KrF om seksårsreformen og evalueringen: – Det er ikke greit hvor lang tid dette har tatt

Få med deg denne langlesingen: Maktkampen om seksåringene. Dette skjedde da regjeringen skulle finne ut av hvordan de har det (for abonnenter)

I 2018 var det regjeringens støtteparti KrF og Senterpartiet som sammen tok initiativ til den store reform-sjekken av tidlig skolestart for seksåringene.

KrFs skole-nestor Hans Fredrik Grøvan og Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand var de fremste pådriverne.

– Mens KrF var i opposisjon var vi enige om at vi manglet kunnskap om fem- og seksåringene i skolen, og fikk med oss de andre partiene.

– Vi sto skulder ved skulder sammen med KrF for 6-åringene mot regjeringen som ville innføre testing, rangering og kompetansemål allerede på 1. trinn. Etter at KrF gikk inn i regjering i januar 2019, har det vært dørgende stille fra den kanten i Stortinget, sier Sps Marit Knutsdatter Strand.

Kommentar: Spillet i kulissene er urovekkende. Og som mor slår det meg: Hvor ble det av barna i dette?

Spørsmål til statsråden

For Grøvan, som selv hadde jobbet i skolen i 20 år, var det spesielt viktig at betingelsene Stortinget hadde satt for å senke skolestart fra sju til seks år, ble ivaretatt ute i skolen. Ikke bare skulle første trinn ha klart førskolepreg med lekbasert undervisning, leseopplæringen skulle heller ikke starte før på 2. trinn.

– Vi er spesielt interessert i å få vite mer om intensjonene om at det beste fra både barnehage og skole skulle inngå i den nye førsteklassen – er fulgt opp, uttalte Grøvan til VG i mai 2018.

[ Dette var Stortingets bestilling til regjeringen ]

Etter Dagsavisens lørdagsreportasje «Maktkampen om seksåringene»; om hvorfor arbeidet med å evaluere reformen har tatt så lang tid og hva som har skjedd underveis i prosessen, sier Grøvan nå:

– Jeg har hele veien vært opptatt av at intensjonene og prinsippene i reformen som lå til grunn for stotingets vedtak, skulle følges opp.

– Når jeg leser denne saken, ønsker jeg en dialog med kunnskapsministeren for å sikre at dette blir fulgt opp.

– Er det noe i saken du reagerer spesielt på?

– Det var nytt for meg at utlysningsteksten ble endret da oppdraget ble lyst ut på nytt i 2020 etter å ha blitt avlyst høsten 2019. Derfor vil jeg se nærmere på hva som ligger i dette – om det innebærer en svekkelse av Stortingets bestilling, sier Hans Fredrik Grøvan til Dagsavisen.

[ Les Jan Tore Sanners svar her ]

– Hva tenker du om at det tok over to år fra stortingsvedtak til evalueringen kunne starte – og da etter at fagfornyelsen og de nye læreplanene var innført i skolen?

– Jeg registrerer at læreplanene som er tatt i bruk nå i høst har et mer tilpasset opplegg for seksåringene enn læreplanene i Kunnskapsløftet.

– Tar dette internt

På spørsmål om hvorfor det ble så taust rundt saken fra KrFs side etter at partiet kom i regjering, sier Grøvan:

– Dette har selvfølgelig sammenheng med at vi nå tar dette internt og ikke i stortingssalen, sier Grøvan.

Han forteller at han våren 2019 tok saken opp direkte med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner:

– Jeg var skuffet og undret meg over at dette oppdraget ikke allerede var igangsatt. Under en uformell samtale med Sanner spurte jeg han derfor rett ut om hva som skjedde med evalueringen som skulle ta utgangspunkt i Reform 97. Jeg fikk da til svar at det nå var satt i gang en prosess med å forberede en utlysning av oppdraget, forklarer Grøvan.
Han forteller at han ikke hørte noe mer fra Sanner om saken før han utpå høsten 2019 «fikk nyss om» at oppdraget ikke var iverksatt, men tvert imot avlyst.

Illustrasjonsfoto: Amanda Iversen Orlich

[ Les serien "Slik formes skolen" her ]

– Da budsjettproposisjonen kom skrev Sanner at han anså oppdraget med å evaluere seksårsreformen som utkvittert når fagfornyelsen trådte i kraft høsten 2020. Jeg spurte da om det virkelig stemte at evalueringen ikke skulle lyses ut på nytt, noe Sanner avkreftet. Han forsikret at det ville komme en ny utlysning, forteller Grøvan.

Bryter med egen regjerings politikk

– Hvor mange ganger vil du si at du har etterlyst evalueringen?

– Jeg kan ikke gi deg et eksakt antall, men det var hver gang vi drøftet fagfornyelsen, altså både høsten 2019 og vinteren 2020, sier Grøvan.

– Ofret dere 6-åringene for en plass ved Kongens bord?

– Jeg vil snu dette på hodet. Vi har bidratt til å gjøre skolen bedre for 6-åringene i og utenfor regjering. Dette er primærpolitikk for KrF, noe våre regjeringspartnere var og er godt kjent med, svarer Grøvan.

Samtidig viser KrFs forslag til nytt partiprogram at partiet ikke er fornøyd med måten regjeringspartner Høyre ivaretar de minste skolebarna på. Et forslag går ut på å gjøre 1. trinn om til en førskoleklasse.

– Vi vil at leken skal være en større del av skolehverdagen for de minste enn det fagfornyelsen åpner for. Det første året skal være mer tilpasset deres behov slik tanken var i Reform 97; med mindre teori og stillesitting og mer fysisk aktivitet og læring på barnas premisser.

– Overgangen fra barnehage til skole skal være mykere med mindre vekt på testing og større fokus på tilrettelegging og personlig utvikling, understreker Hans Fredrik Grøvan i KrF.

– Vanskelig å mistolke

På spørsmål om hva han synes om at det har tatt over to år før evalueringen Stortinget ba om er påbegynt, svarer Grøvan:

– Det er ikke greit hvor lang tid dette har tatt.

– Det er regjeringens oppgave å følge opp Stortingets vedtak. Hvis vedtakene er uklare så må regjeringen be om utfyllende informasjon knyttet til dem. Men slik jeg ser det skal det være vanskelig å mistolke akkurat dette stortingsvedtaket.

Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand er ikke i tvil:

– Jeg mener det er alvorlig hvordan Stortingets vedtak ble tolket av regjeringen, trenert og senere kvittert ut når Stortingets vedtak var så tydelig og samstemt. Dette er ikke ferdig utkvittert før det ligger en evaluering på bordet som er et fullstendig svar på Stortingets oppdrag fra 2018.