Laial Janet Ayoub:– Jeg har mottatt så mange hatmeldinger at du vil ikke tro det

En liten jente står oppstilt i hagen, hun har oransje kjole med hvite prikker, oransje øredobber og norsk flagg i hånden. På hodet troner en høy hestehale, og mørke krøller står som en sky rundt ansiktet. Blikket er alvorlig. Laial Janet Ayoub påstår at hun er født med dette ansiktsuttrykket.

– Det er mitt «resting bitch face». Jeg ser alltid litt streng eller sint ut, ler hun. Nå har hun skrevet boka «Min vei til frihet» der hun før første gang forteller sin livshistorie: 35 år som rommer mer enn mange opplever i et helt liv.
I norsk media er Laial Janet Ayoub først og fremst kjent som bloggeren som sto opp for retten til å bære hijab, og som senere tok den av igjen. Gjennom hele oppveksten har hun levd et dobbeltliv i skjæringspunktet mellom to kulturer.

Moralpolitiet ser deg

I ungdomstida ble hun slitt mellom to ytterpunkter: å være en lydig og dydig muslimsk jente hjemme og en opprørsk tenåring som ville eksperimentere med klær og sminke, og kikke på gutter ute. Og hele tida ble hun overvåket av det såkalte «moralpolitiet» som rapporterte hjem om hva denne uskikkelige jenta hadde sagt og gjort, hvem hun hadde truffet og hva hun hadde hatt på deg. Da vanket det kjeft og straff.

– Hva gjør det med et ungt menneske å leve et så ekstremt dobbeltliv?

– Når du våkner opp med andre som hele tida bestemmer over deg og det føres en streng sosial kontroll, så blir du ikke automatisk voksen så tidlig som andre. Jeg var godt over 30 år før jeg visste hva som egentlig var greit og ugreit å gjøre, og det bør man tenke over når man ber jenter bryte ut av vanskelige familieforhold eller ekteskap, sier hun.

– En sånn oppvekst som jeg har hatt påvirker deg langt opp i voksenlivet, det er ikke gitt at man klarer å sette ned foten for seg selv når man fyller 18.

Les også: Gutt knivstukket i ansiktet ved Bogerud T-bane i Oslo

Voldelig jentegjeng

I boka si forteller hun nådeløst ærlig om alt, fra hun som flyktning fra Libanon kom sammen med familien til Norge via Italia. Om fysisk avstraffelse i familien, en far som sviktet, og om kontroll og vold i nære relasjoner. Hun husker godt at hun fikk fysisk straff hjemme. Men bare én gang. Hun var fire år gammel og nektet faren sin å gi henne medisiner.

Først da familien flyttet til Oslo og hun begynte på ungdomsskolen eskalerte volden. Og den kom ikke fra faren, men fra jevnaldrende jenter. De ga henne rett og slett grisebank fordi hun ikke brukte hijab. Og mobbingen foregikk daglig.

– For meg var det et sjokk. Jeg kom fra en skole der jeg var den eneste med utenlandsk bakgrunn, til en skole med nesten bare folk med minoritetsbakgrunn. Og jeg var ikke oppdratt på en strengt religiøs måte, og vant til å gå med de klærne jeg ville, for å passe inn. Men på den nye skolen så var plutselig ikke det ok heller. Og der bar mange av jentene hijab.

Til slutt ga hun opp og tok på seg hijab i smug. Begynte å gå i vide, formløse klær. Mamma var imot det, mente hun var for ung. Men på skolen endret alt seg, plutselig var hun en av gjengen og fikk venninner. De skrøt av hvor stolte de var av at hun hadde tatt til fornuften.

– Hvorfor var de så opptatte av det tror du?

– I voksen alder har jeg lurt på om det kunne være misunnelse, at de så en jente med samme kulturelle bakgrunn og samme land som gikk uten hijab. Hvorfor skulle jeg få gå så fritt, dra i bursdager, delta i svømmetimer og ha et annet liv enn de fikk lov til, liksom?

– Jeg har kontakt med en av mobberne fortsatt, og hun hadde det ikke bra i barndommen så jeg skjønte at hun led av stor frustrasjon. Men, de andre tror jeg bare var sure for at de måtte dekke seg til, og de ble ikke fornøyde før jeg var akkurat sånn som dem. Da var vi likestilte, liksom.

Les også: Her ligger siste rest av Kongshavn, Oslos forsvunne bydel (+)

Mor nektet hijab

Faren forsvant tidlig ut av familien, og kom ikke tilbake. Senere viste det seg at han startet en ny familie et annet sted. For moren var det en skam å være skilt kvinne og alene med to døtre. Hun ble voktet med falkeblikk i miljøet og resultatet var at hun ble ekstra streng for at døtrene ikke skulle bringe skam. Men når det kom til hijab-bruk satt hun foten ned.

– Moren din ville ikke at du skulle ta på hijab når du var så ung?

– Nei, det skal hun ha. Mange blir presset hjemme til å gå med hijab men mamma presset meg aldri, hun nektet og nektet. Og det var en kamp. Hver gang onkelen min skulle komme på besøk gikk jeg og tok på meg hijaben og hun prøvde å nekte så mye hun kunne.

Kjærlighetslivet kan være trøblete for tenåringer. Når du i tillegg blir voktet på og sladret om og ansvarliggjort for at familiens ære opprettholdes, sier det seg selv at det blir nesten umulig.

– Det er viktig å huske på at dette med sosial kontroll også er tvang for mange gutter. De er forventet å holde et øye med søstrene sine, si ifra om de gjør noe galt, enten det er å kle seg for norsk, vise hud eller si og oppføre seg på måter som kan skade familiens ære. Jeg vet om mange gutter som ikke ønsker å gjøre dette, men som føler seg fanget inn i en machokultur det er vanskelig å komme ut av. De har også behov for frigjøring, sier Laial Janet Ayoub.

22 år gammel traff hun mannen hun etter hvert valgte å gifte seg med. Ekteskapet startet lovende, men det ble ikke slik Laial Janet hadde håpet og drømt om. Gradvis ble det hun hadde sett på som et nytt og friere liv forvandlet til hverdager preget av kontroll og trusler. Da hun ventet barn var skuffelsen stor i mannens familie.

– Fordi det var en jente. Selv var jeg så glad for å vite at barnet jeg bar var en jente, og det føltes absurd at de prøvde å trøste meg for noe som jeg bare var superlykkelig for. Jeg elsket jo at det var en jente, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Mimsy Møller

Les også: – Jeg blir dritt lei meg selv til tider

Vendepunktet

I boka forteller hun hvordan et besøk hos hans familie i hjemlandet ga henne sjokk. Under en middag var en av slektningene sint på kona si og kastet han en sko i hodet på henne. Etter middagen spurte Laial Ayoub kvinnen hvorfor hun tolererte dette og fikk til svar at kvinner som henne ikke har noen rettigheter. At de skal tåle mannen sin uansett hva han gjør.

– Plutselig så jeg meg seg selv fram i tid sitte på samme måte. Det var nok til at jeg skjønte at jeg måtte ut av forholdet, sier Laial Janet Ayoub, som ble skilt fra sin mann etter tre år. Da slet hun med stress, redsel og delvis hukommelsestap på grunn av fysiske og psykiske belastninger.

I den vanskelige tida under og etter skilsmissen ble religionen en trøst. Men etter en stund føltes det også meningsløst å bare be og be for at ting skulle bli bedre. Som jentemamma ville hun at datteren skulle vokse opp som en fri, selvstendig jente uten skyld og skam.

– Se her, jeg bærer denne for å minne meg selv på hvem jeg er i dag, sier hun og trekker fram et lite smykke hun har rundt halsen. «Feminist» står det i små sølvbokstaver. At hun selv etter hvert skulle begynne å blogge og bli politisk engasjert lå ifølge henne selv ikke i kortene.

Les også: Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

La hijaben på hylla

I norske medier ble Laial Janet Ayoub først kjent som bloggeren som sto opp for retten til å bære hijab. Derfor ble forbauselsen stor da hun senere valgte å ta den av. Hun var da blitt 32 år gammel, og hadde aldri vært på byen med venner. Aldri vist hud. Aldri bestemt hva hun skulle ha på seg selv. Aldri besøkt norske strender, danset eller vært på julebord med jobben.

– Å ta av hijaben var noe jeg valgte selv. Det var riktig for meg, og ikke en beskjed til andre om å gjøre det samme. Ingen skal behøve å føle seg presset til å gjøre noe de ikke vil, det er mitt budskap, sier hun.
Livet som samfunnsdebattant har ikke vært noen dans på roser. Da hun bar hijab ble hun beskyldt for å sympatisere med terrorister. Da hun tok den av fikk hun hat for å svikte sin egen religion og kultur.

– Jeg har mottatt så mange hatmeldinger at du vil ikke tro det. Det er fælt å si det men jeg er nesten blitt immun mot den slags. Men, få så mye skit gjør så klart noe med deg, men det verste som kan skje er at du ikke lenger tør å ytre deg. Det skal ikke skje.

I dag jobber hun som prosjektkoordinator ved KFUK-KFUM, nestleder i Groruddalstinget og Ellingsrud Arbeiderpartilag samt leder i Nok, en frivillig organisasjon som informerer kvinner om deres rettigheter i Norge og hjelper ofre for sosial kontroll og vold. Og betrakter sin flerkulturelle bakgrunn som en styrke og ressurs.

– Og hijab, hva sier du om datteren din en dag kommer hjem med det?

– Om hun er fylt 18 er det opp til henne selv. Men fram til det er det jeg som bestemmer, smiler hun.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen