Tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus samler seg til kamp for Klinikk for psykisk helse og avhengighet. Fra venstre: Birgit Aanderaa, Norsk psykologforening, Thomas Small, Legeforeningen, Else Lise Skjæret-Larsen, Fagforbundet, og Nina Bøe og Delta Berit Averstad, fra Norsk Sykepleierforbund. FOTO: Arne Ove Bergo

Kraftige kutt ved OUS

Ledelsen ved landets største sykehus, OUS, vil kutte kraftig i behandlingstilbudet til utsatte grupper innen psykiatri, avhengighet og rus. Dette til tross for at helseministeren ønsker å løfte dette feltet.

De tillitsvalgte fra alle arbeidstakerorganisasjonene ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus går nå ut og advarer mot konsekvensene av budsjettforslaget for 2016. Budsjettforslaget skal behandles på sykehusets styremøte den 17. desember.

De tillitsvalgte har gjort egne beregninger av hva som blir konsekvensene:

  • Nedleggelse av 22 % av sengeplassene i akuttpsykiatrien.
  • Nedleggelse av 28 % av sengeplassene innen alderspsykiatrien.
  • Ikke lenger intensiv behandlingstilbud til pasienter ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser.
  • Reduksjon av kapasiteten ved Regional sikkerhetsavdeling.
  • Reduksjon av stillinger som vil medføre redusert drift av poliklinikken ved Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemning/autisme.
  • Avvikling av det integrerte og spesialiserte tilbudet ved Seksjon for tidlig psykosebehandling for mennesker i alderen 17 -30 år.

LES OGSÅ: – Leddgikts-, rus- og  psykiatri-pasienter vil lide

Stadig mindre

Else Lise Skjæret-Larsen, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, forteller at Klinikk for psykisk helse og avhengighet i flere år har fått en stadig mindre andel av budsjettet ved OUS.

De hadde trodd dette skulle endre seg nå, da to av helseminister Bent Høies hjertesaker har vært rusbehandling og psykiatri. I henhold til Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal psykisk helse og rusbehandling ha samme vekst som somatikken.

– Vi klarer ikke å se at kravene til oppdragsdokumentet om større vekst innen behandlingen av psykiatri og rus blir oppfylt, sier Else Lise Skjæret-Larsen.

– Flere avdelinger sliter allerede med å drifte forsvarlig, fordi klinikken lojalt har gjennomført nedskjæringer for å få budsjettet i balanse.

– Nå er grunnbemanningen svært lav og vi bruker mye penger på innleie til ekstravakter.

Legge ned

Skjæret-Larsen forteller at forslaget fra klinikkledelsen går ut på å legge ned tilbud. – De har ikke mulighet til å drive med ostehøvelprinsippet lenger. Derfor blir konsekvensene mye større.

Hun trekker særlig fram enkelte forslag som spesielt dramatiske. For eksempel forslaget om redusere sengeplassene ved akuttpsykiatrisk avdeling. Det vil gå utover pasienters som trenger øyeblikkelig hjelp. Man vil også avvikle avdelingen for tidlig psykose-behandling. Dette er en spesialavdeling rettet mot unge mennesker og har vært et satsingsområde.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bekymret

Birgit Aanderaa er foretakstillitsvalgt for psykologforeningen ved Oslo universitetssykehus. Hun er svært bekymret over de varslede nedskjæringene.

– Dette gjelder over hele landet. Man legger ned døgnplasser fordi man mener det er for dyrt.

Aanderaa viser til en DPS-avdeling for alvorlig syke psykiatriske pasienter i Drammen. De har hatt stor suksess med å behandle pasienter som har vært gitt opp andre steder. Pasienter som ikke har vist bedring etter tre behandlingsopplegg har fått tilbud om åtte ukers innleggelse. Tre fjerdedeler viste bedring. Nå legger Vestre Viken ned dette tilbudet.

Det samme skjer ved Oslo Universitets sykehus. Her vil man legge ned eller redusere kraftig ved viktige avdelinger ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet.

Hvorfor kutter man ned på psykiatrien, når dette er et felt helseministeren ønsker å prioritere?

– Det er en massiv motstand mot å prioritere høyere kostnadsvekst for psykisk helsevern i forhold til somatikk i hele foretaksstrukturen, i helse og omsorgsdepartementet og i helsedirektoratet. Jeg tror det er fordi det er somatikkens folk som bekler de fleste av posisjonene i disse etatene. Psykiatri-feltet er ukjent for dem. De vet ikke hvordan de skal utvikle det videre, sier Aanderaa.

– Jeg tror Bent Høie har et oppriktig ønske om å bedre psykiatrien. Han har gjeninnført regelen om at det skal være like stor vekst i kostnadene til rus og psykiatri som det skal være til det somatiske feltet. Men byråkratiet følger det ikke opp.

Aanderaa sier at man kutter i de dyre tilbudene og satser på de billige. Dermed ryker døgnpostene ut, til fordel for poliklinisk behandling.

Klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS, Marit Bjartveit understreker at dette ikke er et vedtak.– Dette er kun et budsjettforslag. Foretaket har stilt krav til innsparinger ved alle klinikker. Dette arbeider vi med i disse dager. Den debatten tar vi internt, sier Marit Bjartveit til Dagens Medisin.