Her får lærerne det som de vil

Dagsavisen fortalte tidligere i november om ansatte på nye Mortensrud og Refstad skole. Her blir lærernes arbeidsrom desentralisert, det vil si lagt der hvor hver enkelt klasse har sine klasserom.

Liker dårlig

Det liker en del av lærerne dårlig. De vil være med å påvirke sin daglige arbeidsplass.

Men Utdanningsetaten, Undervisningsbygg og byrådet stiller seg bak SKOK (standard kravspesifikasjon for Oslo kommune), som i detalj beskriver alt fra farge på flisene til størrelsen på høvelbenkene på sløyden.

Og ikke minst lærernes arbeidsplasser.

Slik står det i SKOK-en om dette:

«Plasseres desentralisert i hjemmeområdet, men skjermet fra Aktivitetsskolen».

​– Vi er med på brukermøter med Utdanningsetaten og Undervisningsbygg, men vår oppfatning er at de ikke lytter til våre innspill. Vi mener at hvor våre arbeidsplasser skal plasseres er bestemt på forhånd. Svaret vi får når vi kommer med innspill, er «SKOK-en bestemmer», sier hovedverneombud på Mortensrud skole, Ole Westerås til Dagsavisen.

Les også: Oslo-skolebygg: – Vi er opptatt av å lytte til lærerne

Slik er nye Fjellhamar skole tenkt. Perspektivet er fra torget som skal ligge mellom skolebygget (til høyre), idrettsbygget (rett fram) og boliger som er planlagt på vestsiden av skolebygget. Illustrasjon: Arkitektkontoret GASA AS/Brick

Påvirker

I 2023 skal nye Fjellhamar skole stå klar til å ta imot 1.176 elever på det meste. I tillegg bygges en base med plass til ca. 20 elever med nedsatt funksjonsevne Skolen blir på rundt 17.500 kvadratmeter, noe som gjør skolen til Norges største barneskole både i antall elever og størrelse.

På nye Fjellhamar skole er lærere og ansatte sterkt delaktig i utformingen av skolen, og sin egen arbeidshverdag. Fra venstre rektor Marianne Egeberg Kolobekken, lærer og hovedverneombud Elisabeth Ramstad Larsen, skolesjef Camilla Sandstrøm Mathiassen og prosjektleder Steen Blach Sørensen.

Skolen skal stå klar i 2023, 100 år etter at det første bygget på eksisterende skole ble oppført.

I tillegg blir det bygget et idrettsbygg med to flerbrukshaller og svømmeanlegg. Flerbrukshallene skal brukes av skolen i undervisningen og av den lokale håndballklubben, Fjellhammer IL, etter skoletid. Hallen kan også brukes som kamparena for elitehåndball. Svømmehallen skal ha to basseng, ett konkurransebasseng med åtte baner og ett basseng med hev/senk-gulv for opplæring.

– I dag har vi en lite funksjonell skole og tidsriktig skole, hvor det eldste bygget er fra 1923.  Det er dårlige arbeidsforhold for lærerne, og skolen er ikke bygget for å ta imot den veksten kommunen opplever, sier rektor Marianne Egeberg Kolobekken til Dagsavisen.

På tegnebrettet

Kommunestyret besluttet bygging av ny barneskole på Icopaljordet på Fjellhamar i 2016. Foreløpig er skolen på tegnebrettet, men går alt etter planen overtar de den nye tomten, som ligger et kort friminutt fra den gamle, i juni neste år.  Det første som skal gjøres er å bygge undergang under jernbanen.

Les også: Skolene bygges for hvem, sa du?

– En stor fordel for oss og elevene er at ny skole skal stå klar før vi flytter ut av denne, sier rektoren.

Helt fra arbeidet med romprogrammet startet, har lærerne og ansatte tatt del i prosessen. Og får være med å utforme sin egen arbeidsplass.

– Vi har våre retninglinjer, og prinsipper som er fastsatt kommunalt og politisk. Men er nok ikke så detaljstyrt som i Oslo. Vi har brukt erfaringer både fra nye skoler i Lørenskog og i Oslo og andre kommuner  Så det er alltid rom for å finne bedre løsninger, sier skolesjef i Lørenskog kommune, Camilla Sandstrøm Mathiassen til Dagsavisen.

Lærer og hovedverneombud ved skolen, Elisabeth Ramstad Larsen sier at alle ansatte, fra lærere til ledelse vil at arbeidsrommene skal være sentralisert i skole, og i tilknytning til ledelsen.

–  Helt fra starten av var vi klare på at vi ønsket sentraliserte arbeidsrom. Og vi har blitt hørt. Vi har fått være med hele veien fra de første tegningene ble lagd, sier Ramstad Larsen til Dagsavisen.

– For oss var det viktig å kunne samarbeide i team og på tvers av team. Det var viktig å ha nærhet til hverandre og til ledelsen, og ha et naturlig sted å møtes i arbeidshverdagen. Nå blir det en kombinasjon av å kunne få jobbe i ro, og  til å ha et samarbeid med andre, sier hun.

– For meg som rektor er det viktig med nærhet til de ansatte. Noe vi har vært klare på hele tiden. Vi blir en stor skole, og jeg kan ikke løpe rundt for å få tak i de ansatte, sier rektor Marianne Egeberg Kolobekken.

Mer åpenhet

Prosjektleder Steen Blach Sørensen har vært prosjektleder blant annet ved nye Fyrstikkalléen skole (8-13 skole) i Oslo, og han mener den største forskjellen mellom Oslo og Lørenskog er åpenhet.

– I Oslo legger SKOK-en sterke føringer, og frihetsgraden for å avvike er redusert. I Lørenskog har vi hatt dialog og medvirkning med brukerne hele veien, og vi har sammen funnet gode og funksjonelle løsninger, sier han til Dagsavisen.

– Tidlig i prosessen organiserte vi oss med spisskompetanse på å utarbeide romprogram for skoler, som har jobbet med arkitektene og kjernegruppene hele veien. Jeg har opplevd prosessen som effektiv og veldig smidig, sier han.

Den endelige detaljreguleringsplan for skoleprosjektet behandles av kommunestyret i januar 2020.