Naomi (2,5), Lars Haakon og Dyanne Søraas fikk i mars i fjor skrekkbeskjeden: Dyanne hadde lungekreft, selv om hun aldri har røyket. Kreften hadde kommet så langt at den er uhelbredelig. Nå viser en ny studie at sammenhengen mellom luftforurensning og lungekreft kan være langt større enn tidligere antatt. Det kan bety at småbarnsfamilien kan bli tvunget ut av leiligheten på Sagene i Oslo, som de har bodd i siden desember i fjor.

Lungekreftsyke Dyanne kan bli tvunget ut av byen

I fjor fikk småbarnsmoren Dyanne (31) sjokkbeskjeden: Hun hadde uhelbredelig lungekreft. Nå frykter familien for den farlige lufta i Oslo.

– Når du allerede har en dårlig prognose har du ikke lyst til at livet skal bli enda kortere fordi lufta er så dårlig.

Ekteparet Dyanne (31) og Lars Haakon Søraas (38) sitter på markterrassen på Sagene midt i Oslo. Datteren Naomi (2,5) må sitte på fanget til pappa. Hun er nemlig småsyk, og skal helst ikke smitte moren.

Det var i mars i fjor at sjokkbeskjeden kom. Dyanne hadde fått lungekreft.

– Jeg følte meg litt slapp, men vi hadde jo nettopp fått en liten baby og jeg sov ikke så mye. Og så fikk jeg vondt i hofta. Jeg trodde kanskje det var noe muskulært. Fastlegen sa jeg kanskje hadde sovet for mye på den ene siden. Etter hvert fant jeg en lymfeknute øverst på brystet som fastlegen tok en biopsi av. Da fikk vi vite at det var lungekreft. Den hadde allerede spredd seg til begge lungene, lymfeknuter, skjelettet og hjernen. Legene mente den ikke kunne kureres. De opererte ut svulsten, men den hadde spredd seg, forteller hun.

Prognosen for hennes type lungekreft er at du har cirka to år igjen å leve. Det var et og et halvt år siden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Usikker årsak

Legene vet ikke hvorfor Dyanne har fått lungekreft. Hun har aldri røyket. Både gener og miljøfaktorer mistenkes å være årsaker til lungekreft. Men en hypotese er oppveksten i Singapore, og at hun har bodd en periode i Hongkong og mange år sentralt i Oslo. Fellesnevneren for de tre byene er høy luftforurensing.

– Hvis luftforurensning har vært en av årsakene til lungekreften, så blir vi naturligvis bekymret for datteren vår, sier Lars Haakon.

I vinter fikk Dyanne en hoste.

– Det kilte når jeg pustet. Jeg har aldri hatt det sånn før. Og jeg hostet ganske mye. Det var akkurat som å gå gjennom taxfree-butikken på en flyplass der det er masse parfyme, forteller hun.

– Vi trodde hosten var en bivirkning av behandlingen hun fikk. Men nå lurer vi på om også luftforurensning kan ha spilt en rolle, supplerer ektemannen.

Ifølge Norsk institutt for luftforskning oversteg grenseverdiene for den farlige forurensningspartikkelen NO2 i lufta 48 ganger i løpet av fjoråret. Tallet er langt høyere enn 2014, men likevel langt lavere enn toppårene i 2010 og 2011. Bare i 2010 ble grensene oversteget mange hundre ganger.

Det har fått paret til å frykte lufta i Oslo.

– Kanskje vi må reise bort om vinteren? Jeg har foreldre som bor i Bærum der det er bedre luft. Men vi har barnehagen her, og det er ikke bare å reise ut til Bærum, sier Lars Haakon.

Les flere saker om oslolufta her!

Folkehelseproblem

«Folk dør av Oslo-lufta». Utsagnet har blitt gjentatt i en årrekke av politikere og miljøaktivister. Men stemmer det?

Per Schwarze, avdelingsdirektør ved avdeling for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet understreker at Oslo har relativt lite luftforurensning sammenlignet med andre europeiske storbyer. Likevel kan lufta være farlig.

– Vi ser at akutt økte nivåer har sammenheng med en forverring av sykdomstilstand hos noen personer som for eksempel har luftveisproblemer eller hjerte- og karsykdommer. Det er også en økt forekomst av tidlige dødsfall ved de nivåene vi har. Hvis du sammenligner våre høyeste nivåer med det vi kan kalle et bakgrunnsnivå av forurensning, er det fremdeles en økt risiko for for tidlige dødsfall, sier Schwarze.

Tidligere i august ble det publisert en forskningsartikkel i det medisinske tidsskriftet Thorax, som tidligere er blitt omtalt i Dagens Medisin. Der kommer det fram at overlevelsestiden blant lungekreftpasienter i områder med høy luftforurensning er betydelig kortere enn for pasienter som bor i områder med lite luftforurensning.

– Totalt i studien var det omtrent tretti prosent større risiko for pasienter som ble utsatt for mye smått svevestøv med nitrogendioksid, skriver BMJ i en pressemelding om studien, gjengitt av Dagens Medisin.

Studien er en analyse av 350.000 kreftpasienter på et visst område, så det er noe usikkerhet knyttet til resultatet. Likevel er beskjeden fra Folkehelseinstituttet klar: Det er en åpenbar sammenheng mellom lungekreft og luftforurensning.

– Det er gjort en del undersøkelser på det, blant annet har vi vært med på en større undersøkelse i Europeisk sammenheng. Der har vi funnet at risikoen for lungekreft øker med økende luftforurensning, sier Schwartze, og understreker at det handler om statistiske sammenhenger, og at han ikke kan si noe om en enkeltpasients risiko.

Hva gjøres?

Etter at Miljøpartiet De Grønne inntok byrådskontorene i Oslo ble det varslet et krafttak mot den farlige bylufta. I fjor vinter klagde miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie N. Berg høylytt på en altfor liten verktøykasse fra regjeringen og det forrige byrådet, og innførte blant annet muligheten for forbud mot dieselbiler på dager med svært høy luftforurensing. Nå har hun snart hatt et år på seg for å utvide den verktøykassa.

– Vi har fått til at det innføres miljøfartsgrenser på de viktige innfartsveiene om vinteren. Og vi har fått muligheten til å øke piggdekkavgiften. I fjor fikk vi til en akuttforskrift for å kunne innføre midlertidig forbud mot dieselbiler. Snart er den forskriften gjort permanent, sier miljøbyråden.

Hun ramser opp en rekke både akutte og langsiktige tiltak byrådet gjør for å bedre Oslolufta. Blant annet nevner hun dobling av satsen for å bytte ut vedovner, 50 milliarder mer til kollektivtrafikk gjennom Oslopakke 3, og at byrådet på mandag skal møte Akershus for å diskutere akuttsatser i bomringen.

Men tiltaket Berg har ønsket seg mest, lavutslippssoner, vil ikke bli en realitet denne vinteren.

– Vi satt i gang et arbeid med lavutslippssoner i vinter, men da regelendringen ble sendt ut på høring før sommeren la departementet opp til at man ikke skal kunne kombinere miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner. Siden vi allerede har vedtatt miljødifferensierte bompenger i Oslopakke 3, så vi håper vi regjeringen endrer mening. Det har et bredt flertall i bystyret ønsket i mange år, sier hun.

Miljøbyråden understreker at selv om de har muligheten til akuttiltak, er det en langsiktig reduksjon av biltrafikken i byen som er det aller viktigste tiltaket mot luftforurensing.

– Vi har nå tiltak vi kan bruke på de verste dagene. Men luftforurensing er et problem gjennom hele året, og krever langsiktige løsninger som mindre biltrafikk. Luftforurensinga i Oslo har vært for høy over mange år, sier hun.

Les også: Svevestøv fortsetter å ta liv

Vurderer flytting

Etter å ha lest studien som viser at lungekreftpasienter i områder med høy luftforurensing, vurderer nå familien å gjøre tiltak selv.

– Studien er helt ny. Vi diskuterte den med legen vår på Radiumhospitalet denne uka, og han sa at man ikke vet så mye om det. Men han nevnte at dersom du fortsetter å røyke etter du har fått lungekreft vil det gå dårligere. Det er da ikke unaturlig å tenke at om du bor i et område med høy luftforurensing, som man vet kan forårsake lungekreft, så kan det ha en negativ effekt om man fortsetter å bo der etter diagnosen, sier Lars Haakon.

De tenker nå på å kjøpe en luftrensemaskin. Eller kanskje flytte ut av byen om vinteren, selv om det er vanskelig å kombinere med barnehageplass for datteren. Men først og fremst ønsker paret at luftforurensinga i Oslo skal ned.

– Man har nå fått energimerkeordning for boliger. Du burde også hatt luftforurensningsmerking av boligen. Dataene finnes, og kan enkelt omgjøres til for eksempel grønn, gul og rød kode. Det ville trolig også vært et ypperlig tiltak for å få redusert boligprisveksten i Oslo. Hvis folk visste hvor forurenset lufta er ville nok mange tenkt seg om to ganger før de velger å bo innenfor Ring 3, sier Lars Haakon. Han utdyper:

– Hele tanken bak en merkeordning er å skape politisk press. I dag er det ikke så mange som bryr seg eller er bevisste på problemet. Men om du skal kjøpe en leilighet til mange millioner kroner, og det står i prospektet at du er i rød sone for luftforurensing, så er du kanskje ikke så interessert. I hvert fall om du har barn. Dersom for eksempel Selvaag må merke store boligprosjekt med rødt for å få lov til å selge, kommer de til å legge kraftig press på politikerne for å få mindre luftforurensing. Jeg tror det vil skape et massivt politisk press.

Hver eneste vinter får Norge pålegg fra EU om å gjøre noe med luftkvaliteten. Og hver eneste vinter overstiger vi grenseverdiene en rekke dager.

– Det er ingen grunn til at Oslo ikke skal ha den reineste bylufta blant hovedsteder i Europa. Det må være ambisjonen. Hundrevis, om ikke tusenvis, får sin livskvalitet redusert eller livene sine forkortet. Og ambisjonen her er å nå minimumskravene fra EU på sikt. I stedet burde vi ha som ambisjon å ha den reneste bylufta i Europa, sier han.