Nyheter

Kampen om kinogjengerne

Akerkinoen A/S Kinopaleet åpnet i 1924 som en sterk konkurrent til den kommunalt eide Oslo kinematografer. Rivaliseringen og kampen om konsesjonen til filmvisningene viser de to kommunenes Aker og Oslos veivalg – privat versus offentlig kinodrift.

Bilde 1 av 4

Av Johanne Bergkvist

Fredag 29. august 1924 åpnet Aker-kinoen Kinopaleet på Majorstuen med en høytidelig åpningsforestilling. Arbeiderbladet skrev dagen etter om den store folkemengden som hadde møtt opp for å få med seg festen og westernfilmen «The Covered Wagon»: «Det var folksomt utenfor byens nyeste og største kinematograf, Kinopaleet, i går, og en bilkortege a la Nationaltheaterets på de store aftener. 800 mennesker toget inn gjennem den staselige pokal, men en stor del måtte stå utenfor med gråt og tenners gnidsel.»

Les om Kristianias Cinema Paradiso

Bygget som et gresk tempel, med fire søyler, og et marmorrelieff over hoveddøra i kobber, ble Kinopaleet omtalt som den største og flotteste av alle. Fargene inne var i grått, terrakotta og gull, og lysene ble slukket langsomt. Kinoanlegget var moderne, lufta ble renset med et oljefilter og det var 600 nummererte plasser som kunne bestilles på forhånd. Den private kinoen ble snart en sterk konkurrent til den kommunalt eide Oslo kinematografer (Caroline Juterud, Tobias. Tidsskrift for Oslohistorie 2018).

Filmen kom til Norge i 1896 da brødrene Skladonowsky viste «levende fotografier» på Circus Varieté for første gang. Filmvisning var uregulert fram til Kinoloven av 1913 ble vedtatt. Den bestemte at levende bilder ikke måtte vises uten tillatelse av kommunestyret. Samtidig ble det bestemt at film som ble vist offentlig skulle godkjennes av Justisdepartementets oppnevnte sakkyndige utvalg, Statens filmkontroll. Oslo kommune fikk med Oslo kinematografer snart monopol på kinodrift i hovedstaden, mens nabokommunen Aker valgte kun privat drift av kinoene.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

I 1922 ga Aker kommune konsesjon til å bygge Kinopaleet på Majorstuen, i triangelet mellom den gamle Sørkedalsveien og Akersavenyen. Snart ble det for dyrt for Kinopaleet å få gode avtaler med filmproduksjonsselskapene, etter at Oslo kinematografer i 1924 vedtok at filmer som hadde blitt vist på en kino i byens umiddelbare nærhet, ikke kunne spilles på Oslokinoene uten styrets samtykke. Kinopaleet så dette som en direkte boikott av deres kinodrift. Likevel klarte Kinopaleet å få til en avtale med Metrofilms. Mindre enn to år etter åpningen ga formannskapet i Aker konsesjon til bygginga av en ny kino få meter fra Kinopaleet – Colosseum. Kinopaleet fryktet at konkurrenten skulle ta knekken på dem. Formann i Oslo kinematografers styre, Kristoffer Aamodt, oppsummerte til kinostyrets medlemmer i et notat merket «Strengt konfidensielt»:

«Kinopaleet [i 1926] drev ualmindelig godt og maalbevisst, mens der i Oslos drift var megen vakling. Oslopressen var ogsaa Kinopalæet særlig bevaagen, mens den var ualmindelig kritisk overfor Oslo. Jeg er ikke i tvil om at det var det gamle stridsspørsmaal, privat kontra kommunal kinomatografdrift, som i høi grad spilte ind i pressens stilling overfor Oslo. Imidlertid var Kinopalæets folk klar over at i længden vilde dette teater ikke klare sig i konkurancekampen med Oslo. Og da det vaaren 1926 begyndte at rygdtes at der skulde bygges nok en kino ved Majorstuen, aapnet Kinopalæets folk underhaandsforhandlinger med Oslo kinematografers administrerende direktør om bortleie av Kinopalæet til Oslo eller istandbringelse av en venskabelig overenskomst hvoved Kinopalæet kunde faa anledning til at faa flere og bedre film».»

Saken fortsetter under bildet.

Kinopaleet ble revet 20. august 1964, bare ti dager før 40-årsjubileet. Dagen etter lå kinoen i ruiner foran Philips­bygget.  Foto: NTB Scanpix

Kinopaleet ble revet 20. august 1964, bare ti dager før 40-årsjubileet. Dagen etter lå kinoen i ruiner foran Philips­bygget. Foto: NTB scanpix

Les om Skandinavias første filmframvisning

Høsten 1926 inngikk Oslo kinematografer og Kinopaleet en avtale om at Oslo kinematografer kunne kjøre 12 filmer fra Kinopaleets utvalg av Metro-Goldwyn-filmer, mens Kinopaleet kunne velge 12 filmer fra Oslo kinematografers utvalg. Fra 1929 leide Oslo kinematografer Kinopaleets konsesjon fra Aker kommune. Samtidig kjøpte Oslo kinematografer majoriteten av aksjene i Colosseum. Ved kommunesammenslåinga i 1948 overtok Oslo kommune gradvis driften av alle de 11 Akerkinoene, og Kinopaleet ble nedprioritert og bygget forfalt. 20. august 1964 ble kinoen revet bare ti dager før 40-årsjubileet for åpningsdagen.

Av Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.

Mer fra Dagsavisen