Nyheter

Her takker han nasjonen for hans beste dag

KOMMENTAR: Emil Hegle Svendsen ut på siste etappe med en ledelse alle forventer han skal holde. Men han visste at en bom kunne ødelegge alt. Konge og statsminister sto på ærestribunen. Kollen var utsolgt. Hvordan tenker man da?

Bilde 1 av 2

Det var lenge tvil om hvordan laget skulle komponeres. Det har vært tvil i hele vinter om hvem som skulle gå sisteetappen. Emil Hegle Svendsen fikk en skrekkopplevelse da han sprakk på sisteetappen i Sotsji da Norge hadde OL-gullet langt ned i børsa. Det er to år siden. Nå hadde han vist svakhetstegn på 20 kilometeren. Kunne vi stole på ham?

Ole Einar Bjørndalen startet og gjorde jobben like solid som han har gjort de siste 20 årene. Han skulle holde Norge i medaljekampen. Tarjei Bø fosset ut på anereetappen og gikk fortest av alle. Men også hans jobb var å holde kontrollen på tyskere, russere og franskmenn. Johannes Thingnes Bø avgjorde i praksis stafetten for Norge. Stang inn på ett skudd og en formidabel stående serie. Han skapte forspranget Emil Hegle Svendsen måtte ha. Ville Emil i Holmenkollen klare det?

Under de første etappene satt Hegle Svendsen i smørebua og fulgte dramaet. Jubelbrølene økte for hvert skudd som ble avfyrt foran konge og fedreland. Han hadde følt seg rolig fra morgenen av. Han hadde sagt ja til siste etappen fordi han følte seg klar til den. Nå kjente han at presset økte. For hvert treff lagkameratene fikk, økte presset på han selv. Han visste at skiskytter-ekspertisen funderte rundt spørsmålene: Er han i bra nok langrennsform? Tåler han presset på siste skyting hvis han opplever ett bomskudd?

Hans første liggende skyting gikk strålende. Han seilte inn på standplass helt alene. Ingenting forstyrret ham. Han fikk ned de fem blinkene i kontrollert tempo. Men heller ikke mer. Tyske Simon Schempp skjøt raskere og knappet inn på forspranget. En tidligere Super-Svendsen ville taklet dette lett. Men nå?

Siste stående skyting. Gullkampen skal avgjøres. Emil treffer. Og treffer. Og treffer. Og bommer!! Hva nå? Kunstpause. Tar han seg inn? Det blir brått helt stille rundt ham. Tyskeren står plutselig ved siden av ham. Emil vet at han må bruke ett ekstraskudd. Han treffer på siste. Ekstraskuddet gjenstår. Bom betyr antagelig at gullet ryker. Men han treffer på sitt livs viktigste skudd i karrieren, lørdag 12. mars 2016, i Holmenkollen, Oslo, Norge. Men ikke EU.

Tyskeren må også bruke et ekstraskudd og det redder kanskje dagen. Men ikke sikkert. Avstanden er ti sekunder etter skyting. I mange sammenheng er det ingenting. For en løper med dårlige ski og tvilende form, er det grusomt.  Men  Emil Hegle Svendsen tenker ikke slik nå. Dagen er servert. Skytejobben er gjort. Han kan ikke tape her og nå. Emil viser styrke i sporet. Under et publikumstrykk han aldri har opplevd før klarer han å konsentrere seg om å gli på skiene. Han øker avstanden bakover. Når han runder den gamle Gratishaugen får han se avstanden bakover på en plakat. For det nytter ikke å rope beskjeder til ham.

Bare æresrunden gjenstår. Over Holmenkollveien, ned foran den ene langsiden mot standplass. Opp den siste kneika bak skivene. Der skjønner han det. Når han runder kulen ned til oppløpet vet han det. Han er forberedt på sitt livs største øyeblikk på en idrettsarena. Konge og statsminister, folk og fe tar i mot ham. "Livet gikk i revy", fortalte han selv etterpå. Det er til å fatte.

I det han passerer målstreken kommer trauste Ole Einar Bjørndalen og de pussige Bø-brødrene stormende. Ole Einar Bjørndalen ser sitt 20. VM-gull komme mot han. Han jubler som et guttunge. De er i mål. Det store siktepunktet, å vinne VM-stafetten i 2016 på hjemmebane er fullført. De gjør det dagen etter at jentene gjorde det samme. En slik dobbeltseier har Norge bare tatt en gang før, for tre år siden. Det redder hele VM på hjemmebane. Oslo 2016 har fått sitt godkjent-stempel.

Det er ikke mange forunt å få gå i et VM på hjemmebane. De som gjør det, opplever det en gang. Unntaket er Ole Einar Bjørndalen. Han gjør et bedre VM i 2016 enn han gjorde her i 2000. Han står med en gull og to sølv når en øvelse gjenstår.

Men gullmedaljen kom fordi Emil Hegle Svendsen tålte presset. Fordi han klarte å bære hele nasjonen på ryggen, slik som så mange skeptikere ikke trodde han ville klare. Lørdag kveld ble han takket på Universitetsplassen av tidenes best besøkte seiersseremoni i skiskyting. Emil Hegle Svendsen takket tilbake: - Dere har hjulpet meg slik at dette ble den største dagen i min skiskytterkarriere, sa han. Søndag går han fellesstarten i Holmenkollen. Uten press.

Mer fra Dagsavisen