– Kan vi ikke dra på ferie til krisesenteret snart? Mange barn opplever at de endelig får en pause fra den voldelige hverdagen de har levd i. Mor og barn er anonymisert av hensyn til sin egen sikkerhet.

Her lever mor og barn i skjul fra far

300 barn bor på Oslo Krise­senter i løpet av et år. Nå får de ende­­lig et fullverdig aktivitetstilbud på dagtid.

 

En anonym ringeklokka på utsiden. Inn to låste dører og opp en trapp. I løpet av et år bor det 350 kvinner på Oslo Krisesenter. 300 barn. Av disse er 60 prosent under skolealder. Alle er enten direkte berørt eller vitne til vold. Nesten alltid av far.

– De observerer konstant og lager strategier. Når skjer neste voldshandling? Hva kan jeg gjøre for å unngå at jeg selv eller mor blir slått? Å leve i vold går utover hjernens utvikling, sier Inger Lise W. Larsen, daglig leder ved krisesenteret.

90 prosent av de som bor her har minoritetsbakgrunn, og de fleste av barna har aldri hatt et barnehagetilbud.

– De trenger å styrke språket, selvfølelsen og selvutvikling, og ikke minst ha sosial omgang med andre barn, sier Larsen.

Les også: Barnehjernen kan skades 
for livet

Få orden på livet

På krisesenteret har de egne ansatte som hjelper barna med å bearbeide traumene for volden de har blitt utsatt for. Barna i skolealder har lovpålagt undervisning ved senteret, men et aktivitetstilbud for de minste barna har manglet.

– Når mødrene kommer hit er de i akutt krise. De bruker mesteparten av tiden sin på å få orden på livet sitt. Det er mye kaos på innsiden som skal bearbeides, men også mange praktiske ting som skal også ordnes. De må kanskje til lege, i politiavhør, møter med barnevernet og Nav, forteller Larsen.

– Hvor er barna da?

– De må være med. Hvis vi er heldige har vi noen frivillige til å passe dem.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Styrke relasjonen

– Da jeg hørte at krisesenteret hadde slitt i lang tid med å skaffe penger til et sånt tilbud, tenkte jeg at dette måtte vi kunne fikse, sier byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Inger Lise W. Larsen har kjempet for de minste barna siden 2007. Nesten ti år har det tatt før hun fikk et gjennomslag. I byrådets budsjettforslag for 2017 er det nå satt av 1,2 millioner kroner til å styrke tilbudet for de voldsutsatte barna under skolealder. Det betyr to fulltidsstillinger, som igjen betyr at de kan jobbe med å få frem og styrke en normalutvikling av barna.

– I tillegg jobber vi med noe som er vel så viktig; gode opplevelser for mor og barn sammen som styrker relasjonen. Vi må gi mor tilbake foreldreautoriteten som ofte er ødelagt gjennom voldsopplevelser, samtidig som vi lærer mor metoder for samhandling og grensesetting med barna for å øke mestring og unngå vold i oppdragelsen etter utflytting.

Drømmer

På det store lekerommet med frostede glass henger barnetegninger på veggene. På et ønsketre har ei jente skrevet inn hva hun drømmer om. Sminke. Være kul. Gjøre yoga. En leilighet med tre rom og kjøkken. Barnelege. På den ene greina: Være med mamma hele livet.

– Å få dette tilbudet betyr veldig mye for barna som bor her, sier Larsen. Å være på krisesenter forbinder mange med en vond og vanskelig tid, men det er også et fristed.

– De kommer unna volden, de slipper ansvar for mor, og de får lov til å være barn gjennom et tilrettelagt pedagogisk tilbud.

Les også: Psykolog fikk tagget ned huset