Nyheter

Lærte arabisk for å hjelpe innvandrerkvinner

Etter å ha rykket ut til husbråk og jobbet med organisert gjengkriminalitet i 15 år, lurte politioverbetjent og mangfoldskontakt Kim Anne Hiorth på hvorfor kvinnene hun møtte, nesten aldri kunne norsk.

Bilde 1 av 2

– Det er lettere å levere kilovis med beslaglagte narkotiske stoffer, enn å levere resultater med mennesker. Men jeg var full av energi, og gikk løs på oppgaven. Jeg gikk inn i alle trossamfunn som får statsstøtte, noe de fleste gjør, og banket på dører, og sa med et smil: «Hei jeg heter Kim og kommer fra politiet, har dere noen kvinnegrupper her?»  Det var alltid menn som åpnet dørene, og dørene ble like fort ble slått igjen foran meg, sier Kim Hiorth til Dagsavisen.

Det er mange ulike enheter som jobber med forebygging i Oslo Politidistrikt. Blant annet har de fem mangfoldskontakter. Dagsavisen har møtt Kim, som er en av dem.

I 29 år har hun jobbet i Oslopolitiet. Nå jobber hun i Seksjon for Kriminalitetsforebygging, Sentrum politistasjon, Enhet Sentrum med fokus på minoritetskvinner.

– I mange år jobbet jeg med Organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. Det som slo meg når vi var hjemme hos folk med en annen etnisitet enn den norske, var at mange av kvinnene ikke kunne norsk. Til tross for at de hadde bodd både 10, 20 og 30 år i Norge, sier Hiorth.

– Jeg tenkte at noen må gjøre noe med dette – og ofte så er denne noen deg selv!

Fortsatt møter hun kvinner som har bodd i Norge i mange år uten å kunne norsk, eller kjenne til «det norske livet».

– Så det er fortsatt en vei å gå, men vi er mange på Forebyggende som gjør denne viktige jobben sammen nå, sier hun.

Lærte arabisk

Da Kim Anne Hiorth fattet interesse for disse kvinnene, gikk hun til sjefene på Forebyggende Avdeling på Grønland politistasjon og spurte om hun kunne få jobbe med dette.

– De sa at dette hadde ingen gjort før, men greit du skal få lov.  Men da må du levere, sier hun med et smil.

Hiorth startet å studere arabisk for seks år siden og holder fortsatt på for å kunne komme enda tettere på kvinnene i innvandrermiljøene.

– Jeg lærte meg å skrive, lese og prate på arabisk, og mange av kvinnene synes dette er stor stas. Det er mer enn 300 millioner mennesker i verden som snakker arabisk, sier hun.

– Jeg snakker med folk og de blir så glade når jeg kan kommunisere med dem. Det er utrolig moro å forstå hva folk sier- de fleste går ut i fra at en norsk blond dame ikke skjønner noe arabisk. Jeg har opplevd på Voksenopplæringen, hvor jeg underviser nye folk som har kommet til Norge, at menn har kommentert ting om meg og jeg har svart dem tilbake på arabisk, sier hun med et smil.

Les også: Bekymret for kontakten mellom politiet og Oslos moskeer

Bygge tillit

Selv om hun fikk dører i fleisen i starten, nektet Kim Anne Hiorth å gi opp, for det er ikke noe hun gjør lett.

– Jeg fant ut at det var kun i de muslimske miljøene som det var segregering mellom kjønnene, og derfor var det veldig viktig at jeg som kvinnelig politi tok fatt på denne oppgaven. Jeg tok kontakt i kirkene også, men der er det felles samlinger for menn og kvinner. Derfor konsentrerte jeg meg mest om kvinnegrupper i moskeer og organisasjoner som minoritetskvinner var en del av.  Jeg kom tilbake igjen og igjen, og nå er jeg inne i over 100 organisasjoner som har kvinnegrupper. Det er 29 moskeer som vi kjenner til i Enhet Sentrum, og jeg er inne i alle som har kvinnegrupper, sier hun.

Tillit er ikke bygget over natten og  det tok lang tid å bygge den tilliten hun nå har.

– I mange land er folk redd for politiet. Ofte med god grunn.  De jeg møtte lurte på  om jeg hadde en annen agenda. Jeg brukte lang tid på å forklare at jeg var på tilbudssiden, og var der for å hjelpe, opplyse og styrke kvinnene! Jeg liker mottoet: «Empower Women – Change the World», sier politioverbetjenten.

I møtene med innvandrermiljøene går hun som regel i sivil,  men med politiskiltet rundt halsen.

– Men på større arrangementer ønsker ofte kvinnene at jeg skal gå i uniform og de elsker å bli tatt bilde av sammen med politi i uniform.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Internasjonalt etterspurt

Arbeidet til Hiorth har fått oppmerksomhet over stor deler av verden.

Kim Hiorth er etterspurt av flere internasjonale organisasjoner som FN, OSCE (Operation for Security and Co-operation i Europe), fra IPA (International Police Association), IAWP (International Association of Police Women) til å komme til ulike land og presentere sitt unike pionerarbeid blant minoritetskvinner som den første i Norge.

– Jeg har presentert for NYPD i New York (regi av UN), Romania (regi av POD), Wien, Turkmenistan, Georgia (regi av OSCE), Australia, Canada, Alaska (regi av IAWP), for svensk politi og kommune og på Polishøgskolen, Stockholm, sier hun med stolthet i stemmen.

Da Kim Anne Hiorth  i 2018 besøkte politiet i Gøteborg for å snakke om sine erfaringer og arbeidsmetoder, ble de så begeistret at de lagde en egen videoreportasje om henne som ble sendt på politiets intranett.

– En kvinnelig politibetjent ved politiet i Gøteborg tok kontakt, og møtte meg i Oslo. Resultatet ble at hun ble ansatt til  gjøre samme jobb som meg. Nå er de i gang med å etablere en tilsvarende stilling i et annet svensk politidistrikt. Så her er Norge et foregangsland for Sverige, sier hun.

–  I begynnelsen av november hadde vi et stort «Samarbeidsforum for Kvinner» fra hele Oslo i Røde Kors sine lokaler, forteller Hiorth.

Dette var et samarbeid med politiet, Salto og Velferdsetaten EMI, hvor det deltok 225 minoritetskvinner.

– Vi hadde kvinner fra tre muslimske retninger; shia, sunni og Ammadiya, hinduer, sikher, buddhister, jøder, kristne og katolikker. Spørsmålet vi får er «hvordan får dere det til? Hvordan greier dere å samle så mange ulike religioner under samme tak ?» Svaret ligger vel kanskje i at «det er mer som forener oss enn det som adskiller oss», og vi fokuserer på positive temaer som angår alle kvinner uansett etnisitet, religion eller alder. Religion og politikk er ikke tema.

Både Politimesteren og Ordføreren i Oslo hadde innlegg og deltok under hele konferansen, forteller Hiorth.

–Vi hadde Shabana Rehman som konferansier og som gjorde en kjempejobb. For oss som arrangerte var dette en stor anerkjennelse og bevis på at dette er mulig. Meg bekjent er det ingen andre som jobber på samme måte andre steder i verden, sier hun.

Må lære norsk

Hennes hovedpoeng i møte med kvinner er at de må lære seg norsk. Noe mange ikke kan. Til tross for mange år i Norge. Å kunne språket i det landet du bor er nøkkelen til suksess.

– Jeg hjelper mange til å melde seg på norskkurs. Da kan du delta i samfunnet, forstå hva som skjer, delta på foreldremøter til barna i barnehage og skole, lese beskjeder fra lærerne, ta seg utdannelse og få seg jobb. Å jobbe og forsørge familien sin er viktig og samtidig blir man gode rollemodeller for barna sine og andre.

­– Det er mange flotte og sterke minoritetskvinner som har god utdannelse og har integrert seg godt i samfunnet. Men jeg møter også mange som er i andre ende av skalaen og som ikke er integrert og kjenner sine rettigheter i vårt demokrati. Disse kvinnene har jeg ekstra fokus på og jeg blir glad inne i meg når jeg kan hjelpe mange med forandring. Vi tar for gitt at når du flytter til Norge, så leser alle seg opp på lover og regler med en gang. Men sånn er det ikke for veldig mange. Noen er tilmed analfabeter, sier Hiorth.

Hun underviser kvinnegruppene i ulike temaer, og bidrar også på Oslo Voksenopplæring.

– Hovedtemaet mitt er: Vold i nære relasjoner (du skal ikke finne deg i noen form for vold –det er forbudt i Norge), barneoppdragelse i lys av norske lover (anbefaler foreldrene ICPD-kurs), ikke lov med tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, negativ sosial/religiøs kontroll, sier Hiorth.

Hun forteller også om førstehjelpskurs hun arrangerer sammen med helsesøstre fra Familiehuset på Grønland.

– Jeg har vært på helgeturer med unge muslimske jenter til en nedlagt militærleir i Mysen hvor de som driver det tilbyr teambuilding og kick-off. For mange av jentene var dette første gangen de sov borte fra familiene sine og de fikk mange gode og morsomme opplevelser sammen med hverandre og to politikvinner. Noen av jentene har kontakt med oss enda, sier Kim Anne Hiorth.

Les også: – Ungdomskriminaliteten er vår største utfordring

Redde

Kim Anne Hiorth forteller at de har hjulpet mange kvinner ut av voldelige forhold.

– De har fått det bedre, og barna har fått det bedre, sier hun.

–  Jeg har vært med og åpnet dører de ellers ikke ville ha fått åpnet, legger hun til.

– Med jobben min så bygger jeg broer i fredstid, slik at når problemene oppstår –så er tilliten der og det er lett å ta kontakt med meg! Jeg har utallige eksempler på det. Etter terrorhendelsen i Al-Noor moskeen 10 august i år, så stod ikke telefonen min stille i timene etter det forferdelige angrepet. Folk var redde og tok kontakt.

Flere ganger i uken er hun i de mange trossamfunnene i Oslo sentrum.

– Dette er ingen ni til fire jobb. Noe jeg også har aksept for hos mine overordnende –ellers så hadde ikke denne jobben vært mulig, sier hun.

Og kommer med følgende historie:

– Etter et foredrag fikk jeg en henvendelse, om at en dame i 40 årene ønsket å snakke med meg. Hun måtte møte meg mens hun var på et kurs i regi av NAV mellom 9-15, fordi mannen hennes fulgte og hentet henne på kurset, sier Kim Anne Hiorth.

– Hun kom til Norge fra et land utenfor Europa på åttitallet, og hadde drømmer og framtidsplaner. Hun fikk som ganske ung vite at hun skulle gifte seg med en 25 år eldre navngitt mann.  Noe hun ikke tenke så mye over da hun bare var et barn. Da hun var 17 år dro de på nok en ferie til hjemlandet. Til det som var hennes eget forlovelsesselskap. Der møtte hun sin kommende ektemann for første gang, forteller hun.

– Han var gammel, tjukk, luktet vondt, manglet tenner og så ikke grei ut, fortalte hun meg.

17-åringen trodde dette bare var en misforståelse, og at foreldrene ikke kunne mene dette. Hun prøvde å snakke med dem om det.  Men de bare avfeide henne, og sa at dette ville ordne seg.

– Om natten brøt mannen seg inn til henne mens hun sov, slo henne og voldtok henne. Han fortalte henne «hvor skapet skulle stå og om hvem som var sjef»  når de kom hjem til Norge. Hun fortale moren hva som hadde skjedd. Men hun hysjet på henne, og sa at ingen måtte få vite om dette. Om hun ble gravid så var ikke det så farlig, siden de skulle gifte seg om tre måneder likevel, sier hun.

Æren

– I denne kulturen er det kollektivistiske systemet viktigst. Det er ikke så farlig om et av barna renner ut med badevannet, så lenge æren beholdes og ingen på utsiden får greie på hva som skjer i familien, sier Kim Anne Hiorth, sier Kim Anne Hiorth.

I dag 25 år og seks barn senere har kvinnen Hiorth møtte endelig kommet seg ut av det voldelige livet med daglige voldtekter, streng sosial kontroll, undertrykkelse og ikke tilgang til sine egne penger. I dag har hun og barna et godt liv og kvinnen har utdannet seg til det hun drømte om som barn.

– Kvinnen hadde vært gjennom hele pakka med helsestasjon, barnehage og skole. Men ingen hadde merket noe, før jeg holdt foredrag og var på hennes arena og snakket om kvinners rettigheter i Norge. For ektemannen endte det med anmeldelse og fengselsstraff, sier hun.

–  Denne historien er ikke enestående. Men en av mange lignende, sier hun stille.

– Er det politiet eller et medmenneske kvinnene møter?

– Det er nok begge deler. Noen stusser over at mennene deres var blitt politianmeldt. For de hadde aldri snakket med politiet. De glemmer ofte at jeg også er politi i samtalene med dem.

I dag er det flere i Oslo politidistrikt som jobber mot det flerkulturelle miljøet.

– Men mot damer er det damer, slår hun fast.

– Det er viktig å løse ting på det laveste nivået. Jeg er glad i å hjelpe kvinner, og ikke minst se at de får det bedre. Ukentlig er jeg ute i miljøene minst fem dager. Jeg pleier å si til de jeg møter at jeg er oftere i moskeene enn de er, ler hun.

– Hvordan tar mennene det at du som kvinne skal lære dem å være kvinne i det norske samfunnet?

– Det er nok ikke alle mennene som elsker meg. Men jeg oppfører meg skikkelig, og måten man snakker til folk på er viktig. Bare i Oslo er det 200 forskjellige etnisiteter, og alle er forskjellige, avslutter hun.

Mer fra Dagsavisen