Høyblokka krymper når det nye regjeringskvartalet reiser seg

Toppetasjene på Høyblokka rives og med det er byggingen av det nye regjeringskvartalet i gang, nesten ti år etter terrorangrepet.

Av Gunnhild Hokholt Bjerve

På innsiden ligger gamle kabler og takplater i hauger, og nedenfor sees krateret av betong og armeringsjern der Y-blokka en gang lå. Det begynner å bli lenge siden norske statsministre kunne ta imot utenlandske gjester og vise fram den storslåtte utsikten over Oslo fra toppetasjen på Høyblokka.

Denne uka startet arbeidet med å rehabilitere bygget, som ble rammet av terrorbomben 22. juli 2011. Det markerer starten på gjenreisingen av regjeringskvartalet.

– Det blir et krevende prosjekt, men jeg gleder meg. Jeg syns det er spennende å være med på arbeidet med et sånt signalbygg, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg til NTB.

Første skritt er å fjerne de to øverste etasjene på Høyblokka. Disse ble bygd på slutten av 1980-tallet, og det er bestemt at bygget skal tilbake til sin opprinnelige høyde fra 1958: 15 etasjer fordelt på 48 meter.

I løpet av de neste månedene vil Oslo-folk kunne se de to etasjene forsvinne, før hele bygget dekkes av stillas og et midlertidig tak. I 2024 skal blokka stå ferdig og Justis- og beredskapsdepartementet flytte inn.

Saken fortsetter under bildet.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg viste fram utsikten fra kontoret sitt i Høyblokka til tidligere president Barack Obama da han var i Oslo for å ta imot Nobels fredspris i desember 2009. Halvannet år senere ble regjeringskvartalet rammet av en bombe. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Les også: – Her kan Høyre bli en pådriver for tidenes pengesluk i offentlig forvaltning

Teak og betong

Det er Statsbygg som har ansvaret for byggeprosjektet, mens Skanska er entreprenør. Nå skal de gjøre den over 60 år gamle Høyblokka om til et moderne kontorbygg i tråd med tegningene fra Team Urbis. Fasade og sandblåste betongkunstverk, blant annet av Carl Nesjar og Pablo Picasso, skal tas vare på.

Det samme skal gamle vinduer av teak – så langt det lar seg gjøre.

– Målet er å bevare det opprinnelige fasadeuttrykket, sier Spannagel.

Dersom det ikke er nok teak har Statsbygg og Riksantikvaren avtalt at det er fasaden ut mot Akersgata som skal prioriteres.

Blant utfordringene blir å få plass til lufting og isolasjon etter dagens standarder, samtidig som man bevarer det opprinnelige uttrykket i Erling Viksjøs arkitektur, forteller Spannagel.

– Det blir en balansegang mellom vernekrav og modernisering, sier han.

På toppen av bygget skal takpaviljongen, som opprinnelig var en del av bygget, gjenreises.

Kommentar: Regjeringens nye og dyre kontorer

22. juli-senteret

Høyblokka har vært norske statsministeres høyborg siden 1958, men det ble det brått slutt på med terroren 2011. Etter mye fram og tilbake ble det i 2019 bestemt at statsministeren ikke får komme tilbake til den storslåtte utsikten over Oslo.

Det er besluttet at 22. juli-senteret skal ligge i bygget, og da kan ikke Statsministerens kontor (SMK) også holde til der, ifølge regjeringen.

Justisdepartementet skal i stedet flytte inn i den restaurerte blokka, mens SMK vil få nye lokaler i den nye D-blokka, sammen med Utenriksdepartementet.

Planen er at alle departementene, utenom Forsvarsdepartementet, skal flytte inn i regjeringskvartalet innen 2029.

 

 

Kostbart

1,3 milliarder kroner er satt av i budsjettet for i år for å starte byggearbeidene i regjeringskvartalet. Første byggetrinn skal etter planen pågå fram til 2025 og har en kostnadsramme å 20,5 milliarder kroner. I tillegg til rehabilitering av Høyblokka vil det i dette trinnet bygges to andre blokker (A og D). Dessuten gjøres det omfattende arbeider under bakken.

De to neste byggetrinnene omfatter ytterligere tre blokker, men det er ikke beregnet hvor mye det vil koste, og Stortinget må vedta de neste byggetrinnene før de kommer i gang.

En ekstern kvalitetssikring anslår at den forventede kostnaden for hele prosjektet blir 24,1 milliarder kroner. Men under budsjettbehandlingen i fjor høst var en samlet opposisjon kritisk til de høye kostnadene. Arbeiderpartiet ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kostnadene kunne kuttes.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.