Kultur

Kinoene merker lite til strømming

De som fryktet at strømmetjenestene skulle bety kinodød, kan foreløpig ta det med ro, viser en fersk undersøkelse. Kinobesøket har vært stabilt de siste 30 årene.

Bilde 1 av 3

Film & Kinos store nasjonale kinoundersøkelse legges fram i dag under kinokonferansen i Drammen. Og tallene kan gi kinobransjen grunn til å klappe seg selv på skulderen.

Frykten for at de nettbaserte filmtjenestene skal utkonkurrere kinoene, er nemlig vanskelig å grunngi med tall:

  • Mens nettbaserte tjenester sto for 11 prosent av folks filmtitting i 2009, har det nå økt til 48 prosent i 2015.
  • Men kinoens andel av folks filmtitting ligger på 10,6 prosent i 2015, mot 10 prosent i 2009. Altså er det ingen nedgang på tross av at de nettbaserte tjenestene har mer enn firedoblet seg.

Filmtitting på TV og DVD har imidlertid merket det nye filmtilbudet: Mens DVD- og Blu-ray hadde en andel på 26 prosent i 2009, er andelen nede i 11,6 prosent i 2015. Og mens TV hadde en andel på 54 prosent i 2009, er andelen nå nede i 29,3 prosent.'

LES OGSÅ: – Henter penger fra kinoene

De unge strømmer

– At bransjen har vært engstelig for de nye strømmetilbudene er ikke så rart. Men det kan se ut til at det har hatt mindre å si for våre kinovaner enn vi har trodd, sier Ingar Johansen, seniorrådgiver innen statistikk og analyse i bransjeorganisasjonen Film & Kino. Han understreker at kinobransjen likevel må ta strømmetjenestene på alvor.

– Tilbudet finnes, og når det gjelder de yngre som er kinoens kjernepublikum, så kjemper vi om tida deres, sier han.

Undersøkelsen viser at unge fra 15–19 år har brukt nettbaserte tjenester 63 prosent av tida de har brukt på film de siste tre månedene, og 14 prosent på kino. Det er samme kinoandel som eldre mellom 60 og 79 år har, og den høyeste andelen blant de spurte.

Gruppen som er oftest på kino er unge mellom 16 og 24 år, som har hele 6,4 kinobesøk i året.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det store kinoranet

Det var dramatisk retorikk fra kinobransjen etter at kulturminister Thorhild Widvey (H) la fram sin stortingsmelding om film, der hun foreslo å gjøre filmstøtten plattformnøytral, og at avgiften som ligger i kinobillettene ikke lenger skal gå kun til kinoformål, men til plattformnøytral støtte. Kinobransjen følte seg oversett i filmmeldingen, og kalte den «det store kinoranet». Film & Kinos direktør, Guttorm Pettersen, minner om den politiske situasjonen.

– De gode resultatene i undersøkelsen er i fare med filmmeldingen. Hvis den går gjennom Stortinget slik den er foreslått, med forslaget om plattformnøytralitet, så mister vi en del av tilbudet som vi i Film & Kino har kunnet stå for. Dette tilbudet er særlig de mindre kinoene helt avhengige av, sier han.

LES OGSÅ: Kinoene frykter moms-bombe

Dårlig norsk vår

Med godt besøk på «Bølgen» og «Knudsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin», er de skuffende besøkstallene for den norske filmvåren glemt.

– Kinobesøket hittil i år er en god del høyere enn året før. Vi har en god økning på nesten ti prosent, ser det ut til. Selv om vi ikke vet hvordan året ender, virker det å bli et godt år, sier Ingar Johansen.

  • Ifølge kinoundersøkelsen lå det totale kinobesøket i 2014 på 11,1 millioner, mot 11,3 millioner i 2005.
  • Det beste året de siste ti årene, var 2009, da besøket nådde 12,7 millioner.

– Det er interessant at kinobesøket holder seg såpass stabilt, selv om vi de siste årene ikke har hatt de helt store filmene som har trukket veldig mange. Det interessante er at selv om de største filmene kanskje flopper litt, fylles kinosalene opp på de andre filmene. Folk vil på kino, og finner de ikke den ene filmen, så finner de en annen, sier Johansen.

LES OGSÅ: – Bygger ned kinokulturen

Mer fra Dagsavisen