Nyheter

Hospitalet for byens viktigste

Som navnet antyder, var hesten den viktigste pasienten på Oslos dyrehospital Cheval.

Bilde 1 av 4

Av Johanne Bergkvist

Byens dyrehospital er nevnt i Rudolf Nilsens dikt «Kjærlighet» fra 1926:

«En hund kan være mager

og haleløs og fager

og gammel, mett av dager

og halt og blind og skral,

ja, næsten ganske lam,

og tam og from som bispen...

Allikevel flyr tispen

med hvese hvin og gispen

og logrer efter ham på veien til Cheval».

(Rudolf Nilsen, På Gjensyn 1926)

Rudolf Nilsen skrev kampdikt for arbeiderklassen, men også lavmælte dikt med en sterk kjærlighet til storbyen Oslo. Diktet «Kjærlighet» er også tonesatt og sunget av Lillebjørn Nilsen på plata «På stengrunn» fra 1973.

Cheval dyrehospital var Kristianias største i første del av 1900-tallet. Det lå i Holmens gate 6 i Pipervika mellom Vestbanen og bygget til det daværende Cirkus Verdensteater som lå i det som i dag er krysset Klingenberggata/Olavs Vs gate ved Klingenberg kino.

Hospitalets navn er fransk for hest, den viktigste pasienten på dette hospitalet. Mange løshunder endte også sine dager her, brakt hit av politiet. Vegg i vegg lå Vika politistasjon, kjent for sin løsgjengerarrest i et av byens fattige områder. Diktet om kjærligheten mellom noen av byens løse hunder, kan også leses som Rudolf Nilsens skråblikk på livet blant byens utslåtte. Kanskje halt og blind og skral, men kjærligheten diskriminerer ikke.

Dyrehospitalet sto ferdig i 1900 med tre etasjer. Det var ut fra sin tid et moderne bygg med sju vannklosetter, internt telefonanlegg og linoleumsbelegg på gulvene. Bygget ble oppført av stadsbylege Adolf Jacobsen, men han gikk konkurs og bankene solgte dyrehospitalet videre til dyrlegene C. H. Haakenstad, T. J. Torgersen og A. Bech-Hansen som drev dette som et aksjeselskap (Oslo dyrlægeselskap 1899-1999).

Dyrlegene reklamerte for allmenn dyrlegepraksis, operasjoner, oppstalling av hester og hunder, skosmie og hundebad. I første etasje var det kontorer, operasjonsrom, tre avlukker, to hestestaller med plass til til sammen 11 hester, en hundestall og en «automobilgarage».

I andre etasje lå selve hundeklinikken over syv rom, dessuten en todelt stall med plass til 34 hester, ett fôrrom, ett selekammer, en leilighet og ett vaktværelse. I tredje etasje lå nok en stall, med plass til enda 31 hester. Her lå en leilighet til og to enkle værelser med kjøkken. En hånddreven heis løftet kjøretøyene opp i andre og tredje etasje hvor de ulike stallene var (Oslo byarkiv).

Dyrehospitalet var en viktig institusjon så lenge transporten i byen var avhengig av hest. Kontrollen av dyr var omfattende. Stadsdyrlegene kontrollerte dyr med tanke på næringsmiddel- og veterinærhygiene, mens politidyrlegen registrerte smittsomme sykdommer blant hester og andre dyr.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hunder hadde også vært lenge i bybildet, på Akershus festning, blant de militære, på løkkeeiendommene i byens utkant og ikke minst i byens gater der de tuslet rundt på jakt etter en godbit. Hundehold i byen ble skattlagt så høyt at mange arbeidere hadde problemer med å betale for dyra sine. Ønsket var å begrense hundehold av frykt for hundegalskap. Likevel var det et stort problem med løshunder, og tidlig på 1900-tallet ble politivedtektene strammet inn og det ble innført båndtvang i hele byen.

Parkvesenet mente politiet ikke klarte å håndheve forbudet, noe de mente skyldtes at antallet hunder var blitt så stort at situasjonen var i ferd med å komme ut av kontroll: «I 1924 var ikke mindre enn 5960 anmeldte hunde i vår by. Legges så dertil det stadige besøk av utenbys hunde, særlig i parringstiden, og samtidig erindres det frittløp hundene nu engang har, er det lett forståelig at plagen blir stor og generende og kostbar, og at man i andre byer av Oslos størrelse aldrig ser så mange herreløse hunde streife omkring som netopp her tross vedtekter og mulkter».

Cheval ble ekspropriert av Oslo kommune så tidlig som i 1930 i forbindelse med rådhusreguleringen, men driften fortsatte i flere år. Huset ble likevel ikke revet før i 1956, etter at Rådhuset var innviet. Det ble da gjort plass til moderne kontor- og næringsbygg. Tiden da man kunne kjøpe en fin hund på Cheval var forbi.

Les også: «Jeg er visst kommet på feil klode!»

Mer fra Dagsavisen