Spent: Beboer Reidun Garathun er svært fornøyd med tilbudet på Madserud sykehjem. Daglig leder Karina Michelsen er spent på hvordan arbeidsdagen hennes kan bli hvis sykehjemmene kommunaliseres. FOTO: ERLEND BERGE

Ja, vi vil kjøpe bestemor tilbake

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av kommersielle aktører. Pris: 49,5 millioner kroner.

– Ja, klart dere kan få komme inn, sier Reidun Garathun idet hun og rullatoren triller inn på rommet på Madserud sykehjem i Oslo.

Her har hun bodd i snart et år. Det driftes av Norlandia Care, en privat aktør som driver sykehjemmet på vegne av det offentlige. Norlandia vant oppdraget i konkurranse med andre aktører da driften ble lagt ut på anbud av Oslo kommune.

Garathun synker ned i godstolen.

– Her har jeg det godt, sier hun.

Les også: Nå stanser hun stoppeklokkene i eldreomsorgen

Kommersiell velferd

Da de borgerlige partiene styrte, ble bruken av kommersielle aktører i velferdssektoren vanlig i byer som Oslo og Bergen. Etter kommunevalget i 2015 har de nye og rødere byrådene sagt at de ønsker å endre praksisen. I Oslo vil avtaler om drift av sykehjem med kommersielle aktører ikke bli forlenget etter hvert som de løper ut.

– Personlig er jeg mest redd for at min hverdag skal bli spist opp av møter og byråkrati, sier Karina Michelsen, daglig leder ved Madserud sykehjem.

Hun er opptatt av at alle ansatte på sykehjemmet skal ha kontakt med beboerne.

– Vi skal være til stede. Det er viktig med nærhet til brukere i alle ledd, også for oss som sitter i ledergruppen.

Hun får støtte fra konsernsjefen i Norlandia Care, Hilde Britt Melbye. Hun forstår ikke hvorfor byrådet ikke lytter til de ansatte og pårørendes ønske om å la selskapet fortsette driften av Madserud sykehjem.

– Både pårørende og ansatte ønsker at vi skal få lov til å fortsette, men etter at SV fikk helsebyråden i et byråd som styrer på nåde fra Rødt, er det lagt tunge ideologiske føringer på eldreomsorgen. Jeg synes det er trist at politikerne lar sine prinsipper og ideologiske overbevisninger veie så tungt når det vil koste skattebetalerne flere millioner å tilbakeføre sykehjemmet til kommunal drift.

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om kommersielle aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Bare 22 prosent mener at det er et dårlig eller veldig dårlig forslag å droppe kommersielle aktører helt innenfor disse områdene.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Øker klasseskillet

Det gjør byråd for helse, eldre og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, svært glad.

– Alle eldre skal ha god trygghet og kvalitet. Når det blir et høyt innslag av kommersielle, er det høyere risiko for klasseskiller både blant beboere og ansatte. De som har større behov og krever flere ressurser, blir mindre attraktive.

Thorkildsen understreker at det er vanskelig å beregne hvor dyrt det vil bli å kommunalisere de privatdrevne sykehjemmene. Hun viser til at det i 2011 ble gjort en undersøkelse i Sverige som ikke kunne påvise at de private aktørene hadde vært kostnadsbesparende for det offentlige.

– Tilsyn og kontroll med de private aktørene koster også enormt med penger. Dessuten er det et stort problem at jeg som byråd ikke får svar på hvor mye selskapene tar ut i profitt. Det kan jeg ikke akseptere.

– Mange hevder at dere kun styrer ut ifra ideologi. Din egen sykehusetat har jo regnet ut at omleggingen vil koste 49,5 millioner kroner i økte driftskostnader?

– Jeg er fullt klar over at disse endringene vil koste penger. Men spørsmålet er jo også om vi har spart penger på å slippe til de private aktørene. Vi er nødt til å se på utviklingen over tid og hva slags byråkrati dette fører til.

– Hva med bekymringene fra de pårørende som synes at tilbudet i dag fungerer?

– Jeg er veldig opptatt av at Madserud ikke skal bli et bevis på at det blir dårligere om kommunen eller ideelle tar over, når vi avslutter kontrakten med Norlandia om drift av sykehjemmet. De har gjort mye bra, og det er vår jobb å videreføre det.

Les også: Ansatte ut mot tidspress

– Privat omsorg er kommet for å bli

Venstresidens idé om nullprofitt på andres helse står sterkt i Norge, mener professor. Men en sosialistisk velferds­modell kan også være pragmatisk.

– Venstresiden ser på private aktører som en vederstyggelig-het som bidrar til større forskjeller, sier professor i sammenlignende politikk Stein Kuhn­­le ved Uni­­versitet i Ber­gen.

Han forteller at ideen om lik tilgang på velferd står sterkt i Norge.

– Vi ser på det som en grunnleggende rettighet at man skal ha samme tilgang til helse og sosiale tjenester, og det er det offentliges oppgave å sikre at disse godene er tilgjengelige for alle.

– Hvorfor kan ikke det sikres ved at private aktører drifter sykehjemmene?

– Jeg antar at venstresiden mener at det er uetisk og umoralsk at noen skal tjene penger på andres helse. Man lar jo for eksempel ideelle aktører slippe til. De kan ikke ta ut profitt, og dermed unngår man at det blir «big business».

Les også: Har skapt en viktig møteplass for eldre

Fyller et behov

Kuhnle mener at venstresidens ideologiske overbevisning veier tungt når de deltar i debatten om kommersielle aktørers rolle i velferdssektoren. Samtidig peker han på at partiene også kan være ganske pragmatiske på dette området.

– Vi har jo en ordning som legger opp til at man må dekke en viss egenandel når man oppsøker lege i Norge. Det har ført til at vi går til lege sjeldnere enn i Danmark, hvor dette er helt gratis. På denne måten sparer jo faktisk det offentlige penger ved å sette en pris på velferden.

Markedet styrer

Kuhnle tror det blir vanskelig å skulle utestenge de private aktørene fra velferdssektoren så lenge de har støtte fra deler av befolkningen.

– De kommersielle aktørene har i utgangspunktet sluppet til fordi det har vært et behov for dem. Hvis det offentlige ikke klarer å fylle behovet, kan det være smart å la andre aktører slippe til.

Les også: 4.500. avvik på Oslos sykehjem