Korona fikk besøksvennene til å tenke nytt

For mange eldre og ensomme har en kopp kaffe med en besøkssvenn vært et høydepunkt i hverdagen. Men siden koronakrisen stopper fysiske besøk, må Røde Kors' besøksvenner tenke nytt.

Anita Hammersvik (39) har vært besøksvenn i to og et halvt år. For henne har ukentlige besøk endret seg til kortere telefonsamtaler flere ganger i uken. 

– Jeg er besøksvenn for en dame på 69 som er i rullestol, og som bor i omsorgsbolig. Nå er besøkene redusert til telefonsamtaler, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Marianne Borgen: – Vær nær uten å være fysisk nær

Kreative løsninger

Frivillige sender brev til eldre som hører for dårlig til å snakke på telefon, og tilbyr seg å handle for de som ikke kommer seg ut.

Noen finner kreative løsninger som å ringe hverandre mens de går på tur i hvert sitt nærområde, siden de ikke kan gå tur sammen.

Andre møtes  «over en kopp kaffe» på Skype.

I normale tider dreier besøkene til Røde Kors' besøksvenner seg om turer i frisk luft, en kopp kaffe, noen runder Ludo og prat.

– Alle fellesrom og aktiviteter i omsorgsboligen er nå stengt av, og hun sitter for det meste alene på rommet sitt. Kun avbrutt av nødvendig hjelp. Det blir lange dager, og mange tanker rundt koronaviruset. Hun er bekymret, og synes det er skummelt med alle nyhetene rundt viruset, sier Anita Hammersvik.

Mange eldre er ikke like digitale som mange av oss, og derfor er en stemme omtrent den eneste kontakten de har med omverdenen.

For mange eldre og ensomme er telefonen eller møter på skype eneneste mulighet til «besøk». Anette Hellsaa Christiansen/Røde Kors

 

Isolert

Anita forteller om kvinnen hun er besøksvenn for:

Hun er veldig isolert, og er kun inne. Da blir det mye TV-titting, og da ofte nyheter. Jeg ber henne om å velge kanaler som sender annet enn koronasaker, sier hun.

– Hva prater dere om på telefonen?

– Vi snakker om alt mulig. Hun har naturligvis mange spørsmål rundt korona, og jeg bruker tid på å prøve å berolige henne, og svare så godt jeg kan. Det blir også tid til prat om mer hverdagslige ting, litt tull og tøys, og litt galgenhumor rundt koronaviruset, sier hun med et smil.

Anita Hammersvik jobber med konferanser, og har merket en bråstopp for hele bransjen.

– Alt er kansellert. Jeg blir permittert fra neste uke, og da får jeg mer tid, som jeg gjerne vil bruke til å hjelpe andre. Så jeg tar opp telefonen og ringer andre som trenger noen å prate med, sier hun.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Får mange tilbakemeldinger

Besøkstjenesten har fått masse tilbakemeldinger på hvordan det oppleves å ikke kunne møtes.

«Jeg fikk tildelt en ny besøksvert i begynnelsen av forrige uke, men på grunn av  situasjonen har vi ikke truffet hverandre ennå. Vi har snakket sammen på telefon og har avtalt at vi skal hilse på hverandre ved at jeg skal stå på p-plassen utenfor der han bor og han hilser fra verandaen - på den måten kan vi få sett hverandre uten et fysisk møte!
 Ellers så holder vi telefonkontakt inntil videre og håper som alle andre at dette ikke blir altfor langvarig», skriver en.

«Vi ringer eller sender en tekstmelding én gang om dagen, for å sjekke inn og spør hverandre om det går bra. Vedkommende er ganske bekymret for å bli smittet og har isolert seg selv hjemme», er en annen tibakemelding besøkstjenesten har fått.

«Min besøksvert føler seg enda mer ensom nå, og setter veldig stor pris på at jeg ringer, så det gir ekstra motivasjon. Hun savner nettverk og familie ekstra i disse tider, og er naturligvis bekymret for de. Hun har heller ikke så mange å ringe til og det gjør jo bidraget mitt enda viktigere, og det merkes at det blir satt stor pris på. Det er også derfor vi har avtalt å prates to ganger i uken, i ca 30-45 min slik at dagene og ukene ikke blir så lange. Håper både hun og jeg holder oss friske slik at vi får opprettholdt dette». skriver en tredje.

Felles for alle tilbakemeldingene er at telefonen fungerer bra når fysiske møter er umulige.

Les også: Rebekka (12) og foreldrene savner dialog og informasjon om korona

Flere tusen frivillige

Rundt om i landet finnes det flere tusen frivillige besøksvenner som besøker mennesker både i private hjem og på institusjoner. De fleste besøksvenner har én person de besøker fast, som regel en time eller to i uka.

Besøksvennen og den som får besøk bestemmer sammen hva de skal gjøre. De går turer eller gjør andre sosiale aktiviteter - eller treffes bare for å prate. Den ukentlige kaffekoppen med en besøksvenn er en verdi som vanskelig lar seg beskrive eller måle.

Men i disse vanskelige ukene er fysiske møter en umulighet.

– Mange har fortalt oss at de eldre er ganske bekymret fordi de er i risikogruppen, og kjenner på både frykt, ensomhet og isolasjon. Det oppleves derfor ekstra viktig å stille opp i disse dager, og selv de som vanligvis kun møtes en gang annenhver uke til vanlig, snakker nå på telefon opptil flere ganger i uken, sier  daglig leder av, Røde Kors Oslo, Elin Holmedal til Dagsavisen.

Daglig leder av, Røde Kors Oslo, Elin Holmedal. Foto: Røde Kors

 

Røde Kors har mange eldre besøksverter, men også andre grupper voksne ønsker besøk.  Noen er digitale, og for andre er telefonen det beste alternativet.

– Telefonen gjør stor nytte, og for mange er kontakten nå blitt hyppigere og tettere, sier hun.

Mange er ensomme, og med nærmest døgnkontinuerlig koronadekning i de store kanalene, kan man lett bli skremt av all informasjonen.

– Vi er veldig opptatt av å formidle riktig informasjon, og vi henviser videre til trygge informasjonskilder, som for eksempel Folkehelseinstituttet. Vi har også opprettet en egen nettside hvor våre besøksverter kan få oppdatert informasjon fra myndighetene, som de kan formidle videre, sier hun.

Elin Holmedal kan fortelle om en økt interesse fra folk som nå ønsker å bli frivillige.

– Det viser noe av det flotteste ved det norske samfunnet. Folk ønsker å bidra, sier hun.

Før man får tildelt oppgaver som frivillig, må man igjennom et introduksjonskurs. Noe som ikke lar seg gjøre ved å ha kurs med fysisk tilstedeværelse.

– Vi jobber med å få dette snarlig over på digitale løsninger, sier hun.