Lav lønn og høy arbeidsløshet

Den nye lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sa lørdag til Aftenposten at det ligger an til et magert lønnsoppgjør. I går fulgte LO-leder Gerd Kristiansen opp i NRKs politiske kvarter med beskjed om at fagbevegelsen er innstilt på et moderat lønnsoppgjør. Begge frykter at arbeidsledigheten skal sette ny etterkrigsrekord.

Også i år ligger det an til forbundsvis oppgjør der Fellesforbundet og NHO-foreningen Norsk Industri er første par ut. Det er alminnelig enighet blant organisasjonsfolk, politikere og økonomer om at den såkalte frontfagsmodellen er best for lønnstakerne, bedriftene og for landets økonomi. Modellen bygger på at oppgjøret ikke skal svekke bedriftenes konkurranseevne. Når bedriftene går så det suser, kan bedriftslederne ta spanderbuksa på. I dårligere økonomiske tider, som nå, må buksa av. Da er det striskjorta og havrelefsa som gjelder.

KOMMENTAR: Gode nyttårstaler av Kongen og statsministeren – Sylvi Listhaug bør få dem med seg

Det frontfag-sjefene, Jørn Eggum i Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, blir enige om vil være styrende for alle etterfølgende oppgjør utover våren i privat sektor, i staten og i kommunene. Her gjelder de tre musketerers lov om «en for alle og alle for en». Når Eggum og Lier-Hansen har fått sitt, må vi andre ta til takke med det de har fått til. Denne gangen vil arbeidsløsheten sørge for at det ikke blir så mye.

Etterkrigstidas arbeidsløshetsrekord ble satt under bankkrisa i 1993 da det i begynnelsen av året var 135.000 arbeidsledige. Ved inngangen til det nye året er det nesten 130.000 ledige. Det skal altså ikke så mange flere tusen ledige til før det i 2016 settes ny trist ledighetsrekord.

Lønnstakerne må derfor innstille seg på slunkne lommebøker dette året. De blir i alle fall ikke fylt opp som resultat av lønnsoppgjøret. Lønnsøkningen antas å bli rekordlav, mellom 2,6 til 2,7 prosent. Oppgjøret kan ende med stopp i reallønnsøkningen eller kjøpekraften for første gang på mange år.

Statistisk sentralbyrå tror at prisene vil stige 0,2 prosent mer enn lønningene. I så fall blir det reallønnsnedgang. Norges Bank regner med at prisene og lønningene vil stige like mye. I så fall opprettholdes kjøpekraften.

LES OGSÅ: Ny økonomi redder klimaet

Trøsten er at boliglånsrenta er lav og at den trolig vil gå ytterligere ned i løpet av året. Siden de fleste har boliglån, vil enda lavere renter hjelpe godt på familieøkonomien resten av året.

Folk som har arbeid, har det tross alt godt økonomisk her i landet. De fleste land i verden misunner oss vår levestandard og landets økonomi. Det er de arbeidsløse som har det ille, ikke alle de som har en jobb. Kampen for å få folk i arbeid er derfor en hovedsak for arbeidslivets organisasjoner, for regjeringen og Stortinget.

Fagbevegelsen kan gi et viktig bidrag gjennom et moderat lønnsoppgjør. NHO og bedriftene kan bidra ved å holde på arbeidskraften så lenge som mulig. Men regjeringen har, som alltid, det politiske hovedansvaret for å bekjempe arbeidsløsheten.

Regjeringen har fått en ny arbeidsminister, Anniken Hauglie, fra Høyre. Hun får en tøff jobb med å snu utviklingen på arbeidsmarkedet. Fordelen er at Hauglie ikke hopper etter Wirkola. Forgjengeren Robert Eriksson fra Frp, fikk det ikke til, for å si det forsiktig. Den nye statsråden må bedre forholdet til arbeidslivets organisasjoner. Hun vil ikke lykkes med snuoperasjonen på arbeidsmarkedet hvis hun får organisasjonene mot seg slik forgjengeren fikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arbeidsminister Anniken Hauglie kommer heller ingen vei hvis hun ikke får med seg finansminister Siv Jensen (Frp) som sitter på pengesekken, og statsminister Erna Solberg som tross alt er sjefen i regjeringen.

I nyttårstalen forsikret statsminister Solberg om at arbeidet for å sikre folk en jobb å gå til, vil være regjeringens viktigste oppgave i årene som kommer.

Så langt har det ikke vært godt nok. Når arbeidsløsheten stiger mot ny etterkrigsrekord, er det et solid bevis for at regjeringen ikke har gjort jobben med å slå ledigheten tilbake.

Regjeringen får strykkarakter av velgerne. En ny meningsmåling i Klassekampen i går viser at 58,9 prosent av de spurte mener at regjeringens innsats for å bekjempe arbeidsledigheten har vært for dårlig. Bare 28,5 prosent mener regjeringen har gjort tilstrekkelig.

Arbeidsminister Anniken Hauglie sier at ledigheten vil fortsette å øke. «Det blir verre før det blir bedre». Hvis det ikke blir bedre før stortingsvalget neste år, vil velgeren sørge for at Solberg-regjeringen blir arbeidsledig.