– Jeg ville lage jævlig fett teater

Frank Kjosås setter bare opp teater han selv synes er gøy.

Hvem: Frank Kjosås (37)

Hva: Skuespiller på Det norske teatert 

Hvorfor: Har regi på åres sommerteater «Jakten på nyresteinen» i Frognerparken, som spilles til 20.juli.

Les også: Jakter på nyresteinen

 

Gratulerer med oppsetting på sommerteateret! Skuespillerne er elever på Teaterhøgskolen, der du selv gikk, hvordan er det å være tilbake som voksen?

– Det er andre gangen nå. Jeg ville forberede dem på den store-bitte lilleverdensom Kultur-Norge er, og så ville jeg lage jævlig fett teater. Som regissør har jeg opplevd å gi regi, og etterpå måtte unnskylde ekstremt dårlige avgjørelser. Studenter er så morsomme, de kommuniserer noe inne i helsike mange forslag. De kaster seg utfor og bare ser hva som skjer, det er utrolig deilig! Vi må huske å ta fram oppdageren i oss mer.

Er det annerledes å lage teater for barn?

– Jeg setter bare opp teater som jeg syns er gøy. Jeg prøver bare å treffe en felles humornerve.

Så det hadde ikke vært krise å se på barne-tv for deg?

– Ha ha! Nei, det kommer litt an på. Jeg er veldig opptatt av at ting ikke skal gå i Cartoon Network-tempo, fordi jeg syns det er veldig viktig at barn lærer seg å ta seg tid, fordi alt går så sinnssykt fort i dagens samfunn. Jeg kan lage noen brå overganger, men barn skal få lov til å reflektere litt over situasjonen de ser på. Man skal ikke undervurdere barn.

Er det noe mer du misliker med den sjangeren?

– Jeg er veldig imot at de dubber alt. Jeg vokste jo opp med både svensk og dansk barne-tv, men nå er det jo vanskelig å få tak i Astrid Lindgren-filmer på svensk. Det mener jeg er fullstendig krise. Man forringer språkviten hos barn og unge. Det gjorde jeg faktisk et poeng ut av i forestillingen. Jeg lagde to karakterer som skulle spilles av en dansk og en svensk elev, og ba de snakke på språket sitt. De ble bekymret for at barna ikke kom til å forstå det, men det driter jeg i. Hvis de ikke forstår så får de spørre foreldrene sine, og da kan de lære om språket og nabolandene våre.

Jeg pleide å se på bolibompa, det gikk jo fint det.

– Ja ikke sant! Alle har jo vokst opp med Emil og Pippi, og det er veldig rart hvis sannheten for barn er at de er norske. En stor del av å se på utenlandsk barne-tv er å knytte språket til underteksten. Jeg er veldig opptatt av språk.

Hvorfor det?

– Jeg har nettopp sett på islandske tv-serier, og plutselig hører jeg setninger som høres ut som om naboen min på Øystese, eller bestemora mi på Sogn. Da blir jeg så lykkelig, fordi det viser jo at mest sannsynlig så henger hele verden sammen.

Hvilken bok har betydd mest for meg?

– Det var en bok som virkelig satte i gang både skrivelyst og fantasi, og det var Bibbi bokkens magiske bibliotek. Deilig bokstavrim. Vi fikk den på barneskolen og jeg leste den flere ganger. I voksenalder så er det «Ut og stjæle hester». Den har jeg lest fire ganger, og hørt på lydbok fire ganger. Det er en bok som blir en god venn.

Leser du bøker og ser filmer flere ganger?

– Ja! Av naturlige årsaker leste jeg halvbroren x-antall ganger da jeg hadde den rollen, men jeg er spesielt glad i å høre på gode lydbøker om igjen når jeg kjører i Norge/utlandet. Haiene av Jens Bjørneboe er jo dødsspennende og mega skummel. Filmer og serier ser jeg om igjen rett som det er. Den eneste serien jeg ikke har turt å se om igjen er Six feet under. Den var for sterk.

Hva skal du i sommer?

– Jeg skal til Steigen, og så skal jeg begynne å jobbe med et nytt prosjekt som jeg skal i gang med til høsten. Jeg skal også skrive bok i løpet av høsten. Litt i Steigen, litt på hytta og litt i båten.

Hva er du villig til å i demonstrasjonstog for eller imot?

– Mye. Jeg har gjort det en del i det siste. Abortloven, metoo. Man får jo lyst til dra å til Alabama for å gå i demonstrasjonstog hver dag. Hva skjedde der? Og det som skjer på grensen i USA nå, det er helt grusomt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg må tenke meg om. Bill Murray!

Hva ville du sagt til han?

– Takk for at du har en egen fasttelefon som kun er for jobboppdrag. Han har ikke e-post eller mobiltelefon, bare fasttelefon og vanlig post. Hvis du vil gi ham jobb må du ringe fasttelefon og sende manus i posten, det er jo helt fantastisk! Samtidig har jeg bare lyst til sitte å høre på han fortelle og finne ut hvordan hodet hans fungerer.