Nyheter

Lærerleder slår alarm om situasjonen i skolene: – Mange er på felgen

Situasjonen i Skole-Norge er dyster, og leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, legger nå fram ferske tall som viser hvor mye ekstra lærerne har jobbet under koronakrisa. Og de aller fleste har ikke fått betalt overtid. Nå mener han myndighetene må ta ansvar.

– Mange er på felgen. De har stått på helt enormt, sier Steffen Handal, som er leder for Utdanningsforbundet, som organiserer lærere i hele landet.

I september kunne Utdanningsforbundet legge fram en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse der skoleledere og rektorer som er medlem i forbundet svarte på spørsmål om hvordan de har opplevd koronakrisa.

Nå legger Utdanningsforbundet fram tall fra undersøkelsen som ennå ikke har vært kjent:

  • Hver tredje skole har kuttet i lærerstillinger i år.
  • Sykefraværet blant lærerne har økt noe eller merkbart ved 75 prosent av skolene.
  • Lederne ved nesten 9 av 10 skoler rapporterer at koronasituasjonen og smittevernreglene har påført lærerne stor eller noen grad av ekstraarbeid.
  • Men bare ved 3 prosent av skolene får lærerne kompensert dette ekstraarbeidet.
  • 75 prosent av norske skoler har ikke penger til å betale lærerne sine for merarbeidet de må utføre som følge av pandemien. Ved halvparten av skolene er det også liten eller ingen anledning til å avspasere disse ekstratimene.

Les også: Frykter korona-sanksjoner vil stjele politiets ressurser til å jobbe med volds- og overgrepssaker

En sliten sektor

Handal mener tallene er alarmerende, og at det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at lærere som må jobbe overtid for å gi godt nok tilbud til elevene, får betalt for ekstraarbeidet.

Lønnsoppgjøret til lærerne er blitt en het debatt  i Osloskolen, da det nylig ble kjent i Dagbladet at flere direktører i Utdanningsetaten fikk store lønnshopp.

At dette skjedde mens lærerne måtte nøye seg med et minimalt oppgjør, har vekket såpass sterke reaksjoner at det skal arrangeres høring i Oslo bystyre om saken. Handal ønsker ikke å uttale seg spesielt om lønnskonflikten i Oslo, men han sier dette:

–Totalsituasjonen for lærere i hele Norge er ganske dyster. Vi har stått midt i et tariffoppgjør der nærmest alle i hele landet har en ramme for oppgjøret på 1,7 prosent. Når du opplever å gjøre ditt ytterste og arbeider mer enn noen gang, så virker det paradoksalt, sier han.

Nå frykter lærerlederen at strengere smitteverntiltak vil ramme lærerne enda hardere.

Hjemmeskole: Jonas (16) sitter alene med lekser til halv sju om kvelden

– Vi må huske at dette har vart siden mars, da vi hadde krevende nedstenging. Så har vi hatt endrede regler og nivåer etter det. Alt dette krever mye arbeid fra lærerne. Det er en sliten sektor nå. Det er ikke til forkleinelse for andre. Mange har det tøft. Men jeg har aldri opplevd et sånt trøkk fra medlemsmassen.

Hva slags trøkk er dette?

– Folk henvender seg og sier at de er fullstendig overarbeidet. De er også engstelige for dårlig smittevern, mangler ressurser og folk til å gjøre jobben. De leter etter lyspunkter.

Les også: Oslo innfører rødt nivå på ungdomsskoler

Nedstenging

Etter at skoler og barnehager ble gjenåpnet i april, raste debatten om hvordan de mest sårbare barna ikke ble ivaretatt. Handal frykter at det er nettopp disse som vil bli sterkest rammet, om lærernes arbeidshverdag videreføres slik den beskrives i undersøkelsen.

–Vi får tydelige tilbakemeldinger på at det er spesialundervisning og alt som krever noe ekstra som særlig rammes nå. Og når lærere stadig må re-planlegge, og legge opp undervisning både digitalt og fysisk, så blir det masse merarbeid. I tillegg har vi fått nye læreplaner, et arbeid som lærerne tar på stort alvor, sier Handal. Han er oppgitt over at de færreste får overtidsbetalt, og at det heller ikke er mye avspasering å spore.

–Lærere er veldig samvittighetsfulle folk. Det er svært uheldig at det kan virke som at dette utnyttes. Jeg frykter flere sykmeldinger og i verste fall at noen gir opp læreryrket helt, sier han.

Kunnskapsminister Guri Melby har flere ganger uttalt at kommunene skal bli kompensert for koronarelaterte utgifter, men det er ennå ikke kjent hvor mye dette vil utgjøre. Men hun uttalte i Stortinget i oktober at kommunene ikke skulle ha noen brems på vikarbruken, men at de skulle dekke inn fravær der det var behov.

Stor respekt

– Jeg kan ikke få sagt sterkt nok hvor stor respekt jeg har for rektorer, lærere og andre ansatte i skolene og den jobben de har gjort og gjør nå. Og jeg forstår veldig godt at de er slitne. Rektorene har en stor arbeidsbelastning med å organisere en trygg korona-skolehverdag. Mer enn 100 Osloskoler har siden skolestart hatt grupper av elever og ansatte i karantene og mange har sykefravær blant sine ansatte, sier byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i en kommentar til Dagsavisen. Hun mener det er helt avgjørende at staten klargjør kompensasjonen til skolene.


– Vi er i en unntakstilstand med stadige smitteutbrudd og mye fravær og dersom vi skal gi elevene våre den undervisningen de har krav, må regjeringen vise politisk vilje til å sette inn de ekstra ressursene som trengs.
Kunnskapsministeren har gjentatte ganger forsikret oss om at hun vil dekke alle ekstrautgifter. Nå er det på tide at hun holder det hun har lovet og setter kommunene i stand til å kompensere skoleansatte, enten det er rektorer eller lærere, for det ekstraarbeidet de nå gjør, sier Thorkildsen.

Les også: 105 nye koronasmittede registrert i Oslo siste døgn

Fakta om undersøkelsen:

  • Undersøkelsen som omtales i denne saken er gjennomført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet.
  • Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av skolene der rektorene/skolelederne er medlemmer av Utdanningsforbund. Undersøkelsen dekker skoler på alle trinn fra grunnskoler til videregående skoler.
  • Undersøkelsen er sendt ut til én rektor/skoleleder per skole slik at vi ikke skulle kunne få flere svar per skole. Bruttoutvalg var således på 2455 skoleledere.  Respons Analyse har fått inn 530 svar. Dette gir en svarprosent på 22 %
  • Feilmarginen er på +/-2,3 -3,8 prosentpoeng for hovedfrekvensene.

Mer fra Dagsavisen