Nyheter

Kan Mærradalsbekken ødelegge dette?

Skal bekken fram? Det spørsmålet har utløst naboprotester rundt Hovseterdalen i Oslo. På bekke-laget: Vann og avløpsetaten i Oslo kommune.

Langt ute i skumleste Oslo vest, midt mellom Hovseter og Røa, der ligger det et koselig lite dalføre. Hovseterdalen, heter den visst, men andre kjenner den kanskje mest som en del av den så vakkert navngitte Mærradalen.

I dette lille dalføret, på knappe 900 meter, er det ikke noen bekk. Mærradalsbekken ligger i rør, trygt og godt gjemt under bakken. Men, som du kanskje har lagt merke til: Det er en ny sheriff i byen, nå skal så mange bekker som mulig ut av røra, og opp i dagen.

Så også i Hovseterdalen. Så langt, så greit? Eller? Niks.

I motsetning til hva man skulle tro har nemlig nabolaget rundt dalen satt i gang en stor aksjon, med underskriftskampanje og det hele, for å ikke få bekk.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Kvaliteter som forsvinner

Det låter såpass snodig at jeg måtte ta en telefon til sjefsunderskriveren i Hovseterdalen. Nicolay Bruusgård, heter han.

– Alle er så fornøyd, hvorfor skal man bruke millioner av kroner på noe folk ikke vil ha, spør Bruusgård.

– Neeei … fordi ... vann er digg?

Men spøk til side. Nabolagsaktivistene forteller om en liten dal som er proppfull av aktivitet. At folk jogger, aker og spiller fotball der, at barnehagene i nærområdet bruker den knappe kilometeren praktisk talt hele tiden.

– Vi er redde for at mye av de kvalitetene som denne kilometeren tilfører bydelen, kommer til å forsvinne, sier han.

Det de får i stedet, frykter Bruusgård, er en pyntepark. Derfor har han laget underskriftskampanje, fått 300 signaturer, og sendt inn til Rådhuset. Og dermed må bystyret faktisk behandle saken.

Les også: Kjemper for Oslo-elvenes framtid

Til rådhuset

– Vi ønsker at dette skal bli tatt opp i bystyret, slik at politikerne kan stille seg spørsmålet om det er fornuftig å bruke penger på en bekk som nærmiljøet ikke ønsker, sier han.

– Det kan godt hende det blir fint med bekk, men hvorfor skal vi bruke masse penger på noe folk ikke vil ha?

– Vel … jeg forstår egentlig fortsatt ikke, for å være ærlig, at det går an å være mot bekk.

– Kanskje det er vanskelig å forstå, men da bør man ta seg en tur opp i dalen på en fin sommerdag. Det er kanskje akkurat sånn som den er nå at den gir mest tilbake til nærområdet. Men for all del, det kan sikkert bli fint med bekk også.

– Er det ingen partier på deres lag, da?

– Nei, egentlig ikke. Selv i Høyre har det ikke vært entydig støtte, sier han.

Og da veit det står ille til på Røa.

Noe må gjøres uansett

Vel, på tide å prøve å finne noen ansvarlige. Jeg ringte til byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, som jo pleier å styre med den slags, men de henviste meg nedover i maktpyramiden, til Vann- og avløpsetaten. Og der var jeg så heldig å få snakke med en som faktisk hadde greie på det.

– Vi må rehabilitere vann- og avløpsledningene gjennom dalen. Da må vi grave mye, og da har vi samtidig utredet å få bekken opp i dagen, sier Tharan Fergus.

Fergus er prosjektutvikler for Vann i by-prosjekter hos Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Og forklarer at det er fordi man uansett må gjøre noe med de gamle rørene, at det er aktuelt gjøre forandringer der oppe.

Hun forteller at etaten har utreda tre alternativer. Full gjenåpning av den gamle bekken, ned til det gamle bekkeleiet, er første alternativ. Det andre er delvis gjenåpning, hvor eksisterende kulvert skal beholdes og en del av bekken går i overflaten i dalen. (En kulvert betyr, for uinnvidde, en nedgravd tunnel der bekken går i dag). Det siste forslaget er å bare rehabilitere rørledningene.

Vann- og avløpsetaten har anbefalt alternativ to.

– Vi har jo føringer både i kommuneplanen og byøkologisk program om å åpne lukkede bekker, sier hun.

– Hvordan reagerer dere på kritikken fra naboene?

– Vi er jo kjent med at de er kritiske. Men vi hadde ikke jobbet med dette om vi ikke mente at å gjenåpne bekker styrker det biologiske mangfoldet og gir kvaliteter til byen, sier hun.

– Men litt overraskende å møte protester når dere vil åpne en bekk?

Ja, det er overraskende, men forståelig også. Når man har et område med etablert bruk, og så kommer det endringer, da er det ikke vanskelig å forstå at folk reagerer. Men vi vil jo gjerne jobbe sammen med folk i området og få til et bra prosjekt, sier hun.

Det som nå skjer framover er at det skal lages et forprosjekt, og så skal hele bekkeplanen bli spilt inn til budsjett om et år eller to. Og til slutt blir det bystyret i budsjettarbeidet som bestemmer om det hele blir noe av eller ikke.

Vi holder pusten i spenning.

PS: Mærradalsbekken er jo et såpass artig navn at du kanskje lurer på hvor navnet kommer fra? Ifølge ekspertisen (som vi fant sitert i Nettavisen), har det ingenting med kvinnelige hester å gjøre. Neida, navnet var opprinnelig Maria dale, altså Marias dal. Men på folkemunne ble det Mærradalen. Sier kanskje noe om at den lokale dialekten har endret seg en smule med årene, også?

Les også: Legger ned sykehjemmet til Ruth (98): – Det er galskap ​

Mer fra Dagsavisen