Ingrid (85) er den eldste nakholmianer

– Begge besteforeldrene mine hadde hytte her ute. Moren og faren min møttes her. Jeg møtte mannen min her – og sønnen min møtte kona si.

Ingrid Eng (85) fra Grünerløkka var bare to uker gammel da hun kom til Nakholmen for første gang. Siden har hun blitt her.

Landliggerne

Det var Ingrids bestefedre, bestefar Johnsen og bestefar Sandberg, som i sin tid ble tildelt hver sin lille flekk på det som en gang var en helt naken øy ute i Oslofjorden. Siden århundreskiftet hadde et større antall av Kristianias arbeidsfolk rodd ut hit og brukt øya som en provisorisk campingplass, de overnattet i telt og i enkle plankehytter, skriver Nakholmen Vel om opprinnelsen til hyttebebyggelsen. For foruten ren idyll, ble det også en del fyll og spetakkel med landliggerne, som de ble kalt. Organisering og regulering måtte til, og i 1922–23 delte myndighetene ut små tomter. Rundt et anvist punkt fikk dermed Ingrids bestefedre lov til å bygge seg en liten hytte på 25 kvadratmeter, inkludert veranda. Bestefar Sandberg midt inne på øya, og bestefar Johnsen helt ytterst på vestsida, med utsikt rett mot Bygdøy.

– Men den gang hadde hytta hel vegg mot vest, noe vindu var ikke tillatt, det kunne sjenere innseilingen til båtene i Oslofjorden, forteller Ingrid.

Les også: Møt Oslo-bandet som svømmer medstrøms (+)

17 år gammel

Et vindu ble etter hvert satt inn, og det er denne utsikten Ingrid titter ut på hver morgen når hun våkner opp på den rosablomstrete sovesofaen i den rødmalte hytta. Det er mørkt furupanel på veggene. Familiebilder overalt. En bratt trapp fører opp til en hems hun er blitt for gammel til å klyve opp på. I kjelleren et blåmalt lite baderom, som mannen Charles bygget i sin tid. 17 år gammel overtok Ingrid hytte nummer 55, som den yngste hytteeieren på øya. Det er lenge siden nå. Charles, den tretten år eldre kjekkasen som sjarmerte henne på dans på velhuset, er borte. Kastanjetreet hun plantet som jentunge, rager godt over hyttetaket. Nå er Ingrid en av de eldste på øya.

– De som var eldre enn meg, er døde. Alt er forandret.

Foto: Hilde Unosen

Det fantes en tid hun kjente alle.

– Det var så rart her om dagen. Da jeg var på båten sankthans kjente jeg bare to stykker, selv om båten var helt full.

Venninne og hyttenabo Mette Hammergren (84) nikker. Hun er kommet over fra sin hytte nummer 162 for en kopp kaffe og et stykke mazarinkake.

– De som kommer nå, kommer til dekket bord.

Men at det er litt sånn oss og dem her ute, vil de ikke være med på.

– Det var en stund det bare var enker her ute, det er hyggelig at det kommer familier med barn, sier Mette.

– Vi ønsker alle velkomne til øya, fastslår Ingrid.

Mette (84) og Ingrid (85) møtte både ektemennene sine – og hverandre på øya. Foto: Hilde Unosen

Fire millioners utsikt

Selv om det har hendt at noen har tatt seg i overkant vel til rette. Ingrid forteller at hun en dag hørte fottrinn i trappa utenfor hytta. Besøk, tenkte Ingrid – og kikket ut. Der satt det to utenlandske turister i hver sin stol på terrassen og nøt utsikten.

Den utsikten er det for øvrig ikke bare turister som har sett verdien i.

– Han selgeren har vært på meg flere ganger, forteller Ingrid. Hun snakker om en eiendomsmegler som har solgt flere hytter her ute. Og at en hytte uten do og dusj nylig ble solgt for 4,7 millioner har ikke gått upåaktet hen blant øyboerne.

– Vanvittig. Det har tatt helt av. Søsken har ikke råd til å kjøpe hverandre ut lenger, sier Mette.

– Du kan få fire millioner for den utsikten, sa han selgeren til meg. Jeg synes det er fælt, sier Ingrid.

Les også: Vi tvinges til bedre køkultur (+)

4,7-hytta

Barndomsvenninnene fra Nakholmen har ryddet inn kaffekoppene og kakefat. De tar seg en runde rundt på stiene på øya. Forbi velhuset, butikken, fotballbanen, utedoene. 4,7-hytta. Her løp de som jentunger med vørterkake og is fra butikken, på raske føtter for at isen ikke skulle tine. Nå må de ta pauser i skyggen. Beinet til Ingrid er ikke bra.

Hun rusler ned til brygga, Ingrid skal se om sønnen Erik kommer med båten fra byen. Han bor også her ute hele sommerhalvåret, og har bare vært en tur hos tannlegen i byen. Selv tar hun båten inn en gang i uka, for å hente post og vanne blomster i leiligheten på Grünerløkka. Hun kan ikke komme fort nok tilbake til øya.

– Når jeg kommer inn her på brygga – det er akkurat som om byen detter av skuldrene mine.

4,7 millioner idyll: Ingrid hilser på alle når hun tusler rundt på stiene på øya. I bakgrunnen skimtes hytta som ga prisrekord på Nakholmen. Foto: Hilde Unosen

Svømte med festinvitasjon

I 85 år har Ingrid tilbrakt sommeren blant de 182 små gule, røde og blå hyttene på øya. Her lærte hun å svømme bare tre-fire år gammel. Her lekte hun med dukker med nabojentene. Her svømte de som ungdommer over til Lindøya for å invitere til fotballkamp. Her ble hun forelska. Her var det dans hver lørdag og mye moro.

– Det har vært paradis på jord.

Nå må hun få hjelp til hagearbeidet. Svømmeturene er det slutt på. Alt forandrer seg. Ingen kom flyttende med båten sankthans. Hun gruer seg til den dagen hun ikke kommer seg ut hit lenger.

– Det tør jeg ikke tenke på. Det blir grusomt. Beinet kan bli bra igjen, men alderen er jo den samme.

Les også: Derfor bør du ikke frykte tordenværet (+)