Hoppbakken på Adamstuen.

I Oslo har det vært 350 hoppbakker – i dag er det tre

17. mai 1948: 50.000 tilskuere samlet seg rundt en hoppbakke midt i Oslo. Hva skjedde?

Oslo

Flere parker, skråninger og hager hadde et lite skihopp. Barn og unge brukte mang en dag til skilek og moro.

Ja, såpass populære var disse små hoppbakkene og hoppene at det kom tusenvis for å se på når det var renn. 17. mai 1948 ble det kjørt snø fra Finse til Ola Narr ved Tøyenparken. 50.000 tilskuere samlet seg rundt hoppbakken midt i Oslo. Det kan ikke engang måle seg med Øyas 15.000.

Ola Narr
Hopprenn Ola Narr 1948.

Ola Narr

I vinter har Oslo kommune kjørt snø til Ola Narr. Der er det lagt til rette for skilek med løyper og et hopp.

– I år har vi hatt et forsøk med kunstsnø i flere byparker, for eksempel Ola Narr og Torshovdalen, i tillegg har vi på grunn av mye snø fått kjørt løyper i flere parker enn på mange år. Vi planla å legge kunstsnø og kjøre løyper i flere parker. Vi begynte på Ola Narr i romjula i noe som så ut som en helt vanlig snøfattig vinter, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen (Ap).

Snøfattige vintre og anlegg som forvitrer har redusert antall hoppanlegg i Oslo til tre, eller seks om vi er snille: Midtstuen og Holmenkollen, Linderud og Trollbakkene. Det er dramatisk når vi vet at Oslo hadde 350 hoppbakker. I dag er også noen små bakker ved Njårdhallen, Sognsvann og Bjørndalen. I en treklynge ved Veterinærhøgskolen på Adamstuen står det også et lite hopp med ovarenn og forfaller.

Forrige helg arrangerte Pål Anders Ullevålseter hopprenn ved Ullevålseter, så det gror noe.

Erik Johnsen fra Grorud vant både sølv og bronse i OL i Calgary i 1988. Han startet med hopping og skilek rett over veien hjemme.

– Jeg lekte jo en del i Ravnkollen fordi bakken lå rett over veien der jeg bodde. Hvis du har skibakken rett over veien er det bare å spenne på deg skiene, så det er klart det er lettere å vekke en interesse da, sier Johnsen.

I Oslo er det løst 20 hopp- og kombinertlisenser for inneværende sesong. Interessen er ganske laber.

– Det er tynt. Vi laget våre egne hopp og konkurranser, sier Johnsen.

Men da må det snø til.

– Det er viktig å få ungene ut og la dem, leke men så er det mange andre gjøremål og arenaer ungene blir fristet av, sier Johnsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lek

Ann Kristin Sætre, er mor til OL-deltaker Jarl Magnus Riiber og har tilbrakt årevis i hoppbakker rundt omkring.

– Det er leken som er det viktigste. Lek med langrennski, da får du balansen. Det er bare å lage seg et lite hopp og sette i gang. Det er også langrennski de bruker for nybegynnere i den lille Midtstubakken, sier Ann Kristin Sætre fra Oslo Skikrets og Heming Il.

Sætre tror den frie skileken konkurrerer med alpin og langrenn.

– Jeg tror den leken man hadde når man var yngre er blitt mer moderne. Ungdommen synes kanskje det er mer spennende å dra til en slalåmbakke og gjøre noen triks og stunt der, sier Sætre.

Små hopp

– Drømmen er å få mange små bakker man kan leke seg i. Det hadde vært gøy om jenter og gutter hadde oppdaget hoppsporten igjen, sier Sætre.

Og det stimler folk til Ola Narr i vinter.

– På Ola Narr ser vi at kombinasjonen av kunstsnø og OBOS som har bidratt økonomisk så skiforeningen har hatt skilek gratis, og utlån av ski gjør at det har vært enormt med besøk. Skiforeningen melder om oppimot 1.000 folk hver søndag. Jeg er veldig glad for hvordan dette har blitt tatt imot og håper vi får det til flere år. Det er ikke så mange steder det står igjen de gamle hoppbakkene, for å være ærlig synes jeg de ser litt farlige ut. De er fra en tid der ungene sykla uten hjelm. Det er 70 år siden det legendariske rennet på Ola Narr, sier Hansen.

 

Er det en hoppbakke der du bor? Tips oss, gjerne med bilde på epost.