Julegrana for byens fattige

I år er det 100 år siden juletreet på Universitetsplassen ble tent for første gang. Dette var også starten på tradisjonen for å ha juletre utendørs i Norge.

Av Johanne Bergkvist

Den store julegrana på Universitetsplassen var Frelsesarmeens idé. Målet var å skape oppmerksomhet rundt arbeidet med å samle inn penger, gaver og klær til byens fattige. Den 12. desember 1919 skrev Morgenposten om det nye juletreet, om fredsforhandlingene etter første verdenskrig og om hvordan «Tidens barn» hadde så lett for å tvile på Bibelens budskap.

I Kristiania var det dyrtid og Provianteringsrådets utsalg sørget for rimelige matvarer og brensel til byens befolkning. Det lyspyntede grantreet skapte julestemning i en mørk tid da det ble reist på Karl Johan: «Et usedvanlig velvoksent Juletræ skjøt igaar Nat op utenfor Universitetet tæt ved «Uret». Det var Frelsesarmeen som hadde plantet det der – for at skape lidt Julestemning i Byen. I morgen eller allerede i dag vil Elektrisitetsverket ha lagt Lys i det, og naar saa Mørket falder paa vil det staa og lyse Julen ind i alle de forbipasserendes Sind, indtil Julen selv er kommet og passert».

Saken fortsetter under bildet.

Juletreet tennes på Frelsesarmeens barnehjem i 1911. Gjennom skoler og institusjoner ble juletreet en vanlig tradisjon i siste halvdel av 1800-tallet. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Juletreet tennes på Frelsesarmeens barnehjem i 1911. Gjennom skoler og institusjoner ble juletreet en vanlig tradisjon i siste halvdel av 1800-tallet. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

De første årene var det Frelsesarmeen som selv bekostet treet, mens kommunen stilte med gratis strøm. Fra 1923 dekket kommunen også utgiftene til treet. Fattigdommen i hovedstaden var stor, men giverinnsatsen beskjeden. Frelsesarmeen satte opp sin første julegryte 1. desember 1901 for å gi fire hundre mennesker en lettere vinterstid. 2066 kroner kom inn til å bringe hjelp til «de arbeidendes lag hvor livet mange ganger er så fattig på glede», men pengene dekket ikke behovet.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Juletreet på Universitetsplassen var et forsøk på å få giverne på gli. Drivkraft var frelsessoldat og leder for Frelsesarmeens sosiale arbeid, Othilie Tonning. Hun ble kjent som «slumsøstergeneralen» og «kvinne med det varme hjertet».

Julegranen i 1919 var startskuddet for tradisjonen med utendørs julegran rundt om i Norge. Det første juletreet ble satt opp i Christiania i 1822, og ble etterhvert en festmarkør blant byens rike familier. Fengselsdirektør Richard Petersen beskrev at dette treet fra hans ungdomstid var innført til byen av en frøken Weinschenk etter tysk tradisjon: «Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. Blant Juletrææets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslang.»

I starten mente mange at juletreet var avgudsdyrkelse og ikke noe som hørte jula til. Likevel spredte prester og lærere treet med julefester fra midten av 1800-tallet.

Les også: Ber om julehjelp på Finn.no: – Stor skam å spørre

Juletreet ble vanligere, og pyntet med papirkurver med rosiner og nøtter, småkaker og stearinlys. På begynnelsen av 1900-tallet hadde juletreet fått plass også i arbeiderhjem, og de fleste kunne avse det lille et tre kostet selv om økonomien var presset: «når julen kom hadde vi alltid stort juletre, og gav gaver som en hadde spart til selv, det var ikke store julegavene den gang; et par votter, vanter eller sokker var stas å få. Det var likt i alle familier i den gaten, vi var nokså likt kledd. Jeg husker de minste barn fikk kjoler til jul av Frelsesarmeen, da var alle like».

Saken fortsetter under bildet.

Juletreet ble et festsymbol for arbeiderklassen når flere hadde råd til et juletre på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Juletreet ble et festsymbol for arbeiderklassen når flere hadde råd til et juletre på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Jula avslørte kontrastene i samfunnet. I rike hjem feiret man jula med ribbe og skinkestek. I arbeiderhjem var risengrynsgrøten høydepunktet. Frelsesarmeens fem gryter sto for viktige bidrag til byens fattige med sin juleinnsamling da Aftenposten jula 1920 oppfordret folk til å gi: «Glem ikke Frelsesarmeens Julegryde, fordi om der akkurat i disse Dagene er Mildvær. Der er mange, som skal ha Sko og Klær og Mad og Varme af de Kronerne som slippes i Gryderne.»

Les også: Da øldrikking var en kristenplikt

Hundre år seinere lyser fortsatt Frelsesarmeens juletre opp på Universitetsplassen. Nitti prosent av norske husstander pynter treet til jul, men plast tar over for levende gran. Fortsatt er det tungt å være fattig før jul.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv

Kilder: Hodne og Wiersholm, «Glædelig jul! Glimt fra jule­feiringens historie», 1982, Hodne, «Oppvekst i Kristiania. Selvbiografiske betraktninger 1890-1914», 1986, Dagens Nyt (Morgenposten) 12.12.1919, Oslo byarkiv, Arkiv etter Finansrådmannen og Elektrisitetsverket, Aall, «Juletreet i Norge», Norsk folkemuseum, 1953.