Dette er foreløpig det visuelle materialet som finnes til Mørk-Eidems oppsetning. ILLUSTRASJON: CSA IMAGES MODERN ART COLLECTION

Kan du endre musikken til Mozart?

Når Alexander Mørk-Eidem setter opp klassikeren «Tryllefløyten» blir det med Atle Antonsen og endret musikk. Det er helt i tråd med Mozarts idé, mener operasjef Per Boye Hansen.

Oslo

– Det er tendens til at man tror at musikk på en eller annen måte er urørlig. Denne ideen er ofte forbundet med andre abstrakte ideer, som hører til det 19. århundre, om at en komponist er et geni som gjennom musikken taler et språk som hans forstand ikke forstår, sier Nanette Nielsen, førsteamanuensis ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

28. november er det premiere på en annerledes versjon av Mozarts «Tryllefløyten». Og i dag arrangerer Den Norske Opera & Ballett en samtale om hvorvidt man kan endre musikken i operaer. Regissør Alexander Mørk-Eidem har vært klar på at han kom til å gjøre endringer i Mozarts klassiker. Også i musikken.

– Å spille ting slik det alltid har vært spilt blir et museumsprosjekt, og er ingenting for samtidskunsten, sa Mørk-Eidem til Dagsavisen i vår.

Urørlig musikk

Men hvor store endringer kan en gjøre i operaer før det går utover operaens identitet? Det er spørsmål som Per Boye Hansen, operaforsker David Levin, professor Ståle Wikshåland og Nanette Nielsen, skal forsøke å besvare i dag.

Nielsen mener det kan foretas endringer i en opera, så lenge endringene er gjort med forståelse for verkets egen samtid, og den tida det blir kastet inn i nå.

– Vi kan lære en masse om oss selv og vårt forhold til kunst og estetikkopplevelser med å forsøke å forstå både prosess og respons – dette er et av argumentene nettopp for å gjøre opplyste, vel gjennomtenkte endringer, sier hun.

Operasjef Per Boye Hansen mener det avhenger av hvilket verk en gyver løs på.

– Vi kunne ikke gjort det samme med «Katja Kabanova» som vi satt opp tidligere i høst. Det er et verk som er så helstøpt i seg selv, mens Mozarts «Tryllefløyten» har en mye mer fragmentarisk form, og er ganske ufullstendig i seg selv, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I verdensrommet

«Tryllefløyten» handler om prins Tamino som får i oppdrag fra Nattens dronning å befri hennes datter fra den onde trollmannen Sarastro. Tamino får med seg fuglefangeren Papageno, reiser til Sarastro, og skjønner snart at det ikke er han som er ond, men Nattens dronning. Tamino må dermed gjennomgå en rekke prøver for å tas opp i Sarastros hellige broderskap, noe som tradisjonelt har vært tolket som en tydelig referanse til frimurerne.

I den nye versjonen havner Papageno og Tamino på en fremmed planet, i en annen galakse. Tamino får oppdrag fra Nattens dronning å finne datteren hennes, Pamina, som er fanget under jorden der blant andre pappaen Sarastro har forskanset seg. Operaen beskriver den omskrevne librettoen som «et skilsmissedrama in space». Spørsmålet er hva Operaens kjernepublikum synes om denne vrien, og de musikalske endringene.

– Noen vil like det, andre ikke. Men det er heldigvis lov det vi gjør. Noen vil sikkert avvise prosjektet av prinsipielle grunner, og det er jeg uenig i, sier Hansen.

Rollen Papageno blir sunget av komiker Atle Antonsen, noe som allerede har fått oppmerksomhet.

– Det er kanskje det grepet som er mest i tråd med den opprinnelige ideen. Da verket ble framført for første gang var det med komiker og librettisten Emanuel Schikaneder i rollen som Papageno. Han var ikke en skolert sanger, og vi ser at Mozart har skrevet rollen til ham – da den er langt mindre krevende å synge enn de andre rollene, sier Hansen.