Kongeborg med rambukksikring

Anlegget som ble bygd på Akersneset omkring 1300, var en ekte borg med kastell, porttårn, ringmur, vindebro, vollgrav og mørkeganger med fallgitter.

Initiativet til bygginga av kongeborgen på Akersneset skal ha kommet fra Håkon 5. i 1287. Et opprør iscenesatt av jarl Alv Erlingsson fikk angivelig den daværende hertugen til å innse ulempene ved å ha residensen sin liggende i selve byen uten forsvarsverk.

Det har vært vanlig å regne 1299 som festningens grunnleggelsesår fordi Håkon ble konge da. Men det faktum at borgen allerede i 1300 ble regna som tilstrekkelig sikker til at man ville oppbevare den ene halvparten av et gave- og privilegiebrev til Mariakirken der «til evig vitnesbyrd for framtida», tyder på at bygginga må ha starta i 1287/88.

Les også: Kongen og dronninga av Kværnerdalen

Den nye borgen ble til å begynne med omtalt som Akersnese, så vekselsvis Akershus og Akersborg fram til Akershus ble det endelige navnet etter midten av 1300-tallet. Der skulle kongen ha bolig, holde hoff og ha møter med riksrådet – «beskyttet av sterke stenmurer og jernklædte krigsmenn», som Anders Bugge uttrykte det i St. Hallvard i 1933.

Saken fortsetter under bildet.

Mørkegangen på Akershus i et opplyst øyeblikk. Foto: Ukjent person/Riksantikvaren

Mørkegangen på Akershus i et opplyst øyeblikk. Foto: Ukjent person/Riksantikvaren

Det er få synlige spor igjen etter den første borgen, men ifølge Stephan Tschudi-Madsen og Harald Mobergs bok til 700-årsjubileet er det ikke tvil om at anlegget var en virkelig borg. For å bli regna som borg, må visse kriterier oppfylles: Anlegget må ligge forsvarsmessig godt til. Det må ha et hovedtårn, også kalt kastell, og det må inneholde et beboelseskvarter med en kongshall. Rundt anlegget må det være en ringmur med et porttårn med hovedatkomst og vollgrav, våt eller tørr, med vindebro over.

Borgen på Akersneset tilfredsstilte antakelig nesten alle disse krava. Anlegget lå på en høyde med naturlige forsvarsmuligheter. Det hadde et hovedtårn, et ytre og et indre porttårn som etter hvert ble kalt Vågehalsen, Jomfrutårnet og Fuglesang. Det er funnet spor etter en ringmur og en vindebro som kan ha gått over en vanngrav. Borgen inneholdt også beboelseskvarter og to forråds- og skattkamre, seinere omtalt som Pengehatten og Fataburet. Men om den også inneholdt en kongshall er usikkert.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I tråd med gjeldende sikringstiltak mot fiendtlig rambukk-bruk var atkomsten gjennom Jomfrutårnet forvanska med en «mørkegang» og 9 porter med bommer og fallgitre som man måtte forsere før man nådde borggården. I tillegg skal det ha vært en hemmelig korridor i etasjen over Mørkegangen – Lønngangen. Dit var det umulig å komme fra utsida og må ha vært et perfekt skjulested for kongens «jernklædte krigsmenn» når de skulle overliste eventuelle inntrengere.

Hvilket år Akershus sto ferdig, er uvisst. Men det antas at kong Håkon fikk oppleve borgen mer eller mindre fullendt før han døde i 1319. I hvert fall ble den ansett som tilstrekkelig beskyttelse for kongens folk i 1308, da den motsto et fiendtlig angrep.

Les også: En byhistorie det stinker av

Kong Håkon og dronning Eufemias eneste barn, Ingebjørg, ble festa bort til svenske hertug Erik som 1-åring. Det var denne «forloveden» som i 1308 fant det påkrevd å beleire borgen til svigerfaren in spe. Kong Håkon fant da betimelig å bryte avtalen om giftermål. Hva det var som fikk han til å ombestemme seg igjen, vites ikke, men ekteskap mellom Ingebjørg og Erik ble det i hvert fall i 1312.

Saken fortsetter under bildet.

Beleiringa av Akershus festning våren 1567. Relieff på kong Frederik 2.s sarkofag i Roskilde domkirke. Foto: Ukjent person/Oslo museum

Beleiringa av Akershus festning våren 1567. Relieff på kong Frederik 2.s sarkofag i Roskilde domkirke. Foto: Ukjent person/Oslo museum

Akershus skal ha blitt beleira ni ganger, men aldri blitt erobra. På 1330-tallet var det Sigurd Havtorresson som holdt borgen mot kong Magnus’ vilje. Vinteren 1449–50 forsøkte svenske kong Karl Knutson seg. Og i 1502 sto den forsmådde, norske høvedsmannen på Akershus, Knut Alvsson, i spissen for et opprør. Sistnevnte er den eneste som har klart å få kontrollen over Akershus, og det uten å bruke makt. Men han ble til slutt lurt i ei felle under løfter om fritt leide og ble drept på Henrik Krummedikes skip i Oslo havn. Som ekstrastraff skal liket hans ha blitt slengt inn i Kanniketårnet hvor det ble liggende som avskrekkende eksempel for andre opprørere de neste tolv åra. Derav kallenavnet Knutstårnet.

I 1523 holdt Akershus stand mot angrep fra svenske kong Gustav Vasas soldater. Et lynnedslag i 1527 førte til store skader, men likevel motsto borgen i 1531–32 angrep fra den avsatte regenten Christian 2. som forsøkte å gjenvinne makta. Også han ble lurt i ei felle, av etterfølgerens menn, og han endte sine dager i et fengsel i Danmark.

Svenskene prøvde seg igjen i 1567, to ganger, i ly av den nordiske 7-årskrigen. Da gikk det lang tid før de prøvde seg på nytt. I 1716 var det Karl 12. som led nederlag, som den siste av sitt slag.

Kilder: oslobyleksikon.no, St. Hallvard 1918, St. Hallvard 1933, St. Hallvard 1948, St.Hallvard 1951, niku.no/2020/02, Tschudi-Madsen/ Moberg: Akershus : vårt riksklenodium 700 år, Borhaven/Magnussen: Guide til Akershus festning, forsvarsbygg.no, snl, wikipedia