Nyheter

Kjellerbordet fanger

Først har de ikke À la carte, så plutselig har de det. Er det så stor forskjell på gjestene på Fangst?

Dagsavisen anmelder

4

Restaurant Fangst

Eilert Sundts gate 39

Tlf: 22048506

Mat              6

Miljø            4

Meny           3

Pris              5

Service        3

– Her var det jammen meg stille, sier Byløven.

Vi har «sjekket» inn på Saga Hotel på Frogner, et moderne «boutique»-hotell som har smøget seg ut på markedet uten pauker og basuner. Det samme gjelder restauranten i hotellet, plassert nede i kjelleren med inngang gjennom resepsjonen. «Fangst» står det på et litt anonymt skilt på utsiden, og det spørs hvor lenge stedet får lov å være anonymt. Når servicen oppnår samme standard som den kjøkkensjef Håkan Wiik svinger opp med, og som gjorde at de nylig fikk innpass på prestisjeoversikten The White Guide Nordic, vil ikke «perlen» være bortgjemt stort lenger.

Det er ingen ting å si på velkomsten. Blide servitører som antakelig ikke har sett for seg det helt store inntrykket gir oss plass hvor vi vil. Her er det ingen hvite duker. Lokalet er «rått» på en lekker måte, men fortsatt med dunkelt kjellerpreg, og tonen er umiddelbart uhøytidelig. Fangst er høy klasse uten at det nødvendigvis reflekteres i prisene, og du kan «ramle» inn fra gaten uten å føle at du har havnet på feil klode.

Siden Fangst er en sushirestaurant med «Omakase» som spesialitet – det vil si at kokken tar føringen på hva du får på tallerkenen – velger vi å sitte i baren med fullt innsyn til prosessen. Servitøren, som åpenbart også er hovmester med en spisepinne i alt som skjer, tegner og forteller om Omakase og hva visjonen er. Den oppsummeres kort og godt i navnet. Fangst er det du får inn av råvarer den aktuelle dagen, og det skal vise seg at kveite og røye åpenbart har vært en del av dagens tilfang, i tillegg til sjøkreps. Eller, hvordan var nå dette igjen?

– Har dere à la carte?, spør Byløvene, som absolutt kan tenke seg å være i kokkens klør, men som liker å bla i menyen og se hva man eventuelt går glipp av. Dessuten har hintet også nådd servitøren, om at sjøkreps ikke hadde vært så dumt som en del av helheten. Svaret kommer kontant: – Nei, vi har ikke à la carte. I dag er det kun Omakase.

Fem retter for 585 kroner er ikke noe å si på, og Byløvene angrer ikke et sekund når rettene begynner å komme på bordet. Vi skal få både sashimi og nigri sushi før kvelden er over, men det som virkelig sitter igjen i smaksløkene er suppen, klar og sterk, laget på grønnkål og med gode doser fersk wasabi og grillet kamskjell og en lett røyksmak fester seg i smilet som kommer automatisk etter de første bitene. Og så sandwichen, Katsu Sando, en drøy munnfull rå indrefilet av okse som er himmelsk på smak.

– Men det er jo litt rart at de ikke har en meny da, så lenge de har take away? Eller er den også Omakase?

Vi må hviske oss imellom, for enn så lenge er vi alene bortsett fra en vi gjetter er husets mentor. Han har fått en hel skål med Edamamebønner.

– Hadde servitøren sagt at de hadde det, så skulle vi hatt det først. Det er noe av det beste jeg vet!

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Løvinnen er en smule oppgitt, selv om maten er perfekt. Dessuten er betjeningen hele tida innom med anbefalinger av vin, franske i snittet eller øl som tåler kampen med smakene av pepperrot, ponzosaus og syltet ingefær. Bare tilbehøret i seg selv er en nytelse. Kokken rasper opp fersk wasabi så lukten brer seg varmt over disken idet det kommer flere gjester. De får den samme velkomsten, bortsett fra på et springende punkt: – Ja, vi har à la carte, dere kan velge ...

Da er vi kommet til desserten, nydelig avokado- og persilleis som i likhet med alt vi får servert er perfeksjon til fingerspissene, frisk i smaken uten den emmene halen som ofte følger med japanske desserter. Men så er det det vi ikke får servert da. Byløvene nyter isen, og ser på at nykommerne får, ja nettopp, sjøkreps. Ikke får vi noen forklaring heller. Det er liksom ikke så mye å si lenger, utover å be om regningen, finne seg et annet sted og over et glass grunne over hva som skjedde. Nydelig mat, blide servitører og mye kunnskap hele veien. Likevel sitter vi med en lei følelse av å ha blitt avspist med det kjappeste og enkleste stedet hadde å by på rett etter åpningstid.

– Om det blir en neste gang må vi kanskje bestille bord senere på kvelden? Eller er det sånn at vi som gjester må ringe på forhånd og spørre hvem kjøkkenet foretrekker at vi er? I så fall er det Omakase med en ny vri ...