Barnehagestyrerne bruker i snitt en tredel av arbeidstida si på rapportering og dokumentering, i stedet for pedagogisk ledelse, viser ny rapport. ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE OVE BERGO

Hver tredje time til rapportering

Er du styrer i en barnehage, kan du også være vaktmester, kontorassistent, regnskapsmedarbeider, innkjøper, HMS-ansvarlig og mye, mye mer.

Oslo

Dette framkommer i en ny Fafo-undersøkelse som om­­­fatter 1.000 styrere i både kommunale og private barnehager i alle landets kommuner.

– En del av styrernes oppgaver er litt ubegripelige, for det er vel ikke så mange virksomheter hvor daglig leder også er vaktmester og kontormedarbeider, påpeker Fafo-forsker Mona Bråten.

Også slikt som brannsikring, tilsyn med lekeapparater og internkontroll i barnehagen ligger inn under styrernes oppgaver en del steder.

Bråten sier det nå kan være på tide med en diskusjon om hva som er riktig bruk av barnehagestyrernes tid og om de ikke skal kunne bruke mer tid på pedagogisk ledelse og kanskje noe mindre tid på administrativ ledelse.

LES OGSÅ: Én av fem barnehager fullt bemannet kun to timer om dagen

8,3 dagsverk i måneden

I gjennomsnitt bruker barnehagestyrerne 8,3 dagsverk per måned på ulike former for rapportering og dokumentering. Det tilsvarer en tredel av arbeidstida.

Deler av rapporteringsarbeidet er nødvendig og en sentral del av styrers arbeidsoppgaver. Andre oppgaver kunne utvilsomt vært utført av andre.

– Styrere tar seg ofte av en rekke rene kontorfunksjoner, slik som innrapportering av lønn, sykefravær og vikarlister. Mange styrere sørger også for diverse innkjøp slik som bestilling av mat, hvitevarer og læremateriell, i tillegg til å skifte lyspærer med mer, forteller Bråten.

– Hvordan reagerer styrerne  på dette?

– Det er veldig individuelt. Enkelte liker godt å jobbe med excel-ark, mens andre forteller at de ikke ville ha valgt å bli barnehagestyrer hvis de hadde visst at de måtte jobbe med regnskap, svarer Bråten.

LES INNLEGG PÅ NYEMENINGER.NO: Har tidstyvene inntatt barnehagen?

Anbud på kjøleskap

Atter andre forteller om tungvinte og omstendelige systemer som gjør at en del av de administrative oppgavene kan stjele mer tid enn nødvendig.

– Som et eksempel er det slik i en kommune at alle innkjøp over 5.000 kroner må ut på anbud. Da en styrer trengte et nytt kjøleskap, måtte hun derfor skrive et anbud, få tak i en liste over leverandører som solgte hvitevarer og så sende ut en forespørsel om de ville bidra med et anbud. Slike ting tar tid, forteller Bråten.

– Det er også eksempler på at alle ting må bestilles elektronisk, fortsetter hun.

– Så hvis en styrer trenger en gulost, må den bestilles fra en lang liste som omhandler ost, og da kan det ta tid å finne den gulosten man trenger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Store variasjoner

Bråten påpeker at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder omfanget av styrernes oppgaver og antallet «tidstyver» som reduserer tiden de kan bruke til pedagogisk ledelse. Noen bruker nesten ikke noe tid på administrative oppgaver, mens andre bruker så å si all sin tid på dette.

– I en del kommuner har de et sentralt apparat med blant annet barnehagekonsulenter. Slike personer vil kunne avlaste styrerne mye og ta hånd om mange oppgaver. I andre kommuner har de i større grad lagt oppgavene ut til barnehagene, forteller Fafo-forskeren.

Samlet sett opplyser hele 65 prosent av styrerne at de bruker mest tid på administrasjon.

LES OGSÅ: Slik velger du barnehage

Mer rapportering i Oslo

Undersøkelsen avdekker også at kommunale barnehager i Oslo rapporterer mer enn kommunale barnehager ellers i landet. De kommunale styrerne i hovedstaden bruker dessuten to dager mer hver måned på rapportering enn det styrerne i de private barnehagene i Oslo gjør.

– Det som tar tid er nok den såkalte Oslo-standarden som er innført, og særlig dette med dokumentasjon av barns læring og språkutvikling. Det er et omfattende arbeid. De private barnehagene er ikke underlagt Oslo-standarden og må derfor bare forholde seg til rammeplanen og barnehageloven, opplyser Bråten.

– Dere har påvist at styrerne i gjennomsnitt bruker 8,3 dagsverk i måneden på rapportering og dokumentasjon. Hvor mange dagsverk burde det ha vært?

– Det er vanskelig å gi et klart svar på dette, og det vil nødvendigvis være store variasjoner mellom barnehagene. Men det bør kanskje gjøres en gjennomgang av bruken av styrerressursen i enkelte barnehager for å identifisere «tidstyvene», svarer Bråten.

Den nye Fafo-rapporten «Tidsbruk i barnehagene» er laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Regjeringen varslet i juni at det skal lages en stortingsmelding om kvaliteten i barnehagen. Denne meldingen skal etter planen legges fram våren 2016.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

 

– Ønsker mer tid med barna

Javaria Tanveer er daglig leder i Mosaikk barnehage, og hun kjenner seg igjen i rapporten.

– Jeg skulle ønske jeg hadde mye mer tid med barna ute på avdelingene, men det er alltid et eller annet som dukker opp, sier hun til Dagsavisen.

Strukturert

– Som barnehagestyrer har jeg veldig mye å gjøre. For å få alt til å gå opp, må jeg være veldig systematisk og strukturert. Jeg prøver så godt jeg kan å sette opp måned, ukes, og dagsplaner. Men det er ikke alltid jeg får det til, sier hun.

Mosaikk barnehage ligger i Nordbygata i bydel gamle Oslo, og har 62 barn fordelt på fire avdelinger.

Mye papirarbeid

Heldigvis slipper hun å være vaktmester også.

– Vi har vaktmester, og dessuten har jeg ikke de evnene, sier hun med et smil.

Å være leder i en barnehage innebærer mye papirarbeid og rapportering.

– Jeg har ansvar for lønn, fakturering til foreldre, oppfølging av verneombud og brannvernleder, for å nevne noe. Det er ikke alltid jeg har tid til pause. I tillegg blir det mye møtevirksomhet på dagtid, sier Javaria Tanveer, som stortrives som daglig leder i Mosaikk barnehage.