Hockeyen fra vest til øst

I morgen kveld slukkes lysene på Jordal Amfi, arenaen som ansees som innehaver av verdensrekorden i etterbruk av verdens olympiske arenaer.

– Jeg velger bort Idrettsgallaen for å være med på dette, sier Børre Rognlien til Dagsavisen.

Les også: Da jeg scoret på Jordal Amfi

Bieeffekt av OL-søknaden

Som både tidligere generalsekretær og leder av Oslo idrettskrets og sjef for ishockey-VM i 1999, og NIF-lederen som ville ha Oslo-OL i 2022, har han hatt mange opplvelser med Jordal Amfi.

Og at et nytt amfi nå faktisk kommer, er om ikke annet en bieffekt av OL-søknaden som ble stoppet i Høyres stortingsgruppe.

Les også: Vålerenga-veteranene tok farvel med Jordal Amfi

Hockey på Frogner

Politisk strid var det også da Jordal Amfi ble født som OL-arena i 1952. Det var første kunstfrosne isflate i Norden. Det var det dyreste anlegget som ble bygget til OL i Oslo.

Men før den ble reist, var det en hard politisk dragkamp. For ishockey rett etter krigen var en vestkantsport. Og hockeyfolket ville ha OL-hockeyen tilknyttet Frogner stadion.

At det ikke ble slik, kan vi takke Rolf Hofmo for. Ap-politikeren, som nylig har fått sin biografi signert Arne Kvalheim, sørget for at østkanten fikk sin OL-arena.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Fra Kampen

Rolf Hofmo var fra Kampen, han var sjef for OL-planleggingen og han syntes den planlagte isflata på Frogner var for puslete.

Han plukket seg ut en nedlagt teglverkstomt på Jordal, et naturlig amfi som kunne brukes av flere idretter.

Noen slumaktige boliger måtte fjernes og det skapte støy.

Aftenpostens redaktør Peder Chr. Andersen ga ikke opp kampen for Frogner og havnet i verbal krig med sin «fiende» Hofmo.

Men Jordal ble valgt, kunstis ble så dyrt at taket måtte droppes, men arenaen sto klar i 1951 med plass til 9.000 tilskuere.

– Mye kunne sett annerledes ut i Oslo hvis politiske vedtak hadde endt annerledes. Men Jordal har vært et vekstsenter for hele norsk ishockley, sier Børre Rognlien, som selv bor på Bøler.

– Jeg var på Joral første gang da Sonja Henie hadde oppvisning der i 1953, året etter OL. Jeg var åtte år og sto fascinert og så på showet i kaldt vær og stummende mørke, sier han.

Boksegallaer

Taket på Jordal kom på plass først i 1971. Siden har arenaen vært gjenstand for en rekke politiske runder om oppussing.

Det største løftet kom foran A-VM i ishockey i 1999 da innledenede kamper ble spilt på Jordal, med semifinaler og finale i OL-anleggene på Lillehammer.

– Siden har det vel ikke vært is i Haakons hall på Lillehammer. Det sier litt om byers størrelse og evne til etterbruk etter OL, sier Rognlien i dag.

For Jordal ble ikke bare et senter for ishockey, selv om det har vært navet i virksomheten.

Rockekonsertene på 50-tallet, proffboksing med Svein Erik «Spiker'n» Paulsens EM-tittel i 1974, til og med VM i innebandy har det vært her.

Aperopet: Jordal var best i Norden

Et siste høydepunkt

Lørdagens kamp mellom Vålerenga og Frisk Asker blir den siste toppkampen. Deretter kun et par breddekamper før riving starter.

– Det er vel over 20 år siden vi hadde politikere på befaring og fikk se rottene i kjeller'n første gang. Jordal har levd langt på overtid. Da var det fantastisk at landslaget fikk sin fest da de slo Frankrike i OL-kvalifiseringen med Matz Zuccarello på laget i fjor høst. Det ble også ett av mine mange høydepunkter på denne arenaen, sier Børre Rognlien.

Veien videre

For dagens VIF-trener Roy Johansen handler Jordal om ishockey. Om hvordan Vålerenga vokste som klubb og skapte spillere som siden gikk til andre klubber.

Dagens suksess både i Stavanger og Hamar og på Lørenskog kan i stor grad tilskrives tidligere VIF-spillere. Det viste bare lagoppstillingen i torsdagens showkamp på Jordal mellom VIF og Storhamar.

Kommentar: Nye Jordal: En gavepakke eller fiasko? (Reidar Sollie)

Tegnet i konsentrasjonsleir

Det var Rolf Hofmos arkitekt-kompis Frode Rinnan som tegnet OL-arenaen på Jordal. Ifølge Arne Kvalheims bok startet tegnearbeidet mens Rinnan satt i konsentrasjonsleir i Sachsenhausen.

Prislapppen ble 4,4 millioner kroner i et Oslo som var midt i gjenreisningen etter krigen.

Men idrettsanlegg hadde man råd til.

Nye Jordal Amfi kommer på samme sted og skal være ferdig i 2018. Prislapp: 553 millioner kroner pluss moms.

Les også: Krangler om ny skatehall