Nyheter

Jonny Enger må i fengsel, mens Lan slipper unna. Og det er faktisk helt på sin plass

KOMMENTAR: Veireno-sjefen satte ansatte til å jobbe 88 timer på en uke, og kasta HR-sjefen ut av møtet da hun begynte å snakke om Arbeidsmiljøloven.

Høyesterett har talt: Jonny Enger, sjefen i Veireno og ansvarlig for søppelskandalen i Oslo vinteren 2016, havner i fengsel.

Han er dømt til 120 dager ubetinget, som er en betraktelig mildere straff enn han fikk både i tingretten og lagmannsretten. Men hovedsaken er tross alt, han må faktisk sone. Som sjef og ansvarlig for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er ikke dagligdags her i landet.

En liten uke tidligere, kom «dommen» om noen andre brudd på samme arbeidsmiljølov. Oslos kommunerevisjon har undersøkt byrådene Tone Tellevik Dahl (Ap) og Lan Marie Nguyen Berg (MDG) sin oppfølging av brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Oslo kommune. Begge må leve med anklagende ord fra revisjonen: Det står nemlig at byrådene «i liten grad hadde fokus på arbeidstidsbrudd i de to sektorene i undersøkelsesperioden.»

Og dermed er det jo åpenbart å sammenlikne de to sakene. Hvorfor skal Jonny Enger, en privat forretningsmann, dømmes til fengsel, mens de to politikerne ikke skal få noen som helst straff? Hva med likhet for loven? Dette må da være fryktelig urettferdig?

Men svaret på det spørsmålet er ganske enkelt nei.

LES OGSÅ: Lan Marie Bergs etater: Tusenvis av lovbrudd bare i år

Høsten 2016 overtok Veireno avfallshåndteringa i Oslo. De hadde lagt inn et anbud som var 80 millioner kroner billigere enn neste. Faktisk tilbød Veireno å tømme søpla for Oslo-folk til bare litt over halvparten av prisen til det dyreste anbudet.

For å skaffe ansatte til bilene (som man ikke skulle tro var så vanskelig å gjøre i Oslo. Jobber som ikke krever høyere utdannelse vokser ikke på trær i denne byen), reiste selskapet til Romania. Selskapet skulle tømme søppel mer effektivt med doble skift og splitter nye ruter. «Det er svært gledelig at vi ved å utfordre tradisjonelt tankesett og være innovative kan levere gunstige priser», skreiv selskapet til Renovasjonsetaten.

Det blei kaos fra første stund. I dagene etter overtagelsen den 3. oktober var det nøkkelproblemer, bilproblemer, teknologiproblemer, feil sensorer og nedetid hos Energigjenvinningsetaten. Ja, det viste seg til og med at det var vanskelig å finne tid til å drive service på bilene, siden de var i drift hele tida.

Etter noen dager hadde det kommet inn tusenvis av klager fra misfornøyde Oslo-beboere. Men først ute i februar 2017, da selskapet gikk konkurs og kommunen overtok både folk og biler, begynte det å bli klart hvordan forholdene hadde vært internt hos Veireno.

Dommen i Høyesterett er praktisk talt en eneste lang oppramsing av brudd på overtidsbestemmelsene. Ved 195 tilfeller hadde 39 ansatte mindre enn 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer. Ved 37 tilfeller hadde 23 ansatte mindre enn 35 timer arbeidsfri i løpet av en uke. Minst 25 ansatte ved tilsammen 68 tilfeller jobba mer enn 10 timer overtid i løpet av 7 dager. Og så videre, og så videre. Folk jobba ekstremt mye.

Og det var ikke akkurat uhell eller tilfeldigheter som lå bak lovbruddene. Det kan vi lese i den første dommen mot Enger, fra Follo Tingrett:

«Han diskuterte overtidsproblematikken med driftslederne og HR-ansvarlig hver eneste dag».

Han kommuniserte til de ansatte at «det eneste fokuset var å tømme søpla» og at de «skulle få jobbe så mye de ville». Ved oppstarten i oktober ga Jonny Enger beskjed til de ansatte om de ikke «ikke kunne forvente å se familiene sine».

Tingretten konkluderer: Ikke bare har Enger «unnlatt å organisere selskapet slik at de ansatte overholdt arbeidstidsbestemmelsene, men at han også positivt oppfordret de ansatte til å arbeide langt ut over arbeidsmiljølovens rammer». Han har over et langt tidsrom «med hensikt oppfordret de ansatte til å bryte arbeidstidsbestemmelsene».

Med vilje, altså. Ikke ved et uhell.

Og det blir verre. Flere vitner forteller at HR-ansvarlig i selskapet stadig prøvde å ta opp arbeidsmiljøloven. Hun lagde plakater over hvor mye folk kunne jobbe. Hang opp klistremerker på skjermene om overtidsbruken. Dette ble åpenbart ikke tatt godt imot av sjefen.

Tvert imot opplevde HR-ansvarlig at Jonny Enger og driftslederne «flere ganger holdt henne for munnen og ba henne forlate møtene da hun tok opp overtidsproblematikken». Hun ble rett og slett bedt om å «holde kjeft og forlate møtet».

Han fortalte henne at «rutene måtte kjøres og at arbeidsmiljøloven kom i andre rekke».

Og dette er altså i et selskap hvor arbeidstilsynet avdekket at samme person jobba 77 timer i uke 51 2016, og deretter 75,5 timer rett etterpå, i uke 1 2017. De fleste arbeidsdagene i perioden var på 15 timer. En annen arbeidstaker arbeidet 88 timer i den samme første uka av 2017.

88 timer! Det er to vanlige arbeidsuker oppå hverandre, og så enda litt mer på toppen av det igjen! Og jobben til disse folka er å kjøre svært tunge maskiner rundt i trange bygater. Vi skal nok alle være glade for at Veireno tok slutt.

LES OGSÅ: SAS sensurerer seg selv – igjen

Det er forresten noen litt interessante ting med dommen i Høyesterett:

  • Forsvarsadvokat John Christian Elden fikk et slags medhold i å sammenlikne saken med andre arbeidsmiljølovbrudd i Oslo kommune. «At det også har foregått betydelig overtidsbruk både i Oslo kommune og Norge for øvrig, viser imidlertid at det ved denne type virksomhet kan være vanskelig å følge reglene», skriver Høyesterett.
  • «Allmennpreventive hensyn» tilsier at det reageres med fengselsstraff. Altså ønsker man å skremme andre fra å gjøre det Enger har gjort: Å underby konkurrentene i et anbud, og så satse på at man kan redde det inn med ulovlig overtid.
  • Høyesterett går ikke med på, som Lagmannsretten gjorde, at bruddene medførte «alvorlig fare for liv eller helse». Grunnen: Arbeidsmiljøloven er til for de ansatte, ikke for eventuelle andre folk i byen, som eventuelt kunne havne i fare på grunn av at renovatørene jobba for mye.

Men hovedbildet er soleklart: Jonny Enger har helt bevisst, planlagt og med vilje satt sine ansatte til å jobbe alt for mye, og aktivt forhindra tiltak som kunne begrensa eller stoppa lovbruddene.

De kommunale toppene, da? Nevnte byråd Lan Berg og Tone Tellevik Dahl? Hva har de gjort?

Vel. Kommunerevisjonsrapporten feller ingen dom, det er ikke revisjonens jobb heller. Men det ser ut som om de har vært for lite flinke til å følge opp. De har ikke fulgt gullstandarden for en ansvarlig politiker: Å kjenne sine etater som sin egen bukselomme. Å aktivt følge med og følge opp, forhøre seg og undersøke, og ta fullt og helt ansvar for alt som skjer på sin vakt.

De hadde, for å bruke revisjonens egne ord, «i liten grad (...) fokus på arbeidstidsbrudd i de to sektorene i undersøkelsesperioden».

Det er jo ikke bra! Langt ifra!

Men det er altså et godt stykke fra det, til å fysisk stoppe kjeften på HR-ansvarlig som maser om arbeidsmiljøloven. 
Selv om Jonny Enger forklarte at han «ofte gjorde dette i en spøkefull tone».

LES OGSÅ: – Ting har gått litt skeis, ja

Mer fra Dagsavisen