4
Kullt
Rådhusgata 27
Tlf: 23687800
Mat 3
Meny 5
Miljø 4
Service 4
Prisnivå 4
– Kanskje vi skulle rope på kokken i tilfelle han går rundt og leter etter saltet sitt? Så kan vi fortelle vedkommende at alt ligger i denne burgeren?
Byløvene har inntatt det som må aspirere til å være byens største spiselokale, den nye restauranten Kullt som ligger der Vapiano lå, med utsikt mot Rådhusplassen den ene veien og Kontraskjæret den andre. Et gedigent rom med store bord som innbyr til sosialt samvær, en bar midt i og opp trappen takterrassen som garantert vil bli populær på gode dager.
Som navnet indikerer, er Kullt et grillsted, med åpne griller på de store bordene og selve kronen i sentralnervesystemet – en fire meter høy innendørs kullgrill, visstnok Norges største, selvsagt produsert i USA. Inspirasjonen fra landet der det er om å gjøre å være større en størst, bærer så hele lokalet og menyen preg av. Veggene er konseptuelt dekorert av kunstneren Peter-John de Villiers og i det iøynefallende mørningsskapet henger kjøttet mer eller mindre klart til å fylle inn en meny som består av t-bone, Tomahawk Steak, burgere, ytrefilet Striploin med navn etter New York og ellers alt som kan friste en kjøttsulten, men også med solide innslag for dem som sverger til fisk. Og skulle du komme på en fredag er heller ikke tacoen glemt.
Varmen fra bordgrillene er merkbar selv til lunsj, og dagmenyen tar opp i seg noen av de mindre signaturrettene fra kvelden. Skal man ha et kilo t-bone bør man helst komme til middag. Bak stedet og konseptet står Akershusgruppen, som har Café Skansen og Pappabuene ringside og gastropuber som Homans, Jarmann på Aker Brygge, Beer House og Amundsens bryggeri og avleggeren i Nydalen. Kullt er en påtenkt storebror til alle disse, nærmest brautende amerikansk med høy ølføring, shuffleboard, biljard og bord som er så store at man må rope til hverandre om man er mange nok.
Servitørene er hyggelige, hilser blidt og har en ledig tone, helt i tråd med konseptet. Det er lavterskel trivsel, åpenbart folkelig anrettet men med et prisnivå på mat som vil kunne avskrekke noen. En treretters middag med noen enheter drikke vil fort komme på en tusenlapp per person. En forrett med Krabbeklør koster 188 kroner, en entrecôte klokker inn på snaue 400 og et kilo t-bone koster like under 1000-lappen. Spedgris til åtte personer som må bestilles dager i forveien, må man ut med 4000 kroner for. Det er stive priser selv om noen av rettene mest er for showets skyld.
For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!
– Her er det faktisk mulig å gå seg bort, men det er åpenbart at de legger seg tett opp til nettopp folkets fredagsfavoritter, som TGI Friday og rene kjøttsteder som Jensens Bøfhus. Ingen av dem, enn så frynsete rykte de har i matveien, har så langt noe å frykte, med unntak av konkurransen utearealene vil gi, sier Byløven, og ser omkring seg, tørker svetten av panna og angrer at han ikke satte seg på taket selv om vinden var litt rå.
Lunsjvalget faller på en tartar (178 kroner) og Kullts cheeseburger (198 kroner). Bordfølget trekker vinnerloddet med tartaren, med eggeplomme, god dijonsennep, gullbetechips og andre smaksforsterkere. De inkluderer smak av røyk i det rå, fristende kjøttet, smuglet inn via olivenoljen. Absolutt et etterlengtet tilbud til dem som har savnet tartar på byens menykart. Steak Tartar er absolutt innenfor, ingen rå revolusjon, men godt og saftig. er kommentaren over bordet. Byløven er til gjengjeld skuffet.
Han har bestilt Cheese Burger, men det som kommer på bordet er ikke akkurat en rett man roper hurra for. Et kjøttstykke på et kjedelig, ordinært salatblad, en neve bleke fries ved siden av og et brød som tross varmen i lokalet er iskaldt. Baconet holder samme lave temperatur, mens osten, et rimelig sentralt element på en cheeseburger, av merket Monterey Jack, er så mild i smaken at den ikke gjør noe fra eller til. Det som smaker er imidlertid saltet. På et punkt halvveis inn i burgeren er det bare å gi opp. Her har åpenbart kokken mistet hele bøssa.
Kullt framstår som et sted stylet for å tiltrekke seg massene, enten det er Oslo-folk som liker det brune og jordnære, eller turistene som får øye på stedet når de går over Rådhusplassen. Restauranten og baren har alt som skal til for å bli et folkelig sted, men under den elegante polishen skorter det på de store dosene med personlighet og særpreg som et slikt sted bør ha, alt fra servitørledd som kan forklare alle uttrykkene på menyen og som kan sin kjøtthistorie like inn i mørningsskapet, til kokken som skal forføre gjestene med det de betaler for. Så langt har ikke Kullt kommet ennå, selv om et kaldt glass på takterrassen ikke slå feil.