Nyheter

– Hvis barn er barn, så bruker de iPad

Oslo kommune innfører nettbrett i alle barnehager. Skepsisen ser ut til å ha stilnet.

– For noen år tilbake var foreldrene skeptiske, forteller Kjersti Lerdalen, leder i Mor Go´hjertas barnehage på Bjølsen i Sagene bydel i Oslo.

– Men det kan ikke være sånn at barn har nettbrett og TV hjemme, mens det i barnehagen skal være treklosser. Vi må følge utviklingen.

Mor Go´hjertas barnehage er en av de 330 kommunale barnehagene i Oslo som er med i et digitaliseringsprosjekt. Det har som formål å øke kompetansen og legge til rette for målrettet bruk av digitale pedagogiske verktøy i barnehagene. Prosjektet startet høsten 2017 og avsluttes i juni 2019. Det betyr at innen sommeren skal alle barn i de kommunale Oslo-barnehagene ha tilgang på nettbrett.

Les også: Så delt er Oslos barnehager

– Sosial utjevning

Mor Go´hjertas barnehage fikk nettbrett og smarttelefoner på alle de åtte avdelingene i fjor høst. Alle pedagogisk ledere, og assistenter, har blitt kurset, både i nettbruk og nettvett.

– Det er som med alle andre verktøy. Brukes det feil, så blir det negativt. Hvis man gir barna et nettbrett og de blir sittende i sofaen i timevis, så er det passiviserende. Men så lenge det brukes riktig, ser vi kun fordeler, forteller pedagogisk leder på Tyrihans, Anders Nordtømme Almedal.

– Skal ikke barn få være barn?

– Hvis barn er barn, så bruker de iPad.

Almedal får full støtte av sin kollega Amanda Selboskar, pedagogisk leder på en av de andre storbarnsavdelingene i barnehagen.

– Det er en del av den verden vi lever i nå. Den blir mer og mer digitalisert. Skolen bruker også nettbrett.

– I Sagene bydel er vi opptatt av sosial utjevning. Noen barn har ikke iPad hjemme, da får de en erfaring her. Så ligger de ikke etter når de begynner på skolen, legger Almedal til.

– Alt handler om hvordan vi bruker iPaden, sier Selboskar.

memory: Hasem (5) prøver seg på bildelotto. – Fordelene er at det er veldig fleksibelt. Vi kan ta egne bilder og knytte det opp mot tema vi jobber med, som redskaper på kjøkkenet, forteller Amanda Selboskar.
for de over fire: Barne- og ungdomspsykiateren Melanie Ekholdt Huynh mener de aller minste barna må få leve et liv uten nettbrett. FOTO: ANNE-SYLVIE BONNET.

Hasem (5) prøver seg på bildelotto. – Fordelene er at det er veldig fleksibelt. Vi kan ta egne bilder og knytte det opp mot tema vi jobber med, som redskaper på kjøkkenet, forteller Amanda Selboskar. Foto: Hilde Unosen

– Kan faktisk være positivt

Den norske barne- og ungdomspsykiateren Melanie Ekholdt Huynh har tidligere uttalt seg kritisk om småbarn og bruk av nettbrett.

– Det er lett å gå seg vill i den digitale verden, og det er mange fallgruver å gå i.

– Men faglig sett, fra barna er fire år, kan de begynne å utforske nettbrett – sammen med en barnehagelærer. Skal man få gode digitale barn, trenger man gode, digitale voksne.

Hun tror de fleste barnehagelærere vil være gode digitale guider.

– Så lenge nettbrettbruk har et pedagogisk mål, og det er tydelige pedagoger som bruker det sammen med barna, kan det faktisk være positivt.

Huynh tror også at barnehagen kan være gode veiledere for foreldrene.

– Foreldrene kan få informasjon om hvilken apper barnehagen bruker, og hva som er en trygg og positiv plattform for barna. Det er vi voksne som skal ha makt over teknologien, ikke omvendt.

Barne- og ungdomspsykiateren Melanie Ekholdt Huynh mener de aller minste barna må få leve et liv uten nettbrett. Foto: Anne-Sylvie Bonnet

Barne- og ungdomspsykiateren Melanie Ekholdt Huynh mener de aller minste barna må få leve et liv uten nettbrett. Foto: Anne-Sylvie Bonnet

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Får ikke spille

Merethe Foss er styrer i Fossegrenda barnehage i Trondheim. I 2015 uttalte hun til nettstedet Barnehage.no at de ikke jobbet med IKT, og at det fikk barna mer enn nok av andre steder.

– Men da den nye rammeplanen kom i 2017, måtte vi sette oss ned for å finne ut hvordan vi skulle bruke nettbrett i barnehagen.

De landet på det ikke skulle erstatte noe, og aldri brukes som et tidsfordriv, men et redskap som kunne brukes i tillegg, noe de kunne trekke inn der det gagnet ungene.

– Vi bruker det for eksempel i forhold til språktrening og konsentrasjonstrening. Ungene får aldri spille spill, de vet det ikke er noe leketøy og maser aldri om det.

Foss tror fremdeles det er best for barna å spille brettspill og bla i en bildebok.

– Forskning viser at barn lærer mer ved å stimulere flere sanser, i stedet for å bare trykke på en skjerm.

– Så ja, vi har nettbrett, men vi har en bevisst bruk. Det er digitale barn som vokser opp nå, og det må vi ta innover oss.

– Er foreldrene skeptiske?

– Nei. Jeg opplever heller at de er takknemlig for at vi har en bevisst bruk, og at de reflekterer mer over sin egen skjermtid, forteller barnehagestyrer Merethe Foss.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er et nasjonalt utvalg for foreldre med barn i barnehage. Heller ikke her er det skepsis å spore.

– Vårt inntrykk er at foreldre er positive til at barnehagen bruker nettbrett, sier Marie Skinstad-Jansen i FUB.

Ikke for de minste

Barne- og ungdomspsykiateren Melanie Ekholdt Huynh er tydelig på én ting. Nettbrett har ingenting på en småbarnsavdeling å gjøre.

– Fra de er null til tre år trenger barn å utforske den fysiske verden. Når et barn skal begynne å sjonglere mellom den fysiske og den digitale verden, så trenger de å ha beina godt planta i den fysiske først.

Hun mener at barn trenger å lære seg å slappe av i en sofakrok, på et fang, å la sinnet og kroppen hvile uten stimuli.

– De skal sove, spise, kjede seg, gråte, få trøst, få hjelp av andre til å regulere seg selv. De minste barna skal rett og slett leve et liv, uten nettbrett.

Les også: Her er Oslos nest beste barnehage

Ørehår og skrubbsår

I småbarnsavdelingene i Mor Go´hjertas barnehage brukes nettbrettene litt på samme måte som hos de større barna, forklarer leder Kjersti Lerdalen.

– Memory-spill med egne bilder. Ellers er det mye sang og musikk som lastes ned til samlingsstundene.

I storbarnsavdelingen Tyrihans er Benjamin, Selma, Vera og Hasem i full gang med å utforske ørehår og føflekker ved hjelp av et mikroskop-egg.

Egget er koblet opp til nettbrettet, sånn at når man holder egget på det man vil utforske nærmere, kommer bildet opp på skjermen.

– Sist gang vi brukte dette holdt vi på i to timer med å se på skrubbsår, forteller pedagogisk leder Anders Nordtømme Almedal.

Digitale barnehager

* I 2017 fikk bydelene midler til å kjøpe nettbrett til barnehagene. I år kan bydelene søke om nye midler til digitale pedagogiske verktøy, både nettbrett og andre verktøy som digitale mikroskop, programmeringsroboter og lignende.

* I 2017 ble det satt i gang et 2-årig prosjekt for å øke kompetansen i barnehagene om bruk av digitale pedagogiske verktøy. I prosjektperioden får alle kommunale barnehager besøk og veiledning av medarbeidere i prosjektet. Målet er å sikre at barnehagenes digitale praksis bidrar til barns lek, kreativitet og læring, i tråd med kravene i den nasjonale rammeplanen for barnehagene. Prosjektet skal også styrke de ansattes digitale dømmekraft.

Kilde: Kilde: Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Oslo kommune

Mer fra Dagsavisen