Nyheter

Jublet for nytt pensjonsgrep – men pensjonistene kan likevel ende med minus

Stortingspartiene er enige om å endre måten pensjonene blir underregulert på. Poenget er at pensjonene skal vokse mer i framtida, men konsekvensen kan bli det stikk motsatte.

Bilde 1 av 3

– Endelig sikres de eldre bedre pensjoner, var overskriften på en pressemelding Fremskrittspartiet sendte ut onsdag ettermiddag.

Bakgrunnen er at Frp sammen med SV og Pensjonistforbundet i fjor høst kom med en pensjonspakke som skulle bedre forholdene for Norges pensjonister. De fleste forslagene ble nedstemt, men onsdag ble arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget enige om å gå inn for en ny måte å underregulere pensjonene på.

I dag underreguleres pensjonene med 0,75 prosent av lønnsvekst. Dersom arbeidsfolk får en lønnsvekst på for eksempel 2 prosent vokser pensjonene med 1,25 prosent. Problemet med denne løsningen har vært at noen år stiger prisene mer enn pensjonene har gått opp. Det betyr at pensjonene i realiteten har blitt lavere målt i kjøpekraft samtidig som vanlige lønnsmottakere har gått i pluss.

LES OGSÅ: Ut mot Ap og LO: – Hvorfor snakker de ikke mer om omfordeling av makt under krisen? 

Dette ville Frp, SV og resten av Stortinget gjøre noe med. Fra nå av skal pensjonene reguleres som et snitt av lønnsvekst og prisvekst, slik intensjonen opprinnelig var i pensjonsreformen. Det betyr at dersom lønningene øker med for eksempel 1 prosent og prisveksten er på 0 prosent, vil pensjonene nå gå opp med 0,5 prosent i stedet for 0,25 prosent.

Lavere pensjonsvekst

Problemet med denne ordningen, som partiene på Stortinget selv skriver om i merknadene til saken, er at i år med solid reallønnsvekst vil pensjonene faktisk vokse mindre med den nye ordningen enn med den gamle.

La oss si at lønnstakerne får et svært godt år med 4 prosent lønnsvekst og at prisen blir stående på null. Da ville pensjonene med det gamle systemet vokst med 3,25 prosent. Mens med det nye systemet vil de bare vokse med 2 prosent. 

Hvis du ser på historien de siste årene er det faktisk nøyaktig det som hadde skjedd. Selv om pensjonene har tapt kjøpekraft i flere av de siste årene ville pensjonistene i sum faktisk kommet dårligere ut dersom vi hadde hatt det nye pensjonssystemet fra 2011 til 2019.

LES OGSÅ: Frp har fått nok – bryter forhandlinger med regjeringen

I stortingssaken står det at dagens modell med underregulering på 0,75 prosent ga høyere pensjonsvekst enn den nye gjennomsnittsberegningen ville gjort i perioden 2011-2013, men noe lavere i perioden 2014-2019.

– Samlet utbetaling til pensjonistene i perioden 2011–2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, slår Stortinget fast.

Usikker framtid

– Hvis reallønnsveksten er lav vil pensjonistene tape på en minus 0,75-modell. Hvis reallønnsveksten er høy vil pensjonistene tape på en gjennomsnittsmodell. Det er en grunn til at man valgte minus 0,75 som en operasjonalisering. Nå velger Stortinget en annen modell uten å vite hva konsekvensene blir, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Oslo 20200929. 
Sjeføkonom Øystein Dørum presenterer NHOs kvartalsrapport med prognoser for den økonomiske utviklingen.
Foto: Vidar Ruud / NTB

Øystein Dørum. Foto: Vidar Ruud / NTB

Han er kritisk til omleggingen av underreguleringene nå, særlig fordi Stortinget allerede har satt ned en kommisjon som skal evaluere pensjonsreformen. Han mener modellen for underregulering burde blitt sett på som en del av helheten det norske pensjonssystemet er, ikke noe som kan endres bit for bit etter hvordan de siste årenes lønnsoppgjør har slått ut for pensjonistene. Han understreker forøvrig at NHO støtter prinsippet fra pensjonsreformen om at pensjonene skal følge snittet av pris- og lønnsvekst.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet slår kraftig tilbake etter krisemåling: – Dette er oppløftende tall

Det er også, som tidligere pekt på, usikkert hva som faktisk vil bli konsekvensene av den nye måten å underregulere pensjonene på. Men tall kan tyde på at grepet Stortinget har gjort vil komme i favør for pensjonistene på sikt. 

– Vi i NHO lager ikke anslag for lønnsvekst fordi det er vi i samspill med LO som bestemmer lønnsveksten. Men hvis arbeidstakerne over tid skal ha en om lag stabil andel av verdiskapningen må lønnsveksten over tid følge produktivitetsveksten. Og den har blitt lavere. Det kan bety lavere reallønnsvekst framover. Hvis du tror på det scenariet, vil pensjonistene tjene på denne omleggingen. Men det er i så fall på bekostning av andre grupper, for det blir ikke mer penger av den grunn, sier Dørum.

Frp: Pensjonistene vil få det bedre

Leder i arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget, Erlend Wiborg fra Frp, sier at alle økonomiske framskrivninger tyder på at grepet de nå står i spissen for vil bety høyere pensjoner framover.

– Framskrivingene viser at hvis vi ikke hadde gjort dette grepet ville pensjonistene virkelig tapt i årene framover. Nå sikrer vi at pensjonistene ikke går i minus framover. Det mener jeg har mye å si, sier Wiborg.

LES OGSÅ: Gerd er 72 år og vil at dattera skal overta gården. Men Oslo kommune nekter (+)

– Men dere er ikke sikre? Det kan hende at dette vil føre til at pensjonistene går i minus? 

– Nei, alle tall vi har tyder på at dette er gunstig for pensjonistene. Det er tall fra SSB og finansdepartementet, og ikke minst er dette noe Pensjonistforbundet selv har ønsket seg, sier Wiborg.

Oslo 20191105. 
Erlend Wiborg (Frp) på talerstolen under redegjøringen i Stortinget i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Erlend Wiborg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Han er svært uenig med Dørum i at Stortinget burde vente på evalueringen av pensjonsreformen med å ta grep om underreguleringene av pensjonene. 

– Ikke alle pensjonister har tid til å vente 4-5 år. Pensjonistene har allerede tapt kjøpekraft flere av de siste årene. Jeg er i slutten av 30-åra og har god tid, men er du 90 år har du ikke all tid i verden til å vente på at kommisjonen skal avgi sin innstilling, at saken skal ut på høring og til slutt gå gjennom Stortinget. Det er nå, i dag, at den enkelte pensjonist må betale husleie, strøm og mat, sier Wiborg.

Han begynner å bli lei av at NHO gjør seg vanskelige hver gang Frp og resten av Stortinget vil gjøre livet litt enklere for landets pensjonister.

– Hver eneste gang det er snakk om å gjøre noe for pensjonistene setter NHO og Dørum seg på bakbeina. De er alltid imot. Nå har det norske samfunnet stilt opp for norsk næringsliv i krisa vi står i nå. Det er bra, men det kan vi blant annet gjøre på grunn av jobben dagens pensjonister har gjort gjennom et langt yrkesliv. NHO bør være noe mer ydmyke ovenfor landets pensjonister, sier Wiborg.

Mer fra Dagsavisen