Kritisert for feil og mangler

Dokumenter Dagsavisen har fått innsyn i viser at Næringsdepartementet (NFD) har gitt IN kritikk for svak rapportering på måloppnåelse. I et referat fra styringsmøte NFD hadde med selskapet i sommer, står det: «(...)kvaliteten på oppdragsrapporten for 2014 var lavere enn forventet. Dette skyldes at rapporten ble levert med en rekke feil og mangler, som resulterte i flere revideringer av rapporten. Mer alvorlig ser departementet på at det analytiske nivået i rapporten er lavere enn det departementet har behov for.»

– Det er riktig at vi i dette styringsmøte fikk spørsmål om våre analyser i oppdragsrapporten. For å gi bedre råd til myndighetene, har vi i omstillingsprosessen styrket oss ved å sette inn flere folk til analyse, vurdering og rapportering. Våre eiere har vært tydelige på at de forventer at vi blir bedre på dette, sier Pål Aslak Hungnes, rådgiver i IN.

LES OGSÅ: Svingode topplønninger i Innovasjon Norge

– Inspirerende

I samme møte ga departementet IN beskjed om å styrke sin dokumentasjon av driftens kostnadseffektivitet. Bare fra NFD er det bevilget over 5,6 milliarder kroner til IN under de blåblå. I en tid der Norge er avhengig av å omstille næringslivet, er det satt spørsmålstegn ved om regjeringen bruker pengene der det skapes flest arbeidsplasser.

Samtidig har IN fått kritikk fra Civita i Dagens Næringsliv for påstander om dokumenterte gode resultater på innovasjon og gründerskap.

SSB har undersøkt effekter av INs virksomhet. Om overlevelsesraten for gründere skriver de: «Vi finner ingen støtte for hypotesen at programmene rettet mot nyetablerte foretak/gründere øker overlevelsessannsynlighetene for IN-klienter sammenlignet med kontrollgruppen.». Likevel konkluderer IN-styret i årsrapporten 2014: «styret er fornøyd med å ha fått robuste tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har på enkeltbedrifter».

– Debatten som har gått om hvordan effektene av INs virksomhet blir målt, tar vi inspirasjon fra, sier Hans Martin Vikdal, direktør for Finans, virksomhetsstyring og fond i IN.

– Kritikken de tidligere år har gått på at man kun har målt innsatsfaktorer og aktiviteter. Derfor har vi, sammen med NFD, tatt viktige steg for å finne nye måter å måle effekter på, og hyret inn SSB for å hjelpe oss, legger han til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kostnader skurret

I en gjennomgang departementet gjorde av årsregnskapet i 2014, skriver departementet: «forklaringen på økningen i driftskostnader fra årsberetningen skurrer.» Og at det er «et uklart skille mellom administrasjonskostnader og kostnader som kan knyttes direkte til leveranse av tjenester til kunder».

I dag er det ingen uavklarte forhold knyttet til årsregnskap 2014, og ifølge NFD handlet det like mye om deres forståelse som INs rapportering.

– Kostnadsutviklingen i årsregnskapet for 2014 omfatter både selskapets leveransekostnader og kunderettede aktiviteter og prosjekter. Vi jobber sammen med departementet for å finne en måte å tydeliggjøre dette på en enklere måte framover, sier Vikdal.

LES OGSÅ: Stevnet Innovasjon Norge for usaklig oppsigelse

Næringsministeren: – Det var nødvendig med en opprydning

– Vi trenger å vite at de milliardene vi bruker på Innovasjon Norge faktisk skaper innovasjon, sier Monica Mæland (H).

Det er blitt bevilget over 5,6 milliarder kroner i tilskudd til Innovasjon Norge fra Nærings- og fiskeridepartementet denne perioden. I tillegg kommer bevilgninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet.

Må gi effekt

– Vi trenger å vite at de milliardene vi bruker på IN faktisk skaper innovasjon og omstilling. At det gir en effekt som er litt mer langsiktig, sier næringsminister Monica Mæland til Dagsavisen.

Hun forteller at de har bestilt en forskningsrapport om INs virkemiddelbruk – resultatet av et år med grundig forskning om innretningen av INs virkemidler.

– Et forskningsprosjekt jeg først tenkte var litt omstendelig, men jeg er glad for at vi gjorde det, sier Mæland.

Ville slanke

Mæland har også ønsket å slanke organisasjonen fra 16 til et hovedstyre og fra 20 til én eier. Eierstrukturen vil nok bestå, men reduksjonen av antall styrer kan regjeringen få gjennomslag for når saken behandles i Stortinget nå på nyåret.

– Kombinert med dette har vi satt effektiviseringskrav. Etter 10 år var det nødvendig med en opprydning. Dette er styrets ansvar å gjøre, det er de i full gang med. Blant annet en kraftig nedgang i antall mellomledere, sier Mæland.

Skal redusere ledere

Dagsavisen har tidligere skrevet om at det totalt er 136 personer som tjener 800.000 eller mer, og 38 tjener 1.000.000 eller mer i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har opplyst at de skal reduseres antall ledere på «ledernivå 2» fra 69 til 43. Målet er å være i land med dette i 2016.

Det jobbes også med å få på plass et nytt «lønns- og stillingsevalueringssystem». Også dette prosjektet skal være på plass i 2016.