Nyheter

– Mange klubber har for høyt ambisjonsnivå

– Idretten fungerer! Aldri har deltakelsen vært større, men økt klasseskille er en utfordring, sier ledelsen i landets største idrettskrets.

Hvorfor er idretten blitt så dyr, spurte tidligere NIF-leder Ivar Egeberg og Ap-politiker Jan Bøhler sammen med Grorud-leder Richard Pedersen i Dagsavisen torsdag.

Ledelsen i Oslo Idrettskrets takker for at noen løfter den idrettspolitiske debatten fram. Men de er skeptiske til forslagene de kommer med.

Les saken her: Vil heise ungdomstrenerne som ressurs

Vil bli dyrere

Og forslaget deres var altså å få offentlige midler til å betale trenere i ungdomsidretten for å øke kvaliteten og dermed få ungdom til å holde på lenger.

Det skulle skje ved et spleiselag mellom stat, kommune og klubb.

Sveinung Oftedal er den valgte lederen av Oslo Idrettskrets. Og svarer slik:

– All honnør til de som tar opp dette. Dette er gode venner av idretten som engasjerer seg. Men vi mener løsningen er feil, sier Oftedal til Dagsavisen.

Og får følge av generalsekretær Magne Brekke, som jobber med idrettslagenes rammevilkår hver dag.

– Kostnadene kommer fra særidretter og idrettslag som har et for høyt ambisjonsnivå. Det er som regel det som er årsaken til at prisene øker, ikke at det koster å leie en fotballbane, for det koster ingenting. Også er det et valg om å dytte frivilligheten litt fra seg. Når jeg leser at nøkkelen til suksess er å øke antallet betalte trenere i ungdomsidretten, så rynker jeg på nesa. Min påstand er at flere betalte trenere ikke vil gjøre idretten billigere. Det vil gjøre den dyrere, sier Magne Brekke.

Og fortsetter:

– I Oslo har vi sett på de fem største lagidrettene. Hvis modellen til Egeberg skulle vært etterlevd, ville det gjort at de idrettslagene måtte hente inn 20 millioner ekstra. Og det måtte man lagt på økte treningsavgifter, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Vil kurse foreldrene

Oftedal mener klubbene må definere ambisjonsnivået:

– Vi må skille mellom dem som trenger profesjonelle trenere med høy kompetanse og alle de som trenger andre typer trenere. Hvilke utøvere og aldersgrupper er det? Hovedutfordringen er deltakelse for alle. Idrettslagene må finne en modell som gjør at folk med engasjement og er flinke til å kommunisere med barn og unge, bidrar. De må skape en atmosfære som gjør at flere vil bidra. Det har vi klart før og det klarer vi fortsatt. Den grunnstammen i idretten kan vi ikke forlate, sier han.

– Utfordringen med at idretten er i ferd med å skape klasseskiller, den ser vi. Men vi kan ikke skjære alle over en kam. Idretten i Oslo har aldri vært større. Andel barn og unge som er involvert i idrett har aldri vært høyere, viser de siste forskningsdata.

Likefullt er det noen som faller utenfor og i visse bydeler er det tydeligere enn i andre. Mange har en kulturbakgrunn som gjør idretten fremmed. Disse klubbene må få hjelp og det offentlige har et medansvar, sier Brekke.

Fritidserklæring

Og da minner han om den fritidserklæringen regjeringen og idretten signerte for et år siden.

– Det var et gjensidig løfte om at alle barn og unge skal ha et fritidstilbud. Men det følger ingen penger med den. For å få den til må idretten gjøre sine grep. Det er store forskjeller i Oslo: I noen idrettslag er det en-to prosent som har dårlig betalingsevne, i andre bydeler er du oppe i 70 prosent. Her må idretten, stat, kommune og NAV snakke sammen, sier han.

Ambisiøse lag

Lederne i Oslo idrettskrets mener at visjonen «Idrettsglede for alle» signaliserer at idretten skal ha et mangfold av tilbud tilpasset ambisjonsnivået til ungdommene. Det må være plass til mange nivåer.

– Vi må ikke komme dit at ungdommene brukes som en ressurs for å realisere de voksnes ambisjoner. La ungdommene definere ambisjonsnivået. Det er lov å være ambisiøs, men vi skal ikke ta det for gitt at alle er det. Det som ofte skaper frafallet blant ungdommen, er et for ambisiøst idrettslag. Du har ikke lyst til å slutte, men idrettslagets ambisjoner passer ikke med ungdommens preferanser. Det er profesjonaliseringen og kvalitetskrav i enkelte særidretter som øker kostnadene. Det går ut over målet om idrett for alle.

– Men det må ikke være enten eller. Det skal absolutt ikke bli forbudt å betale en 19-åring for å holde en trening, men det må ikke gå på bekostning av frivilligheten. Det er veldig mange kompetente fedre og mødre der ute. Å kurse og veilede alle de frivillige, det er en mye bedre investering enn å betale de som har en spesifikk utdanning, mener Magne Brekke.

Kartlegger kostnader

Brekke og Oftedal hilser idrettspolitisk debatt velkommen. Og vil ha flere bidrag. Akkurat nå skal kretsen analysere klubbenes økonomi for å få et bilde over hvor kostnadene tynger.

– Akkurat nå har vi en student på heltid fra NIH som kartlegger økonomien i idrettslagene. Regnskapene har vi, men vi skal analysere kostandsdriverne. Hvorfor blir det så dyrt? Hvorfor koster det så mye i Grorud? Ut fra svarene vil vi lage en tiltaksplan. Vi tror vi vet, men vi vil vite. Dette skal vi ha på plass før jul, avslutter Magne Brekke.

Mer fra Dagsavisen