– Mange har ikke noen venner

Oslo Høyre ønsker aktivitetsskole for elever med kort botid i Norge. – Det hadde hjulpet så mye, sier en av elevene ved Bredtvet skole.

– Er det mange som sliter med å bli inkludert på skolen?

Lucky Pascal (19) og Kelvin Alex Mwakisulvin (19) er elever med Bredtvet skole. Her får 400 elever mellom 16 og 20 år minoritetsspråklig opplæring.

De nikker begge anerkjennende til spørsmålet.

– Mange er nye i Oslo, kan ikke språket godt og kjenner ingen. På skolen snakker de ikke med de andre elevene og etter skolen drar de rett hjem og er alene. Når det er hverdagen din så tenker du fort negativt, forteller Pascal.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skryter

Noen av elevene på Bredtvet har kommet til Norge gjennom familiegjenforening, noen er enslige mindreårige og andre har ankommet som flyktninger. Elevene er bosatt i ulike bydeler.

Pascal og Mwakisulvin er begge svært fornøyd med utdanningen de får på Bredtvet skole. De skryter av dyktige lærere som tar elevene på alvor.

Bredtvet er en avdeling på Kuben videregående, Oslos største videregående skole. De to ungdommene forteller at de har vært mye på Kuben og blitt kjent med de norske elevene.

– Elevene på Kuben er snille og velkomne. Vi spiller ofte fotball sammen, og vi lærer norsk av de, forteller Pascal.

I slutten av juni møtte Høyrepolitikerne Saida Begum fra bystyret, stortingsrepresentantene Mudassar Kapur og Mathilde Tybring Gjedde, rektor Kjell Ove Hauge, lærere og elever ved Bredtvet for å presentere forslaget om en aktivitetsskole for elever med kort botid i Norge.

– Utfordringen i integreringen er at nyankomne møter nyankomne. Det er tre ting som er viktig å lære. Språk, kultur og system. Hos oss er språk det primære. Men kultur og forståelse av den norske modellene er også viktig, sier rektor Kjell Ove Hauge til Dagsavisen.

– Utfordringen er å få aktiviteter utenfor skolen, sier Mathilde Tybring-Gjedde til Dagsavisen.

– Bredtvet er et samlingspunkt for elever fra hele byen. Men det de trenger er tilbud der de bor. Jeg tenker på for eksempel fritidsklubber, idrett eller hospitering i bedrifter. Det er avgjørende for at 16-17-18-åringer skal bli skikkelig integrert, ikke bare at de møter hverandre, men også har andre arenaer. Men noen må ta eierskap, informere og skape et nettverk rundt dette, sier Tybring-Gjedde om Høyres forslag.

Saken fortsetter etter bildet:

I slutten av juni møtte Høyrepolitikerne Saida Begum fra bystyret, stortingsrepresentantene Mudassar Kapur og Mathilde Tybring Gjedde, rektor Kjell Ove Hauge, lærere og elever ved Bredtvet for å presentere forslaget om en aktivitetsskole for elever med kort botid i Norge.
Foto: Lene Sørøy Neverdal

I slutten av juni møtte Høyrepolitikerne Saida Begum fra bystyret, stortingsrepresentantene Mudassar Kapur og Mathilde Tybring Gjedde, rektor Kjell Ove Hauge, lærere og elever ved Bredtvet for å presentere forslaget om en aktivitetsskole for elever med kort botid i Norge. Foto: Lene Sørøy Neverdal.

Aktiviteter etter skoletid

Dessverre er det langt fra alle som har blitt inkludert like godt som Pascal og Mwakisulvin.

Det er sommerferie for elevene på Bredtvet, og de to guttene forteller at mange ikke har noe sosialt liv og rutiner i hverdagen utenom skolen. Mange har ikke jobb eller fritidsaktiviteter, noe de etterspør. Det som skjer på dagtid er forutsigbart og trygt. Det er ensomheten etter skoletid som er verst. De bor i et samfunn, men føler at de ikke er en del av det. De ønsker å bli kjent med ungdom som er «herfra».

Det er dette problemet vil Oslo Høyre gjøre noe med.

Programkomiteen foreslår å etablere en aktivitetsskole for elever med kort botid og de starter med Bredtvet skole.

– Det skal tilbys flere aktiviteter etter skoletid med lav terskel og ingen kostnad for elevene, sier de tre Høyrepolitikerne.

Pascal og Mwkisulvin er helt tydelige på at en aktivitetsskole hadde hjulpet mange av elevene med å føle seg inkludert.

– Jeg tror mange hadde benyttet seg av tilbudet. Spesielt om man har et talent for instrument eller sport, så kan dette videreutvikles, sier Mwkisulvin.

– Aktivitetsskole kan være en fin mulighet til å bli bedre inkludert i det norske samfunnet. Det er så mange som ikke har noen venner og bare er hjemme. Jeg tror en aktivitetsskole kunne hjulpet så mye, sier Pascal.

Kommentar: For å fremme integrering av flyktninger bør næringslivet ta ansvar

Sliter med å få jobb

Mange som ikke har bodd i Norge lenge sliter med å få seg jobb, forteller de to ungdommene. Faktisk helt håpløst, oppleves det.

– Det er så vanskelig å få seg jobb i Oslo!, sier Mwkisulvin.

– Butikkene krever ofte tidligere erfaring, men vi har jo ikke Kiwi og Rema i hjemlandet vårt, så det blir vanskelig, sier Pascal.

Guttene har vært heldige. Pascal har fått seg jobb i Foodora, og Mwkisulvin har tidligere jobbet i matbutikk. Men dersom elever kunne fått hjelp til å komme seg i arbeid gjennom aktivitetsskolen, hadde det vært et viktig steg til å bli bedre inkludert i samfunnet, mener de.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!