Det Norske Teatret satt opp en splitter ny norsk musikal i høst, «Halve kongeriket», med stor suksess. FOTO: MIMSY MØLLER

Jubelår for Oslo-teatrene

Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater har til sammen trukket omtrent 56.000 flere publikummere i 2015 enn i 2014. Nå advarer de mot kutt.

Pila for besøkstall ved de største teatrene i Oslo peker markant oppover. 2015 har vært et uvanlig godt teaterår, viser ferske besøkstall:

  • Oslo Nye Teater melder om 10.000 flere publikummere på et år, med en vekst fra 133.000 til 144.000.
  • Det Norske Teatret øker fra 205.696 til 220.610.
  • Mens Nationaltheatret har hatt rekordbesøk i 2015 med 244.468 publikummere, over 30.000 flere enn året før.
  • Stykkene som trakk flest publikummere til scenene var, kanskje ikke uventet «Dyrene i Hakkebakkeskogen» (42.210) og «Halve Kongeriket» (38.316) ved henholdsvis Nationaltheatret og Det Norske Teatret.

LES OGSÅ: Helt konge, nesten

Kutter ti årsverk

Men mørke skyer truer: Manglende kompensasjon for lønns- og prisvekst, og tyngende pensjonskostnader gjør at teatrene nå må vurdere hvor mye de egentlig vil klare å tilby publikum i tida framover.

– Vi har kjøpt oss litt tid, men vi skal ned i kostnader de neste to årene. Vi må redusere med omtrent ti årsverk, og vi er allerede ganske glissent bemannet på støttefunksjoner, sier direktør ved Nationaltheatret, Marta Færevaag Hjelle.
Det blir dermed vanskelig å kutte uten at publikum merker det.

– Det er ikke som større organisasjoner, som sykehus, der en i utgangspunktet har hatt en del å gå på innen administrative og andre støttefunksjoner. Kuttene havner fort på kunsten, og færre hender der vil gi en utarming, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Søndagsåpent

– Vi er veldig glad for at vi nå har klart å stabilisere besøket på et høyt nivå, med godt over 200.000 årlig. For vår del fikk vi et markert løft i 2012 da vi la om til repertoardrift, og klarte å utnytte hver enkelt forestillings kapasitet mer, sier teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby.

Norsk teater- og orkesterforening (NTO) var blant dem som kritiserte regjeringens statsbudsjett for 2016 for at de ikke kompenserer scenekunstinstitusjonene for lønns- og prisvekst.

– Hvis dette fortsetter, så vil det ha konsekvenser. Det ville vært pussig om man skulle kunne tatt vekk flere millioner kroner fra et felt uten at det skulle gi konsekvenser. Vi gjør alt vi kan for å motvirke dette nå, og har blant annet åpnet for forestillinger på søndager. Men vi håper ikke det vil fortsette slik. Det blir ikke mer vei i Norge av at man kutter bevilgningene til veibygging. Det er absurd at man skal tro på den mekanismen i kulturlivet, sier Ulfsby.

LES OGSÅ: Akkurat passe pepret

Kulturløftet

Han forteller at teatret merker en høyere etterspørsel enn før.

– Teater er en kunstart som er så umoderne at den alltid vil være moderne. Vi merker at publikum etterspør mer reflekterende forestillinger, som «Abrahams barn», for eksempel, sier han.

Ulfsby mener de gode tallene for Oslo-teatrene kan bidra til å motbevise argumentasjonen om at Kulturløftets styrking av de store institusjonene ikke har ført fram.

– Inntrykket i kjølvannet av denne debatten er at den har vært fylt med tvilsomme påstander, som at det har vært pøst inn penger i teatrene. Løftet innebar i prinsippet at man fikk kompensert lønns- og prisvekst, og takket være Kulturløftet slapp teatrene å kutte i driften. Nå ser vi at de institusjonene som var del av løftet kan vise til stor publikumsøkning, og det kan blant annet forklares med at rammene har vært trygge og forutsigbare. Da kan man skape vekst, sier Ulfsby.

LES OGSÅ: Dristig og vellykket Cohen-fest

Mange lag

Den tredje mest sette forestillingen ved Nationaltheatret i 2015 var «Klassen vår», som handler om grove forbrytelser mot jøder under andre verdenskrig.

– Det er tung materie, og vi hadde ikke forventet at den skulle slå så godt an. Men det er tydelig at publikum søker stykker med innsikt, sier Hjelle. Men det koster å sette i gang slike produksjoner.

– Et teater kan spilles veldig enkelt, med en skuespiller på en scene. Men så er det mange lag utenpå, og det er mange kunstnere som skal møtes før et sluttprodukt er der. Det skjer en utarming av bildet når man må kutte vekk virkemidler, sier Hjelle.

LES OGSÅ: Dette får hun bryne seg på i 2016