jeg var med på å ta i 2013, sier Borgen.

Kolstadgata 1 ble i sin tid solgt, og den nye eieren hadde da planer om å gjøre om bygget til et hospits.

– Det ble da sagt av eieren at det var så mye tull på Tøyen uansett, så litt fra eller til ikke spilte noe rolle, sier ordføreren med et smil.

Nå ble det aldri noe hospits av Kolstadgata 1.

– I dag er bygget blitt et aktivitetshus for hele bydelen, og mange frivillige organisasjoner har sin virksomhet der, sier Borgen.

Selv om alt ikke er ferdig etter planer og løfter, er Tøyen blitt et attraktivt sted å bo.

– Støttet opp av ledelsen og ansatte ved Tøyen skole, Tøyeninitiativet og ressurspersoner i bydelen, så har vi greid å snu en alvorlig situasjon.  Barna på Tøyen skole fikk blant annet gratis AKS før noe andre, og kulturskolen flyttet inn i AKS. Det er kanskje ikke så synlige grep, men det har betydd mye, sier ordføreren entusiastisk.

– Mye har også skjedd på Tøyen Torg siden 2013. Det er pusset opp og blitt et hyggelig og trygt sted, blant annet med nytt bibliotek, barnas bibliotek «Biblo», kafeer og benker, sier Borgen.

Hestehandel

I 2013 hadde kommunen brukt flere 100 millioner kroner på å planlegge et nytt Munch museum, uten at det var politisk enighet om hvor museet skulle bygges. Eller om det skulle bygges.

– Alt var låst, men SV var med på å akseptere ferdigstillelse av Munchmuseet i Bjørvika, mot at det skulle settes av penger til Tøyenløftet. En politisk hestehandel, sier Borgen med et smil.

Rett utenfor vinduene i femte etasje på Deichman, ser vi rett bort på det nye Munchmuseet, som vil åpne før jul.

– Her er det bygningsleveranser, og ikke koronaen som har forsinket åpningen, sier Borgen.

Ville til Tøyen

Marianne Borgen hadde håpet at det nye Tøyenbadet ville åpnet samtidig som det nye Munchmuseet, men her har det vært mange skjær i sjøen, og ikke minst lekkasjer.

– Det er brukt hundrevis av millioner på lapping og tetting. Mest sannsynlig var Tøyenbadet bygd feil helt fra starten av, sier hun, og er glad for at det gamle nå er revet, og nytt bad i ferd med å reise seg.

– Vi trengte ett helt nytt bad, for kommunen hadde ikke planlagt et nytt bad siden 1983, men også prosessen der har tatt lang tid, men nå er vi igang, og det kommer til å bli kjempefint, sier ordføreren.

Hva som skal skje med det gamle Munchmuseet er fortsatt uvisst.

– Jeg håper det fortsatt kan brukes til kulturformål, sier Borgen, og legger ikke skjul på at hun er skuffet over at kulturminister Abid Raja (V) gikk tilbake på løftene om å la Nationaltheatret bruke lokalene, mens selve teateret rehabiliteres.

– Vi fikk en veldig oppløftende søknad fra teateret, som ønsket å bruke Munchmuseet.  Oslo kommune omfavnet, og sa ja til dette, og vi ble skuffet da Kulturdepartementet bakket ut, og sa nei for kort tid siden. Litt rart, da Abid Raja i sin tiltredelsestale som kulturminister sa mye positivt om å bringe kulturen ut til de som vanligvis ikke benytter seg av slike tilbud, sier Borgen.

– Teatret hadde langsiktige planer på Tøyen, også utover rehabiliteringsperioden. Noe som ville vært veldig positivt for området, sier ordføreren.

I stedet for Munchmuseet, er «Kanonhallen» på Løren blitt et aktuelt teateralternativ i rehabiliteringsperioden.

Vil ikke ha NRK på Tøyen

Nå som Nationaltheatret er ute av diskusjonen, har NRK igjen kastet seg over indrefileten på Oslos østkant.

– Jeg skjønner godt at de gjør det, sier Borgen, og retter seg opp i stolen.

– Jeg ønsker ikke NRK til Tøyen, og håper de vil tenke annerledes og vurdere andre tomter. Som Økern, sier Borgen.

– Botanisk hage og Tøyenparken er et like stort område som Frognerparken, og vi vil se dette som et helhetlig parkområde. Vi ønsker ikke at det skal deles opp av et svært kontorbygg. Tenk om Frognerparken skulle fått et digert bygg midt i, sier hun, og rister lett på hodet.

– Økern er et fint og sentralt alternativ. Oslo bystyre har vedtatt at vi vil ha NRK i Oslo, og vil gjøre det vi kan for å legge til rette for kringskastingen, sier hun.

Korona

Å snakke med ordføreren uten å komme inn på koranakrisen er en umulighet.

Det har vært et «annus horribilis», som dronning Elisabeth II sa i 1992, sa det stormet som verst rundt den engelske kongefamilien, og Windsor Castle stod i brann.

Nå har det gått fem måneder har gått siden Norge ble stengt ned på timen, og Borgen har gjort seg sine refleksjoner.

– Det er ennå for tidlig med å evaluere koronatiden. Men noe har jeg gjort. For det første var vi ikke flinke nok til å informere de som ikke snakker norsk, og vi brukte en del vanskelige begreper som ikke var lette å forstå, sier Borgen ærlig.

– Heldigvis greide vi etterhvert, i samarbeid med frivillige organisasjoner å nå ut til minoritetsgruppene. Også mange medier var flinke med å informere på flere språk, sier hun.

Borgen besøkte før sommeren voldtektsmottaket ved legevakta, Dixi, prosentret, Røde Kors og Bymisjonen.

– Folk som i utgangpunktet var sårbare fikk føle ekstra på dette da alle måtte være hjemme. Da skoler og barnehager stengte ble barn som i utgangspunktet hadde det vanskelig med vold, overgrep og omsorgssvikt stengt inne. For disse var belastningen ekstra stor, sier hun.

Informasjon

Også barn har krav på informasjon, og Borgen har sammen med byrådene Inga Marte Thorkildsen (SV) og Rina Mariann Hansen (Ap) hatt flere videomøter med barn på Facebook.

– Et av de første spørsmålene vi fikk, var om jula og sommerferien ville bli avlyst.  Vårt svar var at det ble det ikke men at det ville bli annerledes, sier Borgen.

– God informasjon skaper trygghet, og det gjelder for alle, sier hun.

Mange var redde og føle en stor frykt den første tiden etter nedstengingen. Noe vi ikke minst så på hamstring av enkelte matvarer. Noe som gikk relativt fort over, etter at myndighetene forsikret om at det ikke ville være mangel på noe.

I ettertid sier Borgen at nedstenging av skoler og barnehager nok ikke var nødvendig.

–  I dag vet man at dette hadde liten effekt på smittetallet.  Men vi så det var en usikkerhet i befolkningen rundt dette, og at flere foreldre valgte å ta ut barna. Og da Danmark stengte skoler og barnehager, valgte vi å gjøre det samme. Nedstengingen av barnehager og skoler var nødvendig i den situasjonen vi var i da. Først og fremst for å være føre var, men også for å opprettholde tilliten hos befolkningen, sier ordføreren.

– Får vi en oppblomstring av smitte til høsten, vil det sitte langt inne å stenge skoler og barnehager. Dette gjelder først og fremst de yngste på skolen, sier hun.

Alvor

Borgen hadde ikke inntrykk av at Norge var i panikk disse marsdagen, men at vi skjønte alvoret.

– Det hele var surrealistisk de første dagene og ukene etter 12. mars. Vi hadde lest og hørt om situasjonen i Spania, Italia og Kina, men hadde aldri verden trodd at den ville komme hit, sier Borgen.

–  Jeg følte ikke redsel, frykt eller angst selv. Men jeg forsto at alvoret var mye større enn hva vi trodde i februar, og at vi måtte at de nødvendige forholdsregler.  Vi har beredskapsøvelser i kommunen, men dette var annerledes enn hva vi hadde trodd.  Og som en del av Oslos ledelse så følte jeg på ansvaret, sier ordfører Marianne Borgen.

I vårt demokratiske system er det byrådslederen som er øverste beredskapsleder i kriser, som vi er inne i nå.

–  Min oppgave som ordfører er å sørge for at demokratiet fungerer, sier ordføreren.

Siden mars har Rådhuset omtrent vært tomt for folk, og alt av møter og kommunikasjon har vært digitalt.

– Jeg er overasket over hvor fort vi greide å etablere oss på de forskjellige digitale plattformene, sier ordføreren, og se noe positivt med digitale bystyremøter.

– Det har omtrent ikke vært forfall, og møtene har vært effektive, sier hun og ler.

Bekymret

Da Norge stengte ned var det flere næringer som umiddelbart mistet inntekstgrunnlaget.

Det er mange som har hatt og har store belastninger på grunn av de tiltakene som ble satt inn. Kinoer ble stengt, restauranter og barer ble stengt, festivaler, konserter og idrettsarrangementer ble avlyst. Mange har mistet jobbet, eller blitt permittert som følge av dette.

–  Mange har fått store smeller, og dem er dette dramatisk. Jeg kjenner godt på det, sier hun.

Savner en klem

Ordføreren skryter av Oslos befolkning, og sier hun er imponert over hvordan de har håndtert krisen, og rettet seg etter myndighetenes tiltak.

– Se du nå slutten på krisen?

– Jeg har inntrykk av at Norge nå greier seg bra, og vi ser stadig mindre smitte, selv om samfunnet mer og mer har åpnet opp. Folk har vært flinke til å sprite seg, vaske hender, og holde avstand, og vi håndhilser ikke som før, sier ordføreren, og kommer med et hjertesukk.

– Jeg savner det å kunne gi folk en klem, sier ordføreren, setter sykkelhjelmen på hodet, låser opp elsykkelen, og setter kursen mot Rådhuset.

For å utføre en av ordførerens mer hyggelige oppgaver.  I ført Oslodrakten og ordførerkjede.

– Jeg skal vie et par. Og det gleder jeg meg veldig til, smiler ordfører Marianne Borgen og tråkker av gårde.

Mer fra Dagsavisen