«Helvetes forgård» blir galleri for bachelorstudenter

Ila pensjonat ved Alexander Kiellands plass i Oslo har en lang og broket historie. Utenfra ser det fem etasjers huset nokså fasjonabelt ut, og da det åpnet i 1921 var det ment som bolig for ubemidlede, enslige kvinner.

Under krigen flyttet nazistene inn, og senere har det vært både flyktningmottak og krisesenter, og lenge var det Oslos mest omstridte rusinstitusjon. Men siden desember 2018 har bygd blitt benyttet midlertidig som atelier for kunstnere og Kunsthøyskolens studenter. Og nå viser nå avgangsstudentene sine verk nettopp her, i pensjonatet som er blitt til et midlertidig galleri.

Les også: Tang og tare, kloning av organer, krystaller og salt: Nordiske kunstnere viser oss framtida (+)

Fantastisk mulighet

Utstillingen varer fram til 29. mai og byr på en fin anledning for publikum å komme på innsiden av et bygg de kanskje bare har sett utenfra.

– Det har vært fantastisk å ha denne muligheten der elever har kunnet få anledning til å jobbe side om side med profesjonelle kunstnere, sier kunstner Ebba Moi, som har kuratert utstillingen.

Saken fortsetter under bildet. 

Rina Mariann Hansen diskuterer bachelorutstillingen til Khio-studentene med kurator Ebba Moi. Foto: Sissel Hoffengh

Stort sett har avgangsutstillingene vært holdt i kunsthøyskolens egne lokaler, men studentene har ønsket å komme ut og vise sine arbeider andre steder.

– Så vi har lett aktivt etter andre steder, men siden jeg selv har atelier her og hørte at Kulturetaten har ambisjoner om å benytte denne typen lokaler til utstillingsvirksomhet så fant vi ut at vi faktisk kunne ha utstillingen her, sier Ebba Moi.

Les også: Stein Erik Hagens lysende kjempetre har funnet et hjem i Oslo (+) 

«Helvetes forgård»

Utstillingen varer helt fram til 29. mai, og besøkende kan forvente seg mange forskjellige kunstuttrykk, fra installasjoner, video, lys, performance, maleri, skulptur og tegninger samt en rekke eventer som blant annet yogatimer og historiefortelling.

Saken fortsetter under bildet. 

Skulpturer av Matias Kiil. Foto: Sissel Hoffengh 

Da Ila fungerte som rusinstitusjon gikk stedet blant de mest utsatte brukerne under klengenavnet «helvetes forgård» og det sitter mange vonde minner og lidelse i veggene.

– Blir det et annerledes møte mellom kunsten og folket når verkene vises utenfor den vante rammen av et tradisjonelt galleri?

– Ja, det er noe jeg er veldig opptatt av og selv også jobber med som kunstner. Ved å vise at den er ikke bare avhengig av en white cube, eller et fint galleri kan vi gjøre kunsten mer tilgjengelig. Det er nyttig for studentene å se at de kan skape sine egne rom, finne egne lokaler og være mer selvorganiserte på det området. Å se at kunsten kan ligge ett sted midt imellom det kommersielle og fine, og det mest folkelige tror jeg er bra både for kunstnerne og publikum, sier Ebba Moi.

Les også: 3,2 meter høy E.T.-skulptur til Oslo

Byrådets kunstplan

Å sørge for gode vilkår for produksjon og visning av kunst, er ifølge Rina Mariann Hansen en overordnet kulturpolitisk ambisjon. Tidligere denne måneden presenterte Kulturetaten rapporten «Oslos kulturelle infrastruktur» laget på bestilling fra byrådet, en kartlegging av produksjons- og visningslokaler for visuell kunst, scenekunst og musikk. Hensikten er å se nærmere på hvilke lokaler som står tomme, men som egner seg til midlertidig bruk av kunstnere.

Saken fortsetter under bildet. 

Byråd Rina Mariann Hansen på utstillingen til KHiO-studentene på Ila pensjonat. Foto: Sissel Hoffengh

– Dette er noe jeg også har vært veldig opptatt av, at dette blir en del av lokalmiljøet og en del av byen og at huset lever. Det har vært nok av omme bygg i Oslo kommunes historie som bare er blitt stengt av og ikke brukt til noe, så en endring der er viktig men dad er det også viktig at det skjer noe der som folk ser og kan ha glede eller nytte av, sier byråd Rina Mariann Hansen

– Og at vi kan invitere inn til huset, så folk kan komme inn og se og oppleve bygg de kanskje bare har sett fra utsiden, sier Ebba Moi.