Husmødre på skolebenken

Av Johanne Bergkvist

En kunnskapsheving for husmødrene var i sin tid viktig for både kvinnesakskvinner og arbeiderbevegelsen, men disse skolene for unge kvinner var mer enn bare en profesjonalisering av husarbeidet. De var også verktøy i forbedring av levekår og bekjemping av folkesykdommer.

I 1915 vedtok Kristiania formannskap å opprette en kommunal husmorskole, og den kommunale forvaltningen ved Magistraten understreket at husmorskolen var like viktig som det å ha fagskoler for håndverkere: «Praktiske fagskoler for forskjellige haandverk er i de senere år opprettet med bidrag fra stat og kommune, og man mener at praktisk anlagte husmorskoler, som har til hensigt at gjøre kvinderne skikket for deres vigtigste opgave i samfundet: at bli dygtige husmødre, har mindst like stor berettigelse.»

Allerede i 1913 sendte Arbeiderpartiets kvinneforbund inn forslag til kommunen om å opprette en kommunal fagskole i matstell og huslig økonomi for unge piker som var ferdige med folkeskolen. Fernanda Nissen fra Arbeiderpartiets kvinneforbund hadde som kampsak at skolene måtte ta over opplæringen i matstell, barnestell og hygiene.

Les også: Kampen for sjølbestemmelsen

Mangel på kunnskap i hjemmet var for kvinneforbundet en samfunnsfare:

«Da kvinderne her i Norge – som overalt i verden – mer og mer drages bort fra hjemmene og ind i industrielle virksomheter, kan ikke døtrene nu som før lære husstell av sine mødre. Disse er ute i lønsarbeide og hjemmet maa leve på tilfældigheter og delikatessehandler, altsaa uten økonomisk plan og orden. Hvor meget man end kan beklage dette forhold, saa er det imidlertid en kjendsgjerning … at vi her stod likeoverfor en virkelig samfundsfare – for ingen forbedringer i ydre forhold hjælper, hvis kvinderne ikke længere er istand til at utnytte pengene og skape hygge om seg. Kvindernes medfødte naturlige lyst til at stelle med hus og barn vil svinde sammen med deres svindende dygtighet …»

3. september 1917 ble den første skolen høytidelig åpnet av Fernanda Nissen, skolens første formann. Undervisningen foregikk i leide lokaler i Fayes gate på Lindern. Skolen ble organisert etter statens retningslinjer for husmorskoler bestemt på Stortinget i 1908, og fikk derfor statsbidrag til driften.

Skolen hadde et vårkurs og et høstkurs med plass til 24 jenter hvert semester. Undervisningen varte fra klokka 9.30 til 16.30. Elevene betalte fem kroner i måneden for undervisning i matstell, baking, sylting, husstell og husholdningsregnskap, vask, rulling og stryking av tøy, håndarbeid og vedlikehold av tøy som lapping, stopping og bruk av symaskin. Undervisning i barnestell ble gitt på et barnehjem like ved. Arbeidsdrakta var kort bomullskjole med halvlange ermer, stort hvitt kjøkkenforkle og hodetørkle. På skolen fikk elevene strieforkle, fritt skolemateriell og tre måltider om dagen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tanken var at jenter fra arbeider- og middelklassen skulle få opplæring i mat- og husstell tilpasset deres økonomi. Målet var færre «ubehjelpelige unge husmødre». Skolen fikk stadig flere søkere, og behovet for mer plass gjorde at skolen fra sommeren 1930 flyttet inn i den gamle folkeskolen på Grønland i Borggata 2b. I den gamle teglverksbygningen fra 1868 var det plass til 72 elever per kurs, til sammen 144 elever hvert år. Der ble det opprettet en egen barnepleieavdeling – spedbarnshjemmet – hvor skolens elever fikk undervisning i barnepleie på barn som bodde her. Senere ble det kritisert at dette ble urolig for barna.

Det ble undervist i matstell, rengjøring, vask og stryking, hånd-arbeid, spedbarnsstell, kost- og helselære, kjemi, husholdningsregnskap, elektrisitetslære med skifting av lameller og sikringer på pensum, og sykestell i hjemmet. Det ble nå lagt mer vekt på teori enn før.

Fra 1947 ble skolepengene opphevet. Oslo kommunale husmorskole drev spedbarnhjemet fram til 1972. I 1972 endret skolen navn til Oslo fagskole i husstell, og ble senere omdøpt til Fernanda Nissen videregående skole, med tilbud om helse- og sosialfag fram til 1991. I dag holder fagbevegelsens forskningsstiftelse Fafo til i Borggata 2b, lett gjemt bak Grønland kirke.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv