MER TID TIL LÆRING: – Mange fylker har budet seg opp i skriftlige elevvurderinger. Det er tidkrevende og gir ikke god nok gevinst, mener skolebyråd Inga Marte Thorkildsen, som vil gi Oslo-skolene friere tøyler. – Flere bør gjøre som oss, sier hun.

Lar lærerne droppe skriftlig elevvurdering

Da Høyre påla Oslo-lærere skriftlig elevvurdering fra 1. klasse i 2005, var det for å styrke elevenes basisferdigheter. Nå sier SV-byråden stopp.

 

– Kravet om obligatorisk skriftlig halvårsvurdering av alle elever fra 1. til 7. trinn, har vært ekstremt tidkrevende. Faktisk en betydelig tidstyv. Nå viser vi vei ved å løse opp. Hvordan elevvurderingen skal skje – skriftlig eller muntlig, har vi tillit til at skolene selv kan avgjøre, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), Oslos nye byråd for oppvekst og kunnskap.

Da Høyres daværende skolebyråd, Torger Ødegaard, i 2005 innførte skriftlig faglig vurdering ved alle osloskoler, var det fordi han mente det måtte noe mer til enn foreldresamtaler i skolenes formidling av elevenes utvikling. Dermed ble det satt et særskilt krav til barnetrinnslærere: Elevvurderinger i norsk, matematikk, naturfag, engelsk og sosial kompetanse skulle gis skriftlig som en obligatorisk ordning to ganger i året.

Les også: Skal lære av New York-skoler

Oppsiktsvekkende

– Det er en manglende kultur for vurdering på barnetrinnet. Det betyr at barn får vite at de er søte, greie og har gjort god innsats fram til ungdomsskolen, men ikke at de mangler faglige ferdigheter, sa Ødegaard til Dagsavisen 25. mars 2008.

Han viste videre til at opp mot 20 prosent av elevene har så dårlige ferdigheter i lesing og skriving etter ti års skolegang at de får problemer på sikt.

– Skriftlige faglige vurderinger handler om å få alle igjennom på best mulig måte, uttalte han.

Det er ikke en oppfatning den sittende SV-byråden deler:

– Det er ganske oppsiktsvekkende når Høyre mente at det å dokumentere skriftlig skulle gjøre elevene bedre. Jeg tror langt mer på fleksibilitet og mer tid for lærerne til å følge opp hver enkelt elev, sier Thorkildsen, som føler seg helt trygg på at rektor og lærere på den enkelte skole er godt kvalifiserte til å vurdere hvilken form for tilbakemelding som passer best for sine elever.

– For noen skoler vil helt sikkert skriftlighet fortsatt være en god løsning. Men på noen trinn og i noen miljøer fungerer dette faktisk ganske dårlig, sier Thorkildsen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Liten nytteverdi

Hun viser til at Utdanningsetaten nylig har evaluert ordningen og vurdert eventuelle endringer.

– De fleste, både rektorer og lærere, er enige om at halvårsvurderingen bør være muntlig på småskoletrinnet. I undersøkelsen svarer mange lærere at de opplever at halvårsvurderingen har for liten nytteverdi. Mange foreldre leser heller ikke lærerens vurdering av barna, sier byråd Inga Marte Thorkildsen.

Men på ett punkt vil flertallet av rektorene beholde skriftlig halvårsvurdering; i matematikk og norsk på mellomtrinnet.

Aina Skjefstad Andersen er leder Utdanningsforbundet Oslo. Hun er svært glad for SV-byrådens grep:

– Dette er veldig gledelig. Vi har helt siden 2005 ment at dette er noe skolene selv bør få bestemme. Mange har opplevd dette som en tvangstrøye som har byråkratisert lærerrollen og spist av tid lærerne skulle brukt til godt utviklingsarbeid, sier hun.

Les også: Skolevolden skal granskes bredt

 

Dette sier loven

* Elevene skal regelmessig få gode og nyttige vurderinger av hvor de står faglig og hvordan de kan utvikle seg videre i tråd med målene i læreplanen. Forskrift til opplæringslovens § 3-13 gir eleven rett til «skriftleg og/eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.»

Kilde: Byrådsavdelingen