Nyheter

Jeg savner Jordal

APEROPET: Vålerenga Fotball har en ganske uforståelig fotballpause, men ingen fare. Et strålende Vålerenga Hockey er inne i en periode med tre hjemmekamper på rad.

Skjønt, i denne sammenhengen er hjemme et relativt begrep.

Vi er én uke unna siste seriekamp i denne skuffende fotballsesongen. Selvfølgelig er det landslagspause før siste serierunde. Selvsagt. Serieoppsettet har sett mindre fornuftig ut enn en tweet fra han oransje verdenslederen.

Svenskene ble ferdige forrige helg. Startet senere gjorde de og. Så mens vi irriterer oss over at vi må utsette lidelsen en uke ekstra, kan vi heldigvis få sett andre kamper. Med Vålerenga Ishockey.

Heldigvis fordi vi har noe nyttig å bruke ventetida på og, enda bedre, fordi Roy Johansens gutter leverer langt over all forventning og vel så det.

I går var det Osloderby mot Manglerud Star. I skrivende stund er det umulig å vite hvordan det gikk, men vi risikerer skjegget i postkassa og takker for de tre poengene. På søndag kommer Sparta Sarpsborg opp, fra bygda som glemte dem til fordel for et nystiftet fotballag, på besøk og kommende torsdag tar Lillehammer Ishockey en lang og, forhåpentligvis, fruktløs tur nedover Mjøsa og videre inn i hovedstaden.

Det føles virkelig godt å endelig være breial igjen, når det angår puck og kølle. Vinnerkulturen gjennomsyrer Vålerenga Ishockey så til de grader. Det er nesten så du har hørt den buldre og bråke der den har vært låst inne, uten mulighet til fritt utløp de siste par sesongene. Nå er monsteret ute.

Det er det som er så deilig med «håkkin». Du veit de vil reise seg, uansett dårlige kår, manglende inntektskilder, og dårlig tilgang til toppspillere. Det er noen klubber hvor vinnerkultur bare sitter latent i veggene, til og med om veggene forandres. Klubber som Real Madrid, Los Angeles Lakers, Manchester United, Bayern München, Rosenborg (dessverre), og selvfølgelig Vålerenga Hockey.

Derfor er det også lite tvil om at Iskrigerne våre, og klubben generelt, fortjener å nyte den gjenoppdagede vinnermentaliteten på en bedre arena. Vi liker å ha tilgang til Furuset Forum, nå under vårt nomadeliv, men det er ingenting som slår Jordal Amfi.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Rent bortsett fra plassering, som for så vidt betyr ganske mye det også. Jordal er i hjertet av Vålerenga-land. Furuset er utenfor bomringen, nordafor Sinsenkrysset. Forum er i det store og det hele en ganske anonym hockeyarena. Ikke på langt nær den intimitetsfølelsen som du får av stupbratte, mørkerøde tribuner rundt hele hockeyrinken. Veggene er pyntet med titlene til en gammel, fallen hockeystorhet som det er litt trist å tenke på er borte. Oppgjørene mot Furuset var en gang nøkkelen til stappfulle tribuner på Jordal. Så stappfulle at man aktivt pekte brannvesenet i feil retning. Good times.

Vi er mange som savner gamle Jordal Amfi. Jeg tror jeg stiller helt i toppen hva savn angår. Grunnet massive misforståelser fikk jeg ikke vært til stede på den siste kampen før det ble revet. Jeg var sikker på at alt var i orden flere måneder i forveien, men så ble det ikke sånn allikevel. Jeg ofret min plass for noen som nok fortjente det mer enn meg, men det er fortsatt bittert. Spesielt med tanke på de stadige utsettelsene av Nye Jordal Amfi.

Les også: Full krangel: Jordal Amfi ikke ferdig før 2020

Det er nesten som selvplaging å regne. Jeg opplevde – noe – suksess med fotballen på Ullevaal stadion, men lengtet alltid etter et eget stadion. Nå har vi eget stadion men ballspillet er mangelfullt, så nå lengter jeg etter neste sesong. Og Vålerenga Hockey opplever igjen suksess, men jeg føler meg ikke hjemme på hjemmebane. Jeg lengter etter vårt nye hjem.

Siste nytt er at Vålerenga kan flytte inn på Nye Jordal Amfi før sesongen 2020/21. Der vil det være kapasitet på et sted mellom 5500 og 6000 tilskuere. En av de plassene skal jeg sikre meg.

Men inntil da må vi alle ofre oss litt i kjedeligere omgivelser, i en anonym hockeyarena utenfor bomringen. Det har gutta våre fortjent.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.

Mer fra Dagsavisen